Humanoiden Sophia og skaper David Hanson i Hanson Robotics på en konferanse i Moskva høsten 2017.
Humanoiden Sophia og skaper David Hanson i Hanson Robotics på en konferanse i Moskva høsten 2017. (Foto: Colourbox)

KOMMENTAR: Kunstig intelligens

Tre årsaker til at den digitale revolusjonen har tatt så lang tid

Det har tatt svært lang tid å utvikle kunstig intelligens, skriver prorektor Morten Irgens ved OsloMet.

  • IT

Jeg har brukt mye av livet mitt på å vente på at fremtiden skulle komme, men det føltes aldri som om vi var der. Helt til nå.

Da jeg på slutten av åttitallet startet karrieren min innen såkalt kunstig intelligens, så vi konturene av en framtid hvor datamaskinene var menneskenes smarte assistenter. Veien dit var gjennom å fange opp hvordan mennesker resonnerer. Vi intervjuet eksperter om hvordan de trakk konklusjoner, og laget «ekspertsystemer»; vi samlet og strukturerte kunnskap, og laget «kunnskapsbaserte systemer». 

Morten Irgens

Prorektor ved OsloMet (Oslo Metropolitan University) med spesielt ansvar for forskning, utviklingsarbeid, forskerutdanning, innovasjon og entreprenørskap.
 
Har en ph.d. i Computer Science fra Simon Fraser University.
 
Har arbeidet med AI siden slutten av åttitallet, og vært forsker ved Senter for industriforskning og Sintef. Var gründer i Canada hvor han etablerte programvarefirmaet Actenum Corp. Dekan og viserektor ved Høgskolen i Gjøvik (nå en del av NTNU), og styreleder ved Norsis og Senter for velferds- og Arbeidslivsforskning (SVA).
 
Irgens arbeidet med etableringer og tiltak som Center for Cyber and Information Security (CCIS), Kompetansesenter for arbeidsinnkludering (KAI), og Simula Metropolitan Center for Digital Engineering (SimMet).

Men etter hvert forsto vi at mennesker ikke er spesielt analytiske, og arbeidet vårt gikk mer i retning av å modellere hvordan naturen, som for eksempel hjernens nevrale nett, organisk «løser problemer». Med dette kunne vi gjenkjenne mønstre i bilder, språk, atferd og store datamengder, og systemene var lærende; de ble bedre med bruk.

Vi hadde i stor grad teorien og algoritmene, og vi så konturene av hvordan maskiner kunne bli flinke til det som vi anså som svært menneskelig: det å kunne forholde seg til ufullstendig informasjon og se mønstre. Men vi fikk det ikke stort lengre enn lekestadiet. Fremtiden lot seg ikke presse fram.

Men nå er vi der.

Fremtiden er her

Jeg føler jeg er i fremtiden når det plutselig går opp for meg at jeg ikke har vært i en bankfilial på mange år. Eller når telefonen min, gjennom støyen i en pub, forteller meg hvilken sang som spilles i bakgrunnen, viser meg teksten til refrenget, og forteller meg at artisten skal spille på Rockefeller om en måned.  Jeg føler jeg er i fremtiden når apper kan diagnostisere bedre enn leger.

Men hvorfor tok det så lang tid? 

1.  Fordi vi ikke kunne bygge løsninger som vi bygger med Legoklosser. Tidligere måtte vi gjøre alt selv, fra å utvikle algoritmer til å finne tilgang til dataene. Nå har vi mye enklere tilgang til informasjon og sofistikerte teknologikomponenter. Utviklere, gründere, studenter og forskere kan i dag eksperimentere, prototype og produktisere på et avansert nivå uten å pådra seg høye kostnader. Og det er business i den såkalte API-revolusjonen. Mer enn halvparten av trafikken til store selskaper som Twitter og eBay kommer gjennom APIer.

2. Fordi vi har en helt annen tilgang til data og har begynt å kombinere teknologier og informasjonskilder på nye måter. Avanserte algoritmer kombineres med tusenvis av billige sensorer og store datamengder. Dermed kan maskiner kjøre biler, fly og droner sikrere enn mennesker, spå valgutfallet ut i fra diskusjoner i sosiale medier, avdekke hvitvasking av penger ut fra små spor i store datamengder, gjenkjenne svulster i medisinske bilder, bruke naturlig språkdialog til å hjelpe folk å lære nye språk, automatisere kravvurderinger hos forsikringsselskaper, forstå hva Mari sier uten at hun må pause mellom hvert ord, og gjenkjenne Leif etter at han har tatt barten.

3. Fordi teknologi alene aldri er nok. I denne utviklingen har politikk vært en nøkkel. Avtaler har redusert eller fjernet hindre for internasjonal handel og arbeidsdeling, verden har fått en enorm vekst i størrelsen til en kjøpedyktig middelklasse, mens investering i kjerneteknologier, infrastruktur, høyere utdanning og forskning har gitt oss høyhastighets Internett, mobiltelefoni, satellittkommunikasjon, økt kunnskapsutvikling, en kompetent befolkning og teknologisk avanserte sektorer. 

Resultatet er at en teknologibase, en infrastruktur og et forbrukermarked utviklet seg i samspill.

Tempoet har økt

Det som har skjedd de siste årene er derfor ikke først og fremst at forskningen har hatt megastore gjennombrudd, men at forsknings- og ideer raskt omdannes til verdiskaping fordi barrierene for prototyping, produktutvikling og, til syvende og sist, markedsdeltakelse, har falt dramatisk.

Tilgjengeligheten av dette kjempemarkedet og denne velutviklede infrastrukturen av både maskin- og programvare, har gjort rask lansering av nye, avanserte produkter finansielt og praktisk mulig. 

Den smarte digitale revolusjonen er over oss. Endelig.

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)