SAMFERDSEL

De svinger slegge i porselensbutikken med bind for øynene. Da er det ikke rart kostnadene er vanskelig å spå

Det er det heller ikke når man «roter rundt» i undergrunnen uten å ha kontroll på geologien.

Bane Nors utbygging av ny jernbanetrasé i Moss har vært og er gjenstand for heftig debatt mellom geologer.
Bane Nors utbygging av ny jernbanetrasé i Moss har vært og er gjenstand for heftig debatt mellom geologer. Foto: Bane Nor
Lars Edward Rygg Kjellesvik og Erling Siggerud, seniorrådgivere i Digital Geologi
7. mai 2023 - 14:32

Prosjektleder Erik Harding Hansen har i en reportasje i Teknisk Ukeblad igjen forsøkt å gi inntrykk av at Bane Nor har kontroll på jernbaneprosjektet i Moss, men avslører samtidig nok en gang at kontrollen på grunnforholdene er fraværende.

Kostnader og kompleksitet på Bane Nors prosjekt i Moss eksploderte på grunn av kvikkleirefunn i 2021, og det økte kostnadsrammen fra 10 til 18 milliarder.

Bane Nor kan per dags dato fortsatt ikke si noe om hverken endelig kostnad eller tidshorisont knyttet til løsmasseutfordringene. Og som det også fremgår i TUs reportasje, har man heller ingen kontroll på svakhetssonene i fjellet.

Erling Siggerud (t.v.) og Lars Edward Rygg Kjellesvik i Digital Geologi. <i>Foto:  Privat</i>
Erling Siggerud (t.v.) og Lars Edward Rygg Kjellesvik i Digital Geologi. Foto:  Privat

Igjen dokumenterer Bane Nor konsekvensene av mangelfull forståelse for geologien i området. Kvikkleire i dette området har vært kjent siden det ble dokumentert av Brynjulf Dietrichson i 1923, og utfordringene med svakhetssoner burde være kjent siden Puttjern ble tømt i 1997.

Det er derfor underlig at man ikke siden før prosjektstart har hatt en helhetlig geologisk forståelse, eller noen form for helhetlig geologisk modell for prosjektet.

En av utfordringene er manglende systematisk, helhetlig og moderne geologisk kartlegging av grunnforholdene.

Tvert imot er undergrunnen forsøkt kartlagt med geoteknisk metode. Denne metodikken tar ifølge professor Grimstad, som uttalt på Tømte-symposiet i 2022, utgangspunkt i at undergrunnen kan håndteres som et hvilket som helst byggemateriale.

Dette på tross av at all erfaring fra Nordsjøen ettertrykkelig har dokumentert at nøkkelen til å få kontroll på grunnforhold ligger i kunnskap om geologiske prosesser og evnen til å overføre disse til prediktive 4D-modeller. Figur 1 viser forskjellen på hvordan disse to tilnærmingene representerer geologien i målepunkter.

Figur 1: Bildet over illustrerer forskjellen på en geoteknisk (t.v.) og en geologisk/sedimentologisk (t.h.) tolkning av de samme dataene, ifølge Kjellesvik og Siggerud. Sistnevnte tolkning skal i større grad ta hensyn til faktoren tid, og hvilke prosesser som har styrt avsetningene.
Figur 1: Bildet over illustrerer forskjellen på en geoteknisk (t.v.) og en geologisk/sedimentologisk (t.h.) tolkning av de samme dataene, ifølge Kjellesvik og Siggerud. Sistnevnte tolkning skal i større grad ta hensyn til faktoren tid, og hvilke prosesser som har styrt avsetningene.

Mangelen på en helhetlig geologisk forståelse av grunnforholdene er imidlertid ikke den eneste utfordringen prosjektet strir med. Prosjektet i Moss gjennomføres dessverre også i strid med gjeldende veileder for kvikkleire:

  • Man har ikke vurdert risiko for sideveis utvikling av skred
  • Man har ikke kartlagt grunnforholdene under havnivå
  • Alle snitt stopper i kaikanten på tross av at skråningen fortsetter utover i Verlebukten, og at Brynjulf Dietrichson dokumenterte forekomst av kvikkleire i bukten i 1923

Konsekvensen av det siste punktet, illustrert i Fig. 2, er at alle tiltak som utføres for å stabilisere grunnen gjøres midt i skråningen, noe som i beste fall er i strid med NVEs veileder.

Figur 2: Alle snitt stopper i kaikanten, på tross av at skråningen fortsetter utover i Verlebukten. Konsekvensen av det siste punktet, er at alle tiltak som utføres for å stabilisere grunnen gjøres midt i skråningen. Det er i beste fall i strid med NVEs veileder, ifølge Kjellesvik og Siggerud.
Figur 2: Alle snitt stopper i kaikanten, på tross av at skråningen fortsetter utover i Verlebukten. Konsekvensen av det siste punktet, er at alle tiltak som utføres for å stabilisere grunnen gjøres midt i skråningen. Det er i beste fall i strid med NVEs veileder, ifølge Kjellesvik og Siggerud.

Mer alvorlig er det at man legger til grunn å skulle hindre et «initialskred» samtidig som Gjerdrumkommisjonen mener å kunne dokumentere at ni av ti skred i nyere tid er utløst av menneskelig aktivitet grunnet overbelastning av massene, som tilfellet var i både i Hommelvik og Heim i 2022.

At disse prosjektene ble planlagt og gjennomført etter de samme retningslinjene for håndtering av grunnforhold som Bane Nor arbeider etter i Moss, med den manglende kontroll Bane Nor selv har erkjent gjennom sine stadige «forsikringer», gjør ikke saken bedre.

Det er derfor grunn til å tro at tiltakene for å forhindre «naturlig» utløste skred faktisk i verste fall kan utløse skred. Dette i tillegg til de problemer man opplever med tunneldriften.

Det er derfor fristende å foreslå for Hansen at han bør «sette fra seg slegga, ta av seg bindet for øynene» og få etablert en helhetlig geologisk modell før han fortsetter arbeidet i «porselensbutikken».

Nok er nok, skriver TU-redaktør Tor Nondal om jernbaneproblemene.
Les også

Nygaard er mer interessert i å sørge for dobbeltspor til hjembyen

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.