STAVANGER: Odd B. Skjærseth er gründeren som for åtte år siden bestemte seg for å effektivisere oljeindustrien. I dag er han ganske sikker på å lykkes sammen med sine 20 fast ansatte og 35 andre tilknyttede, de fleste ingeniører.
Klokka 11.00 torsdag settes tårnet på plass på den 55 meter høye boreriggen på Ullandhaug. De neste ukene kommer robotene på plass og i begynnelsen av oktober kommer representanter fra alle de store oljeselskapene for å se verdens første borerobot.
– Denne riggen vil kunne halvere boretiden og redusere kostnadene med minst 40 prosent. Ingenting er så dyrt innen oljeindustrien som å bore. Den vil fjerne ulykkesrisiko for mennesker ettersom den i praksis kan styres herfra selv om den opererer i Sør-Kina-havet, sier Odd B. Skjærseth.
Les også: Slik vil de snu opp-ned på subsea-utbygginger
Støttes av Statoil
En viktig grunn til at han lykkes er den støtten han har fått fra Norges Forskningsråd. Den robotiserte boreriggen er det desidert største prosjektet i Demo 2000. I tillegg har Statoil, Shell og Conoco Phillips støttet utviklingen av denne helt nye teknologien med mange millioner.
Spesialrådgiver Anders Steensen som leder Demo 2000 og sammen med sitt programstyre fordeler midler fra Olje- og energidepartementet, sier til Teknisk Ukeblad at de har bevilget til sammen 47,5 millioner kroner til West Groups robotrigg i 2012 og 2013.
– En boreoperasjon koster typisk cirka 10 millioner kroner om dagen. Også Reiten-utvalget fastslo at det er mest å spare på borekostnader. CMR-teknologien dokumenterer at den kan spare minst 25 prosent, og jeg kjenner ikke til at det finnes noen andre verken i Norge eller utlandet som har utviklet tilsvarende teknologi, sier Steensen til Teknisk Ukeblad.
Les også: Stor oversikt: Her har oljejobbene forsvunnet
Utviklet i åtte år
Totalt har byggingen av full skala-riggen på Ullandhaug kostet cirka 230 millioner kroner. I tillegg til støtten fra de tre oljeselskapene har Innovasjon Norge bidratt, samt at Skjærseth og andre investorer har bidratt med titall millioner. Også de ansatte har eierandeler.
I dag ble altså den siste delen av boretårnet heist på plass. Den enorme riggen står ved siden av forskningsriggen Ullrigg i regi av Iris (International Research Institute of Stavanger).
– Dette er en gamechanger for industrien. Men vi tenker ikke på potensialet, selv om vi har merket en stadig økende pågang fra oljeselskapene. Vårt mål er å bygge industri og arbeidsplasser i Stavanger. Men vi må utnytte momentet når industrien nå har fokus på å redusere kostnader, sier Skjærseth.
Han tar oss med til West Groups produksjonslokaler i Sandnes. Der jobber noen ansatte overtid for å bli ferdige slik at riggen kan bli montert ferdig i løpet av sommeren. Tirsdag hadde de en vellykket sammenkopling av robotene, men hallen er ikke stor nok til at de kan jobbe innendørs med ferdigstillelsen. Derfor er delene tatt fra hverandre igjen.
– Når vi vet at boreindustrien i Kristiansand selger borepakker for en milliard i uka, er det nok for oss om vi bare klarer å ta 10 prosent av markedet. Da har vi fem milliarder i omsetning. Nå har vi en testrigg ferdig som er klar til å sendes ut på norsk sokkel eller et annet sted i verden i løpet av høsten, sier Skjærseth.
Det er ikke uvanlig at en rigg koster nær en halv milliard. Continuous Motion Rig (CMR) har kostet cirka halvparten.
Les også: Sparkede ingeniører truer med rettssak. Får to årslønner for å trekke saken
Ingen konkurrenter
Ifølge Skjærseth er det ingen konkurrenter på markedet som har patentert en tilsvarende teknologi for en helautomatisert rigg som både kan drive kontinuerlig boring og sirkulasjon av brønnslam (mud’en). For oljeselskapene er tidsavbrudd kritisk både fordi brønnen kan komme ut av kontroll, og fordi man taper tid og penger når borerør eller borekrone må skiftes.
– Hvorfor har ingen klart å utvikle tilsvarende teknologi?
