INDUSTRI

Den nye generasjonen undervannsroboter beveger seg fire ganger raskere, går dypere og er mer nøyaktig

Siste skrik av en strømlinjeformet undervannsrobot til kartlegging for oljeindustrien har også gransket rester av oldtiden på Svartehavets bunn. 

Går fort: Denne farkosten er strømlinjeformet og kan gjennomføre inspeksjon eller kartlegging på havbunnen i seks knops fart. Den har dermed tre til fire ganger større kapasitet enn tidligere ROV’er brukt til samme formål.
Går fort: Denne farkosten er strømlinjeformet og kan gjennomføre inspeksjon eller kartlegging på havbunnen i seks knops fart. Den har dermed tre til fire ganger større kapasitet enn tidligere ROV’er brukt til samme formål. Bilde: Kystdesign
Av Thomas Førde
26. juni 2017 - 19:00

TYSVÆR: Den nye fjernstyrte undervannsfarkosten er bygget ved teknologibedriften Kystdesign i Tysvær ved Haugesund og utgjør en helt ny generasjon av ROV som er spesielt konstruert for inspeksjon og kartlegging på havbunnen.

«Surveyor Interceptor», som farkosten heter, beveger seg i vannet fire ganger raskere enn konvensjonelle ROV-er.

I motsetning til en mer klumpete arbeids-ROV, er survey-ROV-en strømlinjeformet og har stabilisator-ror i tillegg til thrustere, slik at den skal kunne holde eksakt dybde.

Skal kunne bevege seg stabilt og rask

Super-roboten kan utstyres med mange typer sensorer, lys og geofysiske instrumenter som ser i alle retninger med tanke på innsamling av bilde og kartdata.

Den er videre utstyrt med Cathx-kamera som tar stillbilder i hurtigserie, noe som gir langt skarpere og mer anvendelige bilder enn et videokamera. Videre har ROV-en transponder som gir eksakt posisjonering knyttet til innsamling av kartdata.

Kystdesigns undervannsroboter i ulike varianter. Til venstre på gulvet foran bassenget ligger den nye notvaskeren. De to minste robotene er observasjons-ROV&#039;er som produseres hos Ocean Robotics i Sverige. Erik Bakkevig eier 25 prosent av bedriften. <i>Foto: Kystdesign</i>
Kystdesigns undervannsroboter i ulike varianter. Til venstre på gulvet foran bassenget ligger den nye notvaskeren. De to minste robotene er observasjons-ROV'er som produseres hos Ocean Robotics i Sverige. Erik Bakkevig eier 25 prosent av bedriften. Foto: Kystdesign

Kabelen som formidler bilder og gir kommunikasjon med overflaten skaffer roboten strøm og energi til drift av en motor med 220 HK. Kabelen har fått redusert tverrsnitt, men strømmen er gitt høyere spenning. Alt dette for at nyskapingen skal kunne bevege seg stabilt og raskt nede i dypet.

Foreløpig har Kystdesign utviklet og bygget bare en av denne typen survey-farkost på bestilling fra Reach Subsea og MMT. Men de to samarbeidsselskapene har hatt så stor suksess med Surveyor at de har bestilt en til, som Kystdesign skal bygge i løpet inneværende år. 

Gassrør-inspeksjon

Vis mer

– Den neste blir en videreutvikling av den første, men i hovedsak blir de like, sier Erik Bakkevig, daglig leder og eier av Kystdesign.

Gassco som er operatør for mer enn 8800 kilometer gassrør på norsk sokkel har erfaring med bruk av den nye superroboten.

– Vi får utført inspeksjon mye raskere enn før og kan dermed få inspisert større rørlengder sammenhengende, sier Harald Martinsen, som er fagansvarlig i Gassco for utvendig inspeksjon av subsearør.

Survey-roboten er primært laget med tanke på olje- og gassindustriens behov, men den kan også løse andre oppgaver.

I fjor ble den brukt i et stort arkeologisk kartleggingsprosjekt på bunnen av Svartehavet. Her ble det samtidig gjort overraskende funn av blant annet 40 vel bevarte skipsvrak fra middelalderen.

