Oljedirektør Ingrid Sølvberg

Den nye direktøren: – Oljedebatten er preget av for mye synsing og for lite fakta

Norges nye oljedirektør vil debattere oljeindustriens virksomhet med miljøorganisasjonene, men da vil Ingrid Sølvberg kreve at den skal være faktabasert.

Ingrid Sølvberg har en ambisjon om å gjøre OD mer synlig, også i samfunnsdebatten. – Vi har så enormt mye informasjon som bør nå fram til flere.
Ingrid Sølvberg har en ambisjon om å gjøre OD mer synlig, også i samfunnsdebatten. – Vi har så enormt mye informasjon som bør nå fram til flere. (Foto: Carina Johansen)

Norges nye oljedirektør vil debattere oljeindustriens virksomhet med miljøorganisasjonene, men da vil Ingrid Sølvberg kreve at den skal være faktabasert.

Ingrid Sølvberg kjenner på ansvaret etter sju måneder som oljedirektør. Forvaltningen av de enorme ressursene på norsk sokkel skal gi størst mulig verdiskaping for samfunnet. I alle fall så lenge dette er regjeringens politikk. Miljøorganisasjoner og et økende antall nordmenn gir uttrykk for at vi bør slutte å lete etter mer olje og gass.

– En ambisjon for meg er å sikre et så høykompetent fagdirektorat som mulig. Det er viktig for å løse vårt samfunnsoppdrag. Vi forvalter også et nasjonalt sokkelbibliotek og vil gjerne bidra til en mer faktabasert debatt.

– Er dagens debatt er for lite faktabasert?

– Ja, jeg synes det er for lite fakta og for mye synsing. Jeg vil gjerne ha dialog med alle som har en interesse for næringen, også miljøorganisasjonene. Jeg tror vi oppnår mer om vi klarer å lytte til hverandre og snakke mer med innestemme.

Ingen kan beskylde Ingrid Sølvberg for å være høylytt, hun har beholdt sin trondheimsdialekt og fremstår uformell, blid og lavmælt, men med stor faglig tyngde.

Det skulle nå for øvrig bare mangle som datter av to NTNU-professorer. Faren, Arne, er pensjonert professor i informatikk. Mora, Ingeborg, var en av Norges første kvinnelige it-professorer. Også søsteren, Astrid Margrethe, er professor – i livslang læring.

– Det var nok aldri tvil om at jeg skulle ta høyere utdanning, selv om det ikke var klart hva jeg skulle studere, men jeg valgte marinteknikk og har aldri angret på det.

Før hun kom så langt var det verken ballett, stepping, pianospilling eller ulike former for idrett som satte sitt sterkeste preg på oppvekst og personlighet. Det var tre lange opphold i USA fra hun var seks til 19. Hun fikk være med foreldrene når de hadde sine «sabbatsår» ved amerikanske universiteter, såkalte forskningsterminer.

Raseskiller

– Å komme som seksåring inn i en amerikansk klasse i 1976 der man må lære seg et nytt språk, er spennende. Tilbake i USA, i Florida i 1980 var raseskillet fortsatt så sterkt at de fargede måtte sitte bakerst i klasserommet og på bussen. Jeg lærte å kjenne barn som ikke var lik meg. Med en annen hudfarge og religion. Men det var også mitt første møte med svømmebassenger og nye leker som mine venner ville se da jeg kom hjem.

45 år senere er ikke fascinasjonen for USA lenger like stor hos Sølvberg.

Hun var kan hende litt forutseende med sitt valg av marinteknikk da hun på oppdrag fra Statoil skrev sin diplomoppgave om installasjon av store moduler på dypt vann utenfor Nigeria. Havbunns-installasjonene dominerer stadig mer av  infrastrukturen på de 88 produserende feltene på norsk sokkel.

Nyutdannet fikk Sølvberg sin første stilling hos Nutec i Bergen, men ble leid ut som konsulent på undervannsteknologi til Statoil der hun også hadde hatt sommerjobb.

Så ble hun fast ansatt i Statoil der hun ble i 17 år. Først som undervannsingeniør der hun også jobbet operativt offshore, bl.a. med å planlegge og vedlikeholde selskapets første havbunnsramme på Tommeliten-feltet.

