Kunnskapsministeren ønsker mer kontakt mellom bransjen og yrkesfagene for å kunne tilby fagbrev som faktisk gir en jobb og god lønn på slutten av studiene. (Bilde: Scanpix)

Y-VEIEN

Vil gjøre det lettere å bli ingeniør

Ny stortingsmelding om yrkesfag.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen presenterte fredag den nye stortingsmeldingen som handlet om yrkesfag.

Meldingen representerer en av de største omleggingene av utdanningen de siste 20 årene.

Hvis du har et fagbrev i elektro skal det bli mulig for deg å starte rett på ingeniørutdanning. Du trenger ikke ta et påbygningsår, men kan i stedet ved enkelte høyskoler i Norge utdanne deg videre til å bli ingeniør, sier Halvorsen.

Les også: En av fire får jobb via etablert forhold til bedriften

Y-veien

Hun sier at et slikt utdanningsløp skal være mulig ikke bare for dem som ønsker å bli ingeniører, men også for sykepleiere og for utdanninger innen landbruk, maritim industri og havbruk.

Vi er i dialog med bransjene og lærere om hvordan vi skal gjøre det på en best mulig måte. Ved enkelte høyskoler i landet er det allerede blitt i satt i gang studier gjennom y-veien.

Halvorsen ønsker også mer kontakt mellom bransjen og yrkesfagene for å kunne tilby fagbrev som faktisk gir en jobb og god lønn på slutten av studiene.

Les også: Her er Norges fremste teknologikvinner

Mange stryker

Frafall underveis i utdanningen er et stort problem:

I det tredje studieåret velger nesten 21 prosent av elever på yrkesfag å ta påbygningsåret. Av dem igjen velger halvparten å slutte. Det er seks, sju tusen elever hvert år som verken får et yrkesfagbrev eller fullfører studieforberedende. Vi trodde at mange av dem velger påbygningsåret fordi de ikke fikk lærlingplass, men det er bare 10 prosent som mener det.

Halvorsen ønsker å gjøre noe med det høye frafallet, og sier at svært mange velger å gå yrkesveien selv om de egentlig ønsker seg inn på høyskoler.

Det er flere som går yrkesveien innen for eksempel helse og sosialfag, men planlegger å bli sykepleiere senere. Derfor tar de påbygningsår, hvor undervisningen er svært teoretisk. Vi ønsker å hjelpe ved å tilby forkurs til påbygningsåret for å redusere frafallet, sier Halvorsen.

Hun mener at bedre oppfølging av elever innen yrkesfag vil bidra til å redusere frafallet.

Vi innfører praksisbrev for dem som er skolelei og allerede har jobb. De kan gå fire dager på jobb og en dag på skole. Vi øker fleksibilitet i fag og timefordeling, og elever får mulighet til å splitte opp fag slik at man tidlig spesialiserer seg i retning av det fagbrevet man ønsker seg.

Les også: NTNU ble valgt foran Berkeley

NITO-skolen er positive

Jeg har ikke rukket å sette meg inn i hele stortingsmeldingen, men så langt ser jeg mange positive tiltak. Det er bra at elever får større spillerom og mulighet til å rette seg mot det kommende yrket, sier Thor Andersen, leder ved NITO-skolen.

Han sier at NITO har sendt flere notater til kunnskapsministeren med forslag om hvordan man kan løse utfordringene ved frafall i yrkesfag.

–  I disse notatene har vi lagt stor vekt på yrkesrettet matematikk. Med andre ord er det yrkesfaglæreren som bør undervise i matematikk, fordi det er den læreren som kjenner best til behovene i arbeidslivet.

Han sier at de planlagte tiltakene åpner for større fleksibilitet, og at det forhåpentligvis vil bidra til å redusere frafallet innen yrkesfag.

Les også: Slik må en bedrift være for å tiltrekke talenter

Her er y-skoler

Y-veien finnes på en rekke studiesteder allerede.

Med et fagbrev innenfor for eksempel byggfag, IKT, elektro, flyteknikk, eller industriell produksjon kan elever komme rett inn på ingeniørstudier. De manglende fagene får man ta igjen gjennom et forkurs og underveis i studiene.

Her har de slike tilbud:

  • Høgskolen i Buskerud, Kongsberg – ingeniørstudier innenfor kybernetikk og mekatronikk, vann og miljø, maskin og produktutvikling.
  • Universitetet i Agder – ingeniørstudier innenfor byggdesign, data, mekatronikk, fornybar energe, elektronikk, flyteknikk.
  • Høgskolen i Telemark – ingeniørstudier som byggdesign, plan og infrastruktur, elkraftteknikk, gass og energiteknologi, informatikk og automatisering, maskinteknisk design.
  • Høgskolen i Østfold – ingeniørstudier innenfor elektro, elkraftteknikk, digital elektronikk, kjemi.
  • Høgskolen i Sogn og Fjordane – ingeniørstudier innenfor elektro.
  • Høgskolen i Ålesund – ingeniørstudier innenfor automatiseringsteknikk, bygg, data, produkt og systemdesign, skipsdesign, nautikk.
  • Høgskolen i Narvik – ingeniørstudier i elektro, industriell elektronikk, satellitteknologi, elkraft, maskin, datateknikk, prosessteknologi, prosess- og gassteknologi.
  • Universitetet i Tromsø – ingeniørstudier innenfor automatiseringsteknikk, prosess- og gassteknologi, sikkerhet og miljø. Tilbyr en rekke mastergrader knyttet til ingeniørutdanningene på Høgskolen i Narvik.
  • Universitetet i Nordland – ingeniørstudier innenfor havbruksdrift og ledelse.

Les også:

Disse ingeniørene blir det mest behov for

Dette er Norges drømmeyrke