– Det er sikkert mange som har tenkt tanken, men ingen har bestemt seg for å forsøke. Vi brukte mye penger i forkant på å tenke ut konseptet. Vi bygde blant annet en virtuell rigg sammen med ABB for å se om dette var mulig. Men oljeindustrien er en konservativ bransje. Paradokset er jo at man i Norge har vært flinke til å utvikle ny teknologi, men at viljen til å ta den i bruk ikke er like stor.
Les også: Nå røkter den tidligere plattformsjefen bier
Pågang fra utlandet
Skjærseth opplever større interesse for robotriggen fra utenlandske selskaper enn fra Statoil som allerede har gitt klar beskjed om at CMR-teknologien ikke vil bli tatt i bruk på Johan Sverdrup-feltet. Nylig var han hos Petrobras i Brasil - der himlet man med øynene over at riggen kan drive tripping (skifte borerør) med en hastighet på 3600 meter i timen. Løfteevnen er på hele 1500 tonn, og den kan også håndtere et trykk på 350 tonn inn i sirkulasjonsrøret.
– Du kan gjerne sitere meg på at jeg mener det er galt av Statoil å ikke ta i bruk morgendagens teknologi på Johan Sverdrup. Men de er vel i tidsnød og det skal mye til for å stoppe en ordre for å satse på noe helt nytt. Vi håper selvfølgelig at Statoil vil vurdere denne teknologien når de skal oppgradere modne felt, sier Skjærseth.
Spesialrådgiver Anders Steensen i Demo 2000 mener at Statoil er avventende fordi de vil ha en kvalitetssikring av teknologien for å se hvordan den fungerer. CMR skiller seg fra for eksempel Camerons boreteknologi ved at den har tannstangsboring som øker presisjonen sammenliknet med bruk av wire.
Les også: Aldri før har det blitt installert utstyr så dypt i Norge
Landrigger
CMR-teknologien kan brukes på de fleste type boringer, også på landrigger i for eksempel USA.
– Denne riggen som nå er ferdig, ønsker vi å installere på enheter som er lettest, enten en jack up eller en fast installasjon. Men jeg kan love at vi kan ha tre nye rigger klare i 2017, sier gründeren som har jobbet med borerobotisering helt siden han solgte seg ut av Offshore Marine i 2006.
Han mener det er en stor fordel at han har bakgrunn både som mekaniker fra yrkesskolen og elektroingeniør fra høyskolen i Stavanger.
I 2008 kom finanskrakket med en dramatisk synkende oljepris. Den norske regjeringen opprettet da Åm-utvalget som blant annet skulle se på mulighetene for å utvinne mer fra modne felt.
Les også: Han ba kompisene i oljebransjen om en gründer-idé. Dette ble resultatet
Verre i 2008
– Markedet var verre da enn nå. Alt var mørkt, men plutselig gikk oljeprisen opp igjen. Det samme vil skje nå. Vi får alltid en dupp hvert 7. og 8. år hvor selskapene kutter kostnader rått og brutalt. Den gangen hadde vi heller ikke noe Johan Sverdrup å støtte oss på. Men jeg er sikker på at det kommer en ny oppgang fordi etterspørselen etter olje fortsatt er så stor. Likevel håper jeg ikke oljeprisen blir så høy som den var for da vil kostnadsfokuset igjen forsvinne, sier Skjærseth.
En viktig grunn til støtten fra Norges Forskningsråd og Demo 2000 er at CMR-teknologien kan få Enova-midler ettersom denne riggen bruker bare en tredjedel av energien som kreves for å drive en vanlig borerigg.
– Det er dessuten en stor fordel at det ikke kreves mennesker om bord på boredekket. Vi har fått mye ny boreteknologi som letter operasjonen og gjør den mer automatisk, også fordi Petroleumstilsynets krav er at det ikke skal være mennesker på dekket under boring. Men i praksis innvilges det en rekke dispensasjoner til selskaper som trenger personell til stede for å løse problemer, sier Steensen.
West Group fikk “Spotlight on New Technology”-prisen for den mest innovative teknologien under OTC i Houston I 2014. Og var også nominert som en av seks finalekandidater til Teknologibragden i regi av TU I 2014.
"Me lika ikkje å tapa, me vil alltid vinna", sier Skjærseth.
Les også: Skal unngå kritiske feil: Her leker Sverdrup-ingeniørene hviskeleken