Jeg fikk ansvaret for en tung teknologienhet som den gang het «Plattform-teknologi og marine undersøkelser». Eller «dinosaur-teknologi» som noen kalte det

Hennes ektemann, Tor Arne Hansen, jobbet i samme selskap og fikk et tilbud om å jobbe to år i London. Med to svangerskap bak seg fant Sølvberg tida inne til å prøve noe nytt. Hun ble med til London der hun fikk ansvaret for et lite Statoil-team som skulle verdisette leteareal i Mexicogolfen for kjøp og salg.

Så fikk hun et tilbud fra Helge Lund som hadde kommet inn som ny konsernsjef og skulle fullføre fusjonen med Norsk Hydro. Han ville ha Sølvberg som en av sine tre nærmeste rådgivere.

De to årene som taleskriver er en god erfaring å ha med seg om man har lederambisjoner, men Ingrid Sølvberg ønsket seg tilbake til mer operativt arbeid.

– Å slutte i Statoil var en tung og vanskelig beslutning etter 17 år, men jeg har ikke angret på det valget, sier Ingrid Sølvberg. Foto: Carina Johansen

Dinosaur-teknologi

– Jeg fikk ansvaret for en tung teknologienhet som den gang het «Plattform-teknologi og marine undersøkelser». Eller «dinosaur-teknologi» som noen kalte det. Men dette er fortsatt viktig. Se bare på Åsgard hvor det både er et flytende skip og store subsea kompressoranlegg på havbunnen.

– I dag ser vi en klar trend der oljeselskapene i større grad utvikler autonome systemer med muligheter for fjernstyring fra land. Vil dette fortsette?

– Ja, utviklingen mot flere ubemannede plattformer vil fortsette. Ikke bare fordi det er mer effektivt, men også fordi det er tryggere. Det kan være fjernstyring fra land eller fra en større enhet offshore. Oseberg Vestflanken er den nyeste innretningen som fungerer på denne måten. Det er kjempespennende å se hvordan man utvikler nye teknologier for å gjøre produksjonen sikrere, mer miljøvennlig og mer lønnsom.

Etter fire år med «dinosaur-teknologi» avanserte hun i Statoils hierarki og fikk ansvaret for helse, miljø og sikkerhet på såkalt midt- og nedstrømsvirksomhet, som f.eks. skipstransport og raffineriene. Etter to år i den jobben sluttet Sølvberg i Statoil ved nyttår 2011.

– Jeg hadde kommet til et veiskille og begynte å tenke på hva jeg burde gjøre med livet mitt. Jeg begynte som kommersiell leder i det britiske gasskraftselskapet Centrica. For meg som hadde vært så mange år i Statoil var det en stor og vanskelig beslutning, sier Sølvberg.

Les også

Fant stilling i TU

I 2013 så hun en stillingsannonse i Teknisk Ukeblad som så veldig interessant ut og hun søkte på jobben. Hun ble da ansatt av oljedirektør Bente Nyland som ønsket å ha Sølvberg som leder med ansvar for Norskehavet og Barentshavet. Året etter ble direktoratet restrukturert og Sølvberg fikk ansvaret for utbygginger og drift på norsk sokkel.

Det lå i kortene at hun ville få jobben som oljedirektør da Bente Nyland ved nyttår trakk seg tilbake etter 30 år i direktoratet, de siste 12 som toppsjef.

– Ingrid kom inn i ODs ledelse da jeg var på utkikk etter ledererfaring fra industrien innen utbygging- og driftsområdet. Vedkommende måtte ha solid teknisk bakgrunn og måtte passe inn i «OD-kulturen» hvor det er viktig å samarbeide på tvers av fagdisipliner. Jeg hadde observert Ingrid i andre sammenhenger og sett at hun hadde egenskaper som kunne passe i OD. Hun er alltid godt forberedt og tydelig på ODs forventninger i møte med næringen. I tillegg er hun god til å formidle og lett å like med masse humor. Alt i alt en ansettelse jeg er godt fornøyd med hvis jeg skal si det selv, skriver Bente Nyland i en e-post til TU.

Ingrid Sølvberg

  • Stilling: Oljedirektør
  • Alder: 50 år
  • Bor: Sandnes
  • Familie: Gift med Tor Arne Hansen, geofysiker i Vår Energi. Barna Stian (22) som nå studerer marinteknikk ved NTNU og Hedda (19) som nettopp er ferdig i Forsvaret og har begynt på samfunnsøkonomi ved NTNU.
  • Utdanning: Sivilingeniør i marinteknikk fra NTNU
  • Karriere: 1995-2012: Diverse lederstillinger i Statoil, bl.a. to år som rådgiver for konsernsjef Helge Lund, direktør for plattformteknologi og marine undersøkelser, direktør for helse, sikkerhet og miljø. 2012-2013: Kommersiell leder i Centrica. 2013: Direktør i OD.

Det første Ingrid Sølvberg gjorde som ny oljedirektør var å sette ned en arbeidsgruppe som så på organisasjonens behov. Ut kom en ny ledergruppe og nye ansvarsområder. Fire menn og to kvinner. Fire av seks kommer utenfra, to fra Equinor. Selv sier hun at utskiftningene også henger sammen med en lovendring som gjør at OD ikke lenger får praktisere rotasjon i lederstillinger.

Sølvberg må selv le litt av de lange stillingsbetegnelsene, som f.eks. «direktør for fag, teknologi og sameksistens» som skal ha ansvar for «geo- og reservoarfaglige og anleggstekniske vurderinger, havbunnsmineraler, sameksistens på havet, utslipp til miljø, fiskalt måletilsyn og forskning- og teknologisamarbeid».

– Sameksistens på havet, er ikke det det samme som samarbeid?

– Nei, det er faktisk veldig viktig. Sameksistens handler om å sørge for et godt forhold uten konflikter mellom alle de som har interesser ute i havet, det er ikke bare petroleumsvirksomhet, men fiskeri, havbruk, havvind og etterhvert mineralutvinning. Det er f.eks. viktig å passe på at man ikke bygger ut store havvindparker der det er potensial for olje- og gassproduksjon. Vi har gitt mange innspill til den nye forvaltningsplanen for de norske havområdene, den er grunnlaget for å få til god sameksistens.

– Og striden om den såkalte iskanten viser hvor konfliktfylt dette kan være. Er dere fornøyd med den nye avgrensningen?

– Iskant-sonen er nå definert på en måte som gjør at den ikke påvirker de åpne delene av norsk sokkel i særlig grad.

Ingrid Sølvberg sier at hun bevisst har utelatt ordet «digitalisering» i beskrivelsen av den nye ledergruppas ansvarsområder.

– Jeg ser på digitalisering som et verktøy for å effektivisere arbeidet og det bør prege alt det vi jobber med på tvers av hele organisasjonen.

– Har OD god nok kompetanse?

– Ja, våre ansatte er veldig kompetente, men det vil også være en viktig oppgave for meg å sørge for at vi har god nok kompetanse innen nye områder som vi har ansvaret for, f.eks. mineralutvinning. Vi er konkurransedyktige på lønn selv om vi på ingen måte er lønnsledende.

Oljedirektør Ingrid Sølvberg bor i Sandnes utenfor Stavanger med sin mann og hunden Tina. Barna studerer begge på NTNU. Foto: Carina Johansen

Må lete mer

På norsk sokkel er nå nær halvparten av det som finnes av olje og gass produsert og solgt til priser som har gitt Norge et oljefond på over 10.000 milliarder.

– Vi lager det vi kaller en ressurskake i OD. Denne viser at 49 prosent av ressursene vi antar finnes på norsk sokkel er produsert. I 1990 hadde kaka et totalvolum på i underkant av 10 milliarder Sm3 oljeekvivalenter, mens den nå er på 15,6 milliarder Sm3. Dette skyldes at bildet av norsk sokkel endrer seg med økt kunnskap,  leteboringer og funn. Teknologien utvikler seg ved at vi får mer ut av funnene enn det vi trodde da utbyggingen ble godkjent. I tillegg får vi nye teknologier som gjør at vi forstår undergrunnen bedre enn før.

Uten å bore letebrønner finner man heller ikke olje og gass

Nå gjenstår ca. 4,4 milliarder Sm3 eller 25 prosent av ressurskaken – dette er ressurser som er påvist, men ikke produsert. I tillegg mener vi at resten, ca. 4 milliarder Sm3, også det ca. 25 prosent, ikke er oppdaget ennå.

– Ligger Lofoten og Vesterålen i disse uoppdagede ressursene?