Under prosjektet i Svartehavet satte Surveyor Interceptor rekord både i dybde og hastighet for denne typen arbeid ettersom de var nede på 1800 meters dyp og hadde en framdrift på seks knop. Dermed rakk ROV-en å samle inn data langs en rute på 1250 kilometer.

Flere bein

Kystdesign, som i år kan feire sitt 20 årsjubileum, har produsert mer enn 50 større eller mindre ROV-er til ymse arbeidsoppgaver under vann for olje- og gassindustrien.

Kystdesign utvikler nå produktspekteret ved virkelig å gå i dybden.

– Vi gjør nå en ekstra innsats for å få flere bein å stå på ved siden av leveranser til olje- og gassindustrien, sier daglig leder, gründer og eneste eier, Erik Bakkevig.

Han er teknologientusiast og oppfinner, en bedriftsleder som kan ta del i utforming av tekniske detaljer. På fritiden søker han de store vyer som ivrig paraglider, høyt der oppe i flukt med fjelltoppene. I neste omgang kan han ikle seg dykkerdrakten og gå i dybden.

Inn i nytt bygg

Nytt bygg: Kystdesigns nybygg rommer 4000 kvadratmeter med verksteder og kontorer
Nytt bygg: Kystdesigns nybygg rommer 4000 kvadratmeter med verksteder og kontorer

Bakkevig tar imot oss i Kystdesigns flunkende nye bygg til 80 millioner kroner i Aksdal næringspark i Tysvær kommune. Bygget er til å vokse i, med minst 50 prosent flere kontorplasser enn hva staben i dag har behov for.

I første etasje er verkstedlokaler på over 4000 kvadratmeter med blant annet to traverskraner i hovedhallen. I samme etasje ligger dessuten egne rom for sveising, hydraulikk, elektro og mekanisk. En egen maskineringsbedrift ligger vegg i vegg.

I grunnen under nybygget er det boret 11 dype brønner som skaffer jordvarme til hele husets system for vannbåren varme. På solvarme dager over bakken kan overskuddsvarme sendes ned i berggrunnen og magasineres til kjøligere tider.

Kystdesign, som ble etablert av Pål G. Eide i strandkanten ved Karmsundet i Haugesund i 1997, har flyttet en mils vei innover i landet.

Nytt testbasseng: Arbeidsroboten for de store havdyp senkes ned i Kystdesigns nye testbasseng før levering til kunde. <i>Foto: Joakim Krokedal Slettemeås, Kystdesign</i>
Nytt testbasseng: Arbeidsroboten for de store havdyp senkes ned i Kystdesigns nye testbasseng før levering til kunde. Foto: Joakim Krokedal Slettemeås, Kystdesign

­– Langs strandlinjen blir nye boligprosjekter gitt prioritet i konkurransen om tomteareal. Industrien taper, sier Erik Bakkevig, som ble Eides partner i Kystdesign i 1999. Bakkevig kom fra jobb hos undervannsentreprenør Stolt-Nielsen Seaway.

– Når vi ikke lenger kunne benytte oss av Karmsundet som testbasseng, bygget vi vårt eget basseng innendørs til «fintuning» av ferdige produkter, sier Bakkevig.

Bassenget er ti meter dypt og er utstyrt med vaskerobot og renseanlegg i kampen mot alger og mot oljesøl.

Leting etter rakettmotor 

Dock in: Einar Andreas Pettersen klargjør dock-in-stasjonen som er tilkoplet ROV’er på den 6000 meter lange ferden mellom overflatefartøyet og havets bunn. <i>Foto: Thomas Førde</i>
Dock in: Einar Andreas Pettersen klargjør dock-in-stasjonen som er tilkoplet ROV’er på den 6000 meter lange ferden mellom overflatefartøyet og havets bunn. Foto: Thomas Førde
Tester: I det nye testbassenget kan pilot Joakim Krokedal Slettemeås, følge med gjennom vinduet hvordan roboten oppfører seg i virkeligheten ikke bare via en monitor. <i>Foto: Torbjørn Steinagard, Kystdesign</i>
Tester: I det nye testbassenget kan pilot Joakim Krokedal Slettemeås, følge med gjennom vinduet hvordan roboten oppfører seg i virkeligheten ikke bare via en monitor. Foto: Torbjørn Steinagard, Kystdesign

Straks før overlevering av Kystdesigns andre dypvanns-ROV, «Supporter» til bruk på 6000 meters dyp, ble den testet og klargjort i bassenget. ROV-en med tilhørende utstyrspakke som dock-in-stasjon TSM (Tether Management System) og kabeltrommel som gir inntil en kilometers bevegelsrom på havbunnen, har en samlet verdi av ca. 25 millioner kroner.

Kjøper av dette utstyret er det internasjonale subseaselskapet Swire Seabed, som blant annet har søkt i verdenshavene etter motordeler fra bæreraketten til Apollo-romkapslene.

De fleste arbeids-ROV-er har i de seneste årene vært designet og konstruert for å kunne tåle vanntrykket ned til 3000 meter. Kystdesigns første virkelig dyptgående ROV, klargjort for 6000 meters dyp, ble levert for to år siden til Universitetet i Bergen. Undervannsfarkosten har vært stasjonert om bord i forskningsfartøyet GO Sars.

Erik Bakkevig ser et betydelig potensiale for flere slike dyptgående roboter til universiteter og forskingsmiljøer, samt til Forsvaret.

Utfordringer i dypet 

Utfordringen med å bygge ROV-er for så store havdyp er å få laget en armert og seks kilometerlang kabel, som samtidig er sterk, men ikke for tung. Kabelen skal knytte ROV-en via dock-in-stasjonen til overflatefartøyet.

Videre skal kabelen kunne bringe med seg strøm til ROV-ens elektromotor som kan yte 150 HK, samt bære med seg kommunikasjons- eller fiberkabel. Dette utvikler Kystdesign sammen med en kabelprodusent.

Dock in: Einar Andreas Pettersen klargjør dock-in-stasjonen som er tilkoplet ROV’er på den 6000 meter lange ferden mellom overflatefartøyet og havets bunn. <i>Foto: Thomas Førde</i>
Dock in: Einar Andreas Pettersen klargjør dock-in-stasjonen som er tilkoplet ROV’er på den 6000 meter lange ferden mellom overflatefartøyet og havets bunn. Foto: Thomas Førde

Bakkevig peker dessuten på at vekten av selve ROV-en ikke må bli for stor og dermed kreve for stor oppdrift. Ramme-konstruksjonen er derfor i aluminium. Flytelegemet blir en av de mest kostbare enkeltkomponenter på ROV-en. Det blir laget i et materiell som er svært trykksterkt, av såkalt syntactic foam.

Dessuten må oljen fra pumpene til de hydrauliske motorene trykkompenseres  ved hjelp av kompensatortanker. Elektroniske komponenter må pakkes inn i aluminiumstanker som tåler høyt trykk.

Notvasker 

Legger ut sand: Denne nyutviklede dronelekteren er progammert til å legge ut sand på sjøbunnen. <i>Foto: Boston AS</i>
Legger ut sand: Denne nyutviklede dronelekteren er progammert til å legge ut sand på sjøbunnen. Foto: Boston AS

I samarbeid med undervannsfirmaet Abyss fra Kristiansund har Kystdesign utviklet en liten ROV som skal ha kamera for inspeksjon og vanndyser for høytrykksspyling. Roboten skal benyttes til inspeksjon og rengjøring av merder i oppdrettsnæringen.

Et firma på Karmøy, Boston AS, som i en årrekke har lagt ut sand for å dekke til sjøbunnen i forurensede havneområder, har bedt Kystdesign utvikle styringssystem til en robot eller en drone som nøyaktig plasserer ut sand i et jevnt lag på havbunnen etter et programmert mønster.

Boston har denne våren tatt dronen i bruk, en liten fjernstyrt lekter hvor slangen som sprøyter ut sand henger nede i sjøen under midten av dronen. Ved hjelp av dynamisk posisjonskontroll (DP) og fire vridbare propeller (trustere), beveger dronen seg etter oppsatt mønster i havneområdet.

– Når 40.000 kvadratmeter av bunnen i et havneområde skal dekkes med en halv meter tykt sandlag, er det helt avgjørende at dette blir gjort jevnt og nøyaktig. En slik drone kan revolusjonere vår arbeidshverdag, sier daglig leder Tor Vea i Boston AS.  

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.