Offshore vindkraft i Nordsjøen

Den kunstige energiøya for havvind kan stå klar i Nordsjøen om 12 år

Nå henvender danske, tyske, og nederlandske energiselskaper seg til politikerne for å få realisert den kunstige energiøya i Nordsjøen.

Ideen med en energiøy i Nordsjøen er å samle strømmen fra havmølleparkene i flere land, og sende den på kryss og tvers til forbrukerne i landene rundt Nordsjøen.
Ideen med en energiøy i Nordsjøen er å samle strømmen fra havmølleparkene i flere land, og sende den på kryss og tvers til forbrukerne i landene rundt Nordsjøen. (Illustrasjon: North Sea Wind Power Hub)

Nå henvender danske, tyske, og nederlandske energiselskaper seg til politikerne for å få realisert den kunstige energiøya i Nordsjøen.

  • energi

En ny forundersøkelse viser at det både er teknisk og økonomisk realistisk å bygge en kunstig energiøy midt i Nordsjøen, med en kapasitet på opptil 15 GW i begynnelsen av 2030-årene.

For to år siden gikk danske Energinet sammen med strømdistribusjonsselskaper i Nederland og Tyskland for å undersøke mulighetene for å etablere en seks kvadratkilometer stor kunstig «energiøy» med landingsbane og havn på Doggerbank i Nordsjøen.

Ideen med en energiøy i Nordsjøen er som TU.no tidligere har fortalt, å samle strømmen fra havmølleparkene i flere land, og sende den på kryss og tvers til forbrukerne i landene rundt Nordsjøen.

«Det høres kanskje både sprøtt og science fiction-aktig ut, men en øy på Doggerbank kan vise seg å gjøre fremtidens vindenergi mye billigere og mer effektiv», sa teknisk direktør Torben Glar i Energinet i 2017 om visjonene.

Siden dette har det internasjonale North Sea Wind Power Hub-konsortiet som står bak ideen om en energiøy, gjennomført en rekke forundersøkelser og foreløpige testresultater.

– Det viktigste er at vi i Danmark og resten av Europa skal omstilles til 100 prosent fornybar energi innen få år. Dette krever at vi løser energiens trilemma – altså å sikre forsyningssikkerheten, omstille til fornybar energi, og gjøre begge deler til en konkurransedyktig pris. Én eller flere storskala energiøyer er viktige for å løse dette trilemmaet. Vi kan bruke energiøyene til å hente strøm i land mer effektivt, men også til å handle strøm mellom landene når det ikke blåser, sier Torben Glar, som også er styremedlem i North Sea Wind Power Hub-konsortiet, til danske Ingeniøren.

Sist uke la partnerne i det internasjonale konsortiet North Sea Wind Power Hub (NSWPH) fram resultatene av prosjektets vurderingsfase. I løpet av de siste månedene har konsortiet analysert mulighetene og betingelsene for å etablere en eller flere energiøyer i Nordsjøen.

Hovedkonklusjonen er klar: En eller flere energiøyer i Nordsjøen er både teknisk og økonomisk mulig, og ambisjonen er å ha den første energiøya i drift i begynnelsen av 2030-årene.

Les også

Markante endringer på vei

Selv om visjonen er noenlunde den samme, har prosjektet endret seg på mange områder. Den største endringen er at man har beveget seg fra én stor energiøy med en kapasitet på 30 GW, til flere mindre energiøyer som skal kunne samle opp og fungere som et knutepunkt for 10–15 GW vindmøllekapasitet. Man antar at det på sikt vil være opp mot 180 GW fram mot år 2045 på Doggerbank, hvor havet er relativt grunt.

– Flere mindre øyer er mer optimalt. Jo lengre vekk fra øya havvindmøllene er plasserte, desto mindre optimalt vil øya fungere som distribusjonssentral. Så vi forventer 10–15 GW per øy og opp mot 15 øyer. Sikkerhetsmessig er det også en fordel å ha flere øyer. Samtidig er plasseringene fremdeles ikke fastlagt. Doggerbank er klassifisert som et Natura 2000-område, og derfor vil det ikke være optimalt med en stor øy i dette området, sier Torben Glar.

70 GW kan forsyne 80 millioner europeere med strøm. En av fordelene ved øy-modellen er at avstanden mellom havmøller og nettilkoblingen blir kortere, og dermed blir det mulig å bruke vekselstrømteknologi.

Slik forestiller Energinet seg en kunstig energiøy i Nordsjøen, som skal sende i land strøm og brukes til å handle energi på tvers av markedene i Europa. Illustrasjon: North Sea Wind Power Hub

Forsvaret og fiskerne må flytte seg

For at energiøyene skal bli en realitet, krever det nye politiske avtaler på tvers av landegrenser, lyder det fra konsortiet bak. Dels fordi internasjonale undersøkelser og scenarier viser at den nåværende hastigheten for etablering av havvind er utilstrekkelig for å nå målene i Paris-avtalen, og dels fordi det blir trangere om plassen i Nordsjøen.