– Ja. Det samme gjør Senja, Barentshavet nord, Jan Mayen og alt det vi mener er uoppdaget for resten av sokkelen. Av de gjenværende ressursene som ikke er produsert, ligger 44 prosent i Nordsjøen. Noe er påvist, noe gjenstår å finne.

– Flere politiske partier har gitt uttrykk for at vi må droppe utbygginger i Barentshavet. Hva mener du?

– Hvis man ser på tallgrunnlaget, er det hittil boret ca. 160 letebrønner i Barentshavet og ca. 50 produksjonsbrønner. Til sammenlikning er det boret 1266 letebrønner og 4383 produksjonsbrønner i Nordsjøen. Uten å bore letebrønner finner man heller ikke olje og gass. Derfor er det kjempeviktig at det bores letebrønner for at vi skal forstå geologien bedre og finne ut av potensialet.

– Er det ODs oppgave å mene noe om hvor det skal bores?

– Det er viktig å lete for å finne og vårt oppdrag er jo å skape størst mulig verdier for deg og meg av de ressursene som finnes. Dette er samfunnsoppdraget vårt. Og derfor må vi være aktive med å påpeke hvor store ressursene er og hvilke muligheter som finnes. Men om noen beslutter at vi ikke skal lete, må vi som ressursforvalter forholde oss til det.

Les også

Peak oil

– Oljeanalytiker Jarand Rystad mener vi nådde peak oil i norsk oljeproduksjon i 2019. Hva tror OD?

– Vår prognose viser en topp på oljeproduksjonen i 2023, blant annet fordi Johan Sverdrup vil bidra enda mer. I tillegg er det gjort flere andre funn. Men en slik prognose er aldri helt sikker. Vi vet for eksempel ikke hvordan markedet vil utvikle seg.

Norge har i dag rekordmange felt i produksjon, hele 88, mens det bare er mellom 25 og 30 felt som er blitt stengt ned fordi det ikke var mer å hente.

Undersøkelsene av havbunnen viser at det er mineralforekomster med høyt innhold av kobber, sink og noe kobolt på 2000–3000 meters dyp

Sølvberg holder foredraget «Ut av krisen, inn i fremtiden» på Kristiansand-konferansen innen boring og brønn 14. september. Her vil hun også snakke om nye områder der OD har et ansvar.

– Vi har helt siden 2011 drevet med kartlegging av mineraler på havbunnen. Vi har også gjort flere egne tokt. Undersøkelsene viser at det er mineralforekomster med høyt innhold av kobber, sink og noe kobolt som ligger på 2000–3000 meters dyp. Så fikk vi også 70 millioner kroner i år til kunnskapsoppbygging og nye tokt.

– Hva skal til for å realisere disse verdiene?

– Det handler mye om teknologi for å få til en lønnsom utvinning, men også politisk vilje til å satse. Vi har nå fått i oppgave å estimere av potensialet for mineralutvinning.

Er også involvert i havvind

Når det gjelder flytende havvind, har OD bare et ansvar der havvindturbinene er en del av olje- og gassindustrien, slik de er f.eks. på Hywind Tampen der Equinor skal dra nytte av disse for å redusere bruken av gassturbiner.

– Det er  viktig å diskutere hvordan vi skal disponere havets areal 50 år fram i tid. Hvem skal få ta i bruk arealer i havet og hvordan skal de forvaltes? Dette er spennende spørsmål som må avklares.

I dette ligger også ansvaret for lagring av CO₂. OD har laget et CO₂-atlas for hvilke områder på norsk sokkel som egner seg for lagring. Dette viser at Norge kan ha kapasitet til å lagre over 80 milliarder tonn CO₂.

– Vi skal overvåke hvordan gassen oppfører seg i reservoarene over tid og sørge for å følge opp at selskapene ivaretar de krav som stilles til slik lagring. Men fortsatt er ikke selve investeringsplanen for Northern Lights-prosjektet godkjent.

– Hva med produksjon av hydrogen med integrert CO₂-fangst fra naturgass?

– Det er også en del av et spennende fremtidsbilde for industrien. Utvikling av energimarkeder og energiteknologi er avhengig av hvordan vi forvalter arealet på norsk sokkel.

Les også

Kommentarer (17)

Kommentarer (17)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå