Utsikter til høy lønn havner først på femteplass over årsakene til at studenter har valgt ingeniørutdanningen. (Bilde: Colourbox)

NITOS STUDENTUNDERSØKELSE 2013

Derfor vil de bli ingeniører

Høy lønn ikke viktigst.

Nito har spurt deres studentmedlemmer om hvorfor de valgte å begynne på ingeniør- eller teknologistudiet.

Utsikter til lønn kommer bare på en femteplass over de hyppigste årsakene. Karrieremuligheter og faglig interesse er langt viktigere for studentene, ifølge undersøkelsen.

Undersøkelsen er sendt til alle studentmedlemmene i Nito, og er besvart av 1819 personer.

Årsakene

Derfor valgte de ingeniørstudiet:

  • «Gode karrieremuligheter» (61,5 prosent)
  • «Var spesielt interessert i fagområdet» (61,5 prosent)
  • «Varierte arbeidsoppgaver» (55,9 prosent)
  • «Lett å få jobb som ingeniør/teknolog» (53 prosent)
  • «Godt betalte jobber» (48,4 prosent)
  • «Gode faglige utviklingsmuligheter» (47,8 prosent)
  • «Jeg kunne gjøre nytte for meg i samfunnet (34,1 prosent)

(Respondentene kunne svare på mer enn et svaralternativ)

Les også: Så mye tjener norske oljearbeidere

Vil være nyttige

Lasse Bjerke, leder for Nitos studentorganisasjon, er glad for at utsiktene til høy lønn ikke får mer enn femteplass på svarlisten over hvorfor studenter velger å begynne på ingeniørstudiet.

– Vi liker å se at faglig interesse og karrieremuligheter får flere svar enn høy lønn, sier han.

– I år svarer 34 prosent for at de valgte å bli ingeniør for å gjøre nytte for seg i samfunnet, i fjor svarte 29 prosent det samme. Det er en positiv utvikling at andelen som svarer dette øker, sier Bjerke.

TU har tidligere omtalt en svensk studie som viser at Ingeniørene er de minst empatiske enn studenter på andre programmer.

Bjerke mener funnene i studentundersøkelsen viser at ingeniørstudenter i stor grad bryr seg om samfunnet og at det går mot funnene i den svenske undersøkelsen.

Les også: Derfor øker siviløkonomene lønnen mer enn sivilingeniørene

Problemløsere

Han mener det tidligere har vært underkommunisert at ingeniører er til nytte for samfunnet.

– Et ønske om å hjelpe andre eller forbedre samfunnet, er en god grunn til å velge å bli ingeniør, sier Bjerke.

– Ingeniører er problemløsere, som forsøker å få ting i samfunnet til å fungere bedre. Det er et veldig spennende og variert yrke som passer for veldig mange, sier han.

Bjerke legger til at de kjemper mot stereotypen av en ingeniør som asosial, stille og konfliktsky.

– Vi trenger den typen også, men ingeniøryrket passer for langt flere også. For mange handler en stor del av yrket for eksempel om å kunne kommunisere, kjenne mennesker og få det beste ut av folk,  i tillegg til å utarbeide gode løsninger, sier Bjerke.

Les også: Vil gjøre det lettere å bli ingeniør

Bryr seg lite om rådgivning

I undersøkelsen svarer kun én prosent at skolerådgiveren var utslagsgivende for valget om å begynne på ingeniørutdanningen. Heller ikke venner har mye å si, ifølge undersøkelsen. Kun 3,7 prosent svarer at påvirkning fra venner var utslagsgivende.

Foreldre har faktisk større innflytelse på valget, skal vi tro undersøkelsen. 11,8 prosent oppgir at påvirkning fra foreldrene var utslagsgivende.

Bjerke mener resultatene forteller at rådgivningstjenesten i skolen ikke fungerer.

– Her må det tenkes nytt og skje store endringer. Jeg tror rådgiverne trenger mer tid med hver enkelt elev og kjenne til utviklingen deres. Derfor er mitt forslag en ekstern tjeneste hvor en rådgiver følger enkeltelever fra ungdomsskole og opp til yrkesutdanning eller høyere utdanning. Da vil rådgiverne kunne gi mye bedre råd og elevene føle seg sett. Noe som igjen da vil føre til at de følger rådene i større grad, sier han.  

Store valgmuligheter

Einar M. Hjorthol, dekan ved avdeling for teknologi ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, kjenner seg igjen i bildet undersøkelsen tegner.

– Bildet stemmer godt med standardingeniørstudenten hos oss. Det er en utdanning som gir store valgmuligheter og som åpner for mange jobber. Samtidig ligger det ofte en viss teknologisk interesse i bunn. Normalt er det flere gutter enn jenter som har det, og det preger enkelte av utdanningene, forteller han.

Samtidig ser de at det innen utdanningsretninger som fornybar energi er en større grad av idealisme hos studentene.

– De har et ønske om å bidra til samfunnet, og her er det også en større andel av jenter enn på elektro og maskin.

Uansett er han opptatt av at de som velger ingeniørutdanningen utdanner seg til store variasjonsmuligheter.

– Det er viktig at ungdom tenker gjennom det. Mange har behov for endring gjennom livet, og det er ikke så mange utdanninger som gir like store valgmuligheter. Også er det et fantastisk jobbmarked for ingeniører nå. De som velger teknologi, gjør et smart valg, avslutter han.

Les også:

– Ingeniører tenker for snevert

Slik skal hun skaffe flere IT-ingeniører  

Årets mest geniale matematiker er kåret