Tross stigende bevissthet og motstand, er det mye som tyder på at Norges to store «ansvarlige partier» vil stemme for å implementere Datalagringsdirektivet (2006/24EF) i Norge. Det er i såfall en uansvarlig handling.
Viktig etterforskningsmiddel
Begrunnelsen er i seg selv god nok. Sporing av tele- og datatrafikk i ettertid av en kriminell handling kan være en viktig del av politiets etterforskning.
Hvis en terrorist har sendt en e-post til sin kontaktperson før en terrorhandling, eller en pedofil forbryter har vært innom et avslørt pedofilt nettverks nettsted, vil lagret datakommunikasjon være til stor hjelp for politiet.
Problemet, fra et etterforskningsståsted, er at slike verktøy kun virker når de pedofile terroristene (ja, la oss sause sammen begreper på samme måte som argumentene for implementering brukes) ikke vet om Datalagringsdirektivet.
Er du terrorist eller pedofil?
Opp med hånden alle som er terrorister!
Ingen?
Opp med hånden alle som er pedofile!
Ingen?
Det er vanskelig å sette seg inn i hva terrorister og pedofile tenker, men de fremstår ikke akkurat som «wannabe reality-kjendiser».
Kanskje kan noen terrorister få reality-diagnosen, men det er isåfall post-mortem.
Paranoide
Sannheten er at disse to kriminelle gruppene er paranoide på et nivå som selv de mest fanatiske konspirasjonsteoretikere må ta av seg hatten for.
Etter hva jeg forstår etter å ha lest nyheter, sett på TV-dokumentarer, samt lært på kurs i avhørsteknikk med politiet, er ikke pedofile i stand til å innrømme sin legning/sykdom overfor seg selv en gang.
De gjør alt for å sikre seg mot å bli avslørt.
Politiet, Justisdepartementet og Arbeiderpartiet kan sikkert vise til et fåtall saker der datalagringsdirektiv-lignende informasjon har vært kritisk for å oppklare slik alvorlig kriminalitet, men dersom de tror på sin egen argumentasjon er det bare et bevis på at de ikke forstår rekkevidden av hva de ber om.
Tiltak mot Datalagringsdirektivet
Det finnes allerede mange metoder å omgå tiltakene som Datalagringsdirektivet krever. Kryptering, proxy-servere og et par andre digitale triks er velkjent for alle som har et snev av peiling på datasikkerhet.
De mest paranoide og kompetente terroristene og pedofilinettverkene kjenner nok til disse metodene, men ikke alle. I hvertfall ikke ennå.
Den dagen Datalagringsdirektivet blir implementert som en del av norsk lov, vil imidlertid oppskriftene og verktøyene spres som ild i tørt gress på internett.
Med all sannsynlighet vil funksjonaliteten til og med bli integrert i nettleserne, på samme måte som dagens «pornomodus» har blitt en standardfunksjon.
Politiet og myndighetene vil selvsagt kreve at disse også får en bakdør, men det vil ikke nytte. Hver gang det kommer nye krav, vil det komme ny teknologi.
Er det noe vi som samfunn snart bør ta til oss av lærdom, så er det at lovgivningen alltid vil henge etter teknologiutviklingen.
Truer politiets etterforskning
Datalagringsdirektivet er en trussel mot personvernet til samtlige nordmenn, men det er en enda større trussel mot politiets fremtidige etterforskningsmuligheter.
Det er komplisert å etterforske datakriminalitet på nett, og pr. i dag har ikke datakrimavdelingen i Kripos kapasitet til å etterforske mer enn 5 sakskomplekser i året.
Hvis datalagringsdirektivet implementeres blir nettetterforskningen enda vanskeligere, dyrere og enda mer tidkrevende, fordi politiet også må jobbe seg gjennom en serie med mottiltak som vil bli svært utbredt.
Krypteringsnøkler kan knekkes, og anonymiserende proxy-servere kan avsløres, men det krever kunnskap og enorm datakraft.
Politiet har så langt ikke fått nødvendige midler til dette, og selv om de får mer i fremtiden vil det aldri bli nok til å kompensere for at etterforskningen blir vanskeligere.
Personvernet reddes av inkompetanse
Personvernet overlever nok Datalagringsdirektivet takket være beslutningstagerne og forkjempernes manglende nettkompetanse, men det er trist å tenke på at det også ødelegger for den viktige etterforskningen som politiet er satt til å gjøre.
Hvis politiet skal kunne gjøre jobben sin på internett, må det bygges opp en skikkelig nettetterforskningsenhet med kompetanse og nok ressurser til å gjøre jobben.
Men først må Høyre og Arbeiderpartiet si nei til Datalagringsdirektivet.
