industri

– De mangler forståelse for den enorme interessen som finnes i den globale avfallsbransjen

Fortum Oslo Varme mener rapport om CO2-fangstprosjekt er snever og ufullstendig.

Gjenvinningsanlegget på Klemetsrud i Oslo er ett av tre anlegg som er med i prosjektet for CO2-fangst støttet av norske myndigheter. En ny rapport viser at det blir dyrere enn antatt å gjennomføre og den konkluderer med at det samfunnsøkonomisk ikke er lønnsomt.
Gjenvinningsanlegget på Klemetsrud i Oslo er ett av tre anlegg som er med i prosjektet for CO2-fangst støttet av norske myndigheter. En ny rapport viser at det blir dyrere enn antatt å gjennomføre og den konkluderer med at det samfunnsøkonomisk ikke er lønnsomt.

Fredag kom rapporten om andre fase av fullskalaprosjektet for CO₂-håndtering, utført på oppdrag for Olje- og energidepartementet.

Rapporten konkluderer med at man bør gå videre med alle de tre prosjektene, men at kostnadene har økt – og at de er langt fra samfunnsøkonomisk lønnsomme.

Fortum Varme Oslo, som står bak CO₂-fangstprosjektet på Klemetsrud energigjenvinningsanlegg, mener rapporten er ufullstendig.

– Det er viktige elementer som ikke er med i rapporten. De mangler forståelse for den enorme interessen som finnes i den globale avfallsbransjen, og den betydningen karbonfangst på energigjenvinning vil få for å nå målene i Parisavtalen, sier Pål Mikkelsen, Fortum Oslo Varmes CCS-direktør, til Teknisk Ukeblad.

Han frykter konsekvensene av en mangelfull rapport kan bli at hele eller deler av karbonfangstprosjektet skrinlegges.

Avgjørelse senest i mai

Rapporten er laget på oppdrag fra Olje- og energidepartementet (OED) og Finansdepartementet, og er gjennomført av selskapene Atkins Norge og Oslo Economics.

Den er en kvalitetssikring av den andre fasen i prosjektet som skal demonstrere fullskala fangst, transport og lagring av CO₂, hvor det utredes fangstanlegg ved Norcems sementfabrikk i Brevik, Yaras gjødselfabrikk i Porsgrunn og energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud i Oslo.

Prosjektenes videre skjebne vil bestemmes i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i mai, og en eventuell videreføring av hele eller deler av prosjektet vil bestemmes med grunnlag blant annet i rapporten.

Men Mikkelsen i Fortum Oslo Varme, som eier energigjenvinningsanlegget, mener mange av premissene i rapporten er feil, og at prosjektet er langt mer samfunnsøkonomisk lønnsomt enn det rapporten konkluderer med.

– Det er avgjørende at politikerne ser rammebetingelsene rundt vårt prosjekt på en fullstendig måte, når de skal bestemme seg for hva de vil gjøre videre. Blant de viktige momentene som ikke er tatt med i rapporten er en betydelig forretningsmessig oppside, sier han.

– Potensialet for næringsutvikling er stort

Fortum Oslo Varme har gått grundig gjennom hva de mener mangler i rapporten. Blant annet peker de på en stor nasjonal og internasjonal interesse for prosjektet i avfallsbransjen, blant annet fra anlegg i Fredrikstad, Sverige og Nederland.

– Den samfunnsøkonomiske gevinsten er betydelig større enn rapporten legger opp til, potensialet for næringsutvikling og kostnadsreduksjoner er stort, og den globale effekten vil være enorm. Den store interessen fra avfallsbransjen internasjonalt bekrefter at det er et forretningspotensial her. Det tar ikke rapporten tilstrekkelig høyde for, poengterer Mikkelsen.

Fortum Oslo Varme påpeker at det i dag produseres cirka 1,3 milliarder tonn husholdningsavfall i verden per år, og Verdensbanken tror tallet vil dobles frem mot 2025.

– Den beste løsningen for restavfallet er energigjenvinning med effektiv rensing og karbonfangst. Men bare en brøkdel av avfallet energigjenvinnes; det meste havner på fyllinger med store klima- og miljøutslipp og helseskader som følge. Det er et enormt globalt potensial for reduksjon av klimagasser i avfallssektoren, ved å erstatte fyllinger med avfallsforbrenningsanlegg, og dernest ved å bygge karbonfangst på eksisterende og nye anlegg. Muligheten for karbonfangst kan i seg selv øke aksept for og utbredelse av nye energigjenvinningsanlegg, skriver selskapet i en melding.

Verden må vekk fra deponering av avfall, materialgjenvinning skal prioriteres, men mye restavfall må allikevel behandles. Dette betyr at mange nye energigjenvinningsanlegg må bygges globalt. Byggingen er flere steder godt i gang, blant annet er digre anlegg i Singapore, i Dubai og i Istanbul på vei. Det vil dermed kunne være både nasjonal og global overføringsverdi til tilsvarende anlegg.

Trekker karbon fra atmosfæren

CCS-direktøren trekker også frem at avfallet ved Klemetsrud består av 58 prosent biologisk materiale. CCS-prosjektet på Klemetsrud er dermed karbonnegativt, fordi det fanger CO2 som er en del av naturens eget kretsløp.

– Når du fanger CO₂ fra avfallsforbrenning, fjerner du med andre ord biologisk CO2 fra atmosfæren. Det faktum er så vidt vi kan se ikke tatt hensyn til i rapporten i det hele tatt, sier han.

Han mener dessuten det generelt er lagt til grunn et veldig snevert samfunnsøkonomisk perspektiv.

– Hvordan skal man prissette kostnaden av å ikke gjøre noe? Hva blir sluttprisen da om noen år? Det de har gjort er å se lønnsomhet kun opp mot dagens kostnader og kvoteordninger.

Mikkelsen trekker også frem at de på Klemetsrud har valgt å samarbeide med en leverandør som faktisk har bygget et sammenlignbart fullskalaanlegg, uten at dette ser ut til å ha gitt uttelling gjennom redusert risiko for budsjettoverskridelser, designendringer og teknisk gjennomføringsrisiko.

Advarer mot å satse på kun ett prosjekt

Mikkelsen påpeker at de er glade for at rapporten konkluderer med å anbefale at alle de tre prosjektene tas med videre til neste fase av prosjektet. Men han frykter at det ikke er nok.

– Hvis de ikke greier å se helheten og hvor stor betydning dette prosjektet kan ha, hvis grunnlaget er for snevert, så kan konsekvensen bli at de bygger ingen eller kun ett anlegg, sier han, og går videre til å advare mot å legge alle eggene i én kurv.

Målet er at CO2-rensing være på plass ved minst ett av anleggene innen 2022. Prisen for å gjennomføre alle tre vil komme på 20 milliarder kroner ifølge de to analyseselskapene bak rapporten, skriver DN.no. Dersom kun ett prosjekt gjennomføres vil kostnaden ligge på mellom ni og 15 milliarder.

– Det er ingen som tror teknologien vil fungere prikkfritt fra dag én, sjansen for at vi ikke får en stabil leveranse av CO2 hvis vi bare har ett anlegg er stor. Derfor bør alle tre bygges, understreker CCS-direktøren.

I tillegg trekker han frem at det allerede har vært et stort avbrudd i fremdriften, med den prosessen som nå kjøres.

– Det er mange CCS-prosjekter i verden som har stanset opp. Det gjør at leverandørmarkedet og kompetansemiljøene blir usikre. Det vi nå trenger er kontinuitet og politisk vilje til å forbedre prosjektene. Det er slik vi kan få kostnadene ned. Vi kan gå foran i Norge. Det kommer til å gi industrien store muligheter og nye arbeidsplasser, sier Mikkelsen.

Powered by Labrador CMS