– Den viktigste forutsetningen er at det er politisk vilje til å bygge de nødvendige havvindmølleparkene i Nordsjøen. Energiøyene har ingen funksjon uten nye havvindmølleparker. I dag er det mange forskjellige aktører i Nordsjøen, for eksempel forsvaret, fiskeri og gassektoren. Vi har alle vært vant til å ha massevis av plass i Nordsjøen. Men når vi skal ha så mye vindenergi, vil det være en fordel å kunne peke ut de mest optimale områdene for vind. Det krever sannsynligvis politiske avtaler. Samtidig må de nederlandske, tyske og engelske regjeringene også være med på en fornuftig utbygningstakt, slik at det blir en stabil utrulling med enklere prosjektstyring og bedre priser, sier Torben Glar.

I Danmark trenger ikke Energinet å sparke inn dører for å hente oppbakking til energiøya hos den nye sosialdemokratiske regjeringen. I det såkalte forståelsespapiret som regjeringen skrev sammen med sitt parlamentariske grunnlag, kan man lese følgende:

Konsortiet bak energiøya har pekt ut fire mulige plasseringer, hvorav én er i dansk territorium. Illustrasjon: North Sea Wind Power Hub

«En ny regjering vil vedta en klimahandlingsplan. Handlingsplanen skal blant annet også inneholde følgende elementer: Undersøkelse av muligheten for at Danmark sammen med Nordsjølandene utarbeider en felles strategi for markant å bygge ut og utnytte havvindpotensialet. Undersøke muligheten for at Danmark senest i 2030 bygger den første energiøya med minimum 10 GW tilkoblet.»

Ingeniøren ville gjerne ha spurt klimaminister Dan Jørgensen (S) om regjeringens oppbakking av en energiøy i Nordsjøen, men ministeren avlyste intervjuet med Ingeniøren på kort varsel grunnet en presset kalender.

Les også

Lagring av energi sentralt

I tillegg til å fungere som bindeledd mellom de forskjellige nasjonale distribusjonsnettene, skal energiøya også kunne lagre energi fra havvindmøllene midt ute i Nordsjøen. Men hvilke teknologier som skal benyttes er ikke fastlagt.

– Vi skal kunne lagre energi på en teknisk forsvarlig måte senest i 2040–2050, når vi bare skal bruke fornybar energi. Det kan være power to gas (P2G), varmelagring eller strømlager med batterier. Vi skal undersøke hva som fungerer best, sier Torben Glar.

Konkret ser konsortiet på hvordan man kan konvertere strøm til gass, slik at den kan brukes til drivstoff på blant annet skip.

– Vi ser mye på hvordan vi kan bruke øyene til å konvertere strøm til gass, slik at vi kan finne en ny form for sektorkobling hvor vi binder havvindmølle-strøm til transportsektoren. Da blir vindmøllene ikke bare en kilde til strøm, men også en kilde til drivstoff som hydrogen på skip, sier Torben Glar.

Dette kan også avhjelpe flaskehalser på strømdistribusjonsnettet ved å omdanne elektrisiteten til gass når den har kommet til land, og deretter kan gassen transporteres til områder med stor etterspørsel langt inne på land.

Når den første energiøya med en kapasitet på 10–15 GW kan stå klar i begynnelsen av 2030-tallet, vil den likevel sannsynligvis bare bli elektrisk koblet til land med tilknyttet konvertering til gass på land. Det er nemlig ikke mulig å foreta konverteringen fra strøm til gass ute på den kunstige øya med de teknologiene som er tilgjengelige i dag.

Den kommende energiøya kan enten bygges opp med sand, betongfundamenter, senkekasser eller stålfundamenter. Konstruksjonen avhenger av plasseringen, forteller Torben Glar fra Energinet Illustrasjon: North Sea Wind Power Hub

Prisen avhenger av hvor øyene plasseres

Mens det opprinnelige prosjektet vurderte at en seks kvadratkilometer stor sandøy ville koste opp mot 13 milliarder danske kroner (ca. 17 milliarder norske kroner) i etableringskostnader, har konsortiet fremdeles ikke lagt en økonomisk ramme for energiøyene. Det avhenger i stor grad av plasseringen, og hvordan øyene skal bygges opp.

– Vi har ikke ferdig en økonomisk ramme. Det kan være en sandøy, et betongfundament som vi kjenner fra vindmøller, en senkekasse eller stålfundamenter. Det skal vi undersøke når vi har pekt ut det riktige stedet. Hvis det er på 20 meters dypt vann, krever det én løsning, mens 40 meters dypt vann gir andre forhold. Den store utgiften blir selvfølgelig å bygge de nødvendige havvindmølleparkene som skal levere energien til øya, sier Torben Glar.

Artikkelen er først publisert av Ing.dk.
Les også

Kommentarer (7)

Kommentarer (7)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå