BYGG

De fleste dødsbrannene skjer i egen bolig 

Årsakene til at mennesker omkommer i brann belyses i en ny rapport. Den gir også noen pekepinner på hva vi kan gjøre for å hindre flere av dødsfallene.

De fleste som dør i branner, er eldre som bor alene. I denne brannen i en omsorgsbolig pi 2019 omkom én person.
De fleste som dør i branner, er eldre som bor alene. I denne brannen i en omsorgsbolig pi 2019 omkom én person. Foto: Tore Meek
Per Arne Horne, direktør i Direktoratet for byggkvalitet (Dibk)
30. nov. 2024 - 17:28

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Ønsker du selv å bidra i debatten, enten med et debattinnlegg eller en kronikk, les retningslinjene våre her.

I en rapport finansiert av Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB) og Direktoratet for byggkvalitet (Dibk) har RISE Fire Research analysert dødsbranner i perioden 2015-2020. Rapporten tar for seg 152 branner med 163 omkomne. Datamaterialet er hentet fra DSBs brannstatistikk, politiets etterforskningssaker og de omkomnes pasientjournaler. Analysen viser at 79 prosent av de omkomne bodde alene, og 82 prosent var alene da brannen startet. Eldre er overrepresentert i statistikken.

Rapporten gir et sammensatt bilde av hvorfor mennesker dør i brann i sine egne hjem, men uansett er kravene til brannsikkerhet noe vi aldri kan gå på akkord med. Alle dødsbranner er en stor tragedie. Liv går tapt, de etterlatte og lokalsamfunn sitter tilbake med sorg og savn.

Renovering må bruke reglene til nybygg

Per Arne Horne, direktør Direktoratet for byggkvalitet (DiBK). <span>Foto: Ilja C. Hendel</span>
Per Arne Horne, direktør Direktoratet for byggkvalitet (DiBK). Foto: Ilja C. Hendel

Rapporten viser at brannofrene omkommer i sin egen bolig. Brannskillene gjør at naboene går fri fra brannen. Heldigvis. Det byggtekniske regelverket er svært tydelig på hva som skal til for å få tilstrekkelige brannskiller mellom leiligheter og boenheter, slik at branner ikke sprer seg for raskt. Og det vi kan lese ut av rapporten, tyder på at regelverket i dag stort sett er på rett nivå. Brannceller fungerer, enten du venter til du blir hentet og på den måten kommer deg ut, eller om du finner en trygg vei ut på egenhånd.

Eldre bygninger er oppført etter et lempeligere regelverk enn det vi har hatt de siste tiårene. Ny bebyggelse er derfor mer brannsikker enn eldre. Hvis du renoverer en eldre boligbygning, se til reglene for nye hus. Bedre brannsikkerhet vil ofte være en liten investering med tanke på hva vi ellers bruker på å oppgradere husene. 

Dårlige røykvarslere må byttes ut

Vi ser også at liv går tapt på grunn av manglende varsling. Ved 83 av brannene som er analysert, er det kjent at røykvarsler var installert, men i 12 av disse tilfellene var røykvarsleren utkoblet eller uten batteri. I disse faktaene ligger det etter all sannsynlighet historier om liv som går tapt helt unødvendig.

Det er sagt mange ganger før: Alle boliger skal ha røykvarsler. Vi må bytte batteri og bytte ut selve varsleren hvert tiende år, minst. Dette gjelder selv om røykvarsleren er koblet til strømnettet.

Dibk startet i april i år et markedstilsyn med røykvarslere som selges i Norge. Tilsynet kom etter flere tips om at røykvarslere ikke fungerer som de skal. Produsenter, distributører og importører har blitt bedt om å dokumentere at produktene de selger, oppfyller dagens krav. Som en ekstra forsikring har vi i tillegg valgt ut åtte ulike røykvarslere til testing og analyse.

Flere eldre som dør i egen bolig

Vi blir stadig flere eldre i Norge, og mange bor alene. Eldre kan oppleve vansker med å registrere at brann varsles, håndtere branntilløpet og komme seg ut i tide. Veiledningen til byggteknisk forskrift, TEK17, sier at det i boligbygninger må gjøres en konkret vurdering av behovet basert på de brukerne boligene er beregnet for. Der det er behov for optiske alarmorganer, det vil si at man eksempelvis bruker lys i tillegg til lyd ved røykvarsling, må disse plasseres slik at de er synlige fra både kjøkken og stue.

Til alle som bygger eller renoverer: Med en aldrende befolkning betyr det at vi ikke alltid kan gå for minimumsløsninger, men må tenke for hele livsløpet også når det gjelder brann. 

Rimelig livsforsikring

Enkelte har ytret at regelverket er for strengt og dermed fordyrende når det gjelder kravene til brannsikkerhet. Vi mener at vi fortsatt må ha strenge krav, men ny teknologi gir nye muligheter. Derfor er det viktig at regelverket hele tiden vurderes opp mot ny teknologi og nye behov. Vi jobber også med forslag til endringer i regelverket som kan medføre skjerping i kontrollen av de branntekniske tiltakene i byggeprosjekter.

Men vi må ta inn over oss at de eldre er i en utsatt gruppe. Og alt kan ikke løses ved hjelp av regelverk. Vi nærmer oss desember og juletid. Vi drar på besøk til hverandre, tenner adventsstaker og fyrer i peisen. Den beste julepresangen du kan gi en eldre slektning, er kanskje å spørre om når hun eller han sist byttet batteri i røykvarsleren. Eller enda bedre, tilby deg å klatre opp og selv sjekke batteriet. Rimeligere livsforsikring finnes vel knapt.

Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen la fram nye funn tirsdag. Bildet er tatt ved en tidligere anledning.
Les også

Riksrevisjonen: Kritiserer Forsvaret

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.