Advokatfirmaet Simonsen etterforsker ulovlig fildeling, og leverer mange politianmeldelser.

De blir som regel henlagt fordi politiet ikke har kapasitet til å følge opp.

– I snitt er det én fildelingssak per år som politiet har tatt opp til etterforskning, sier Rune Ljostad i advokatfirmaet Simonsen.

– For liten kapasitet

– Vi har for liten kapasitet i politiet til å etterforske all den ulovlige fildelingen som anmeldes, sier Berit Børset, leder av seksjon for datakrimetterforskning (datakrimavdelingen) i Kripos.

Børset er utdannet dataingeniør fra Møre- Romsdal ingeniørskole, i tillegg til politiutdannelsen.

Hun leder en avdeling med tre etterforskere og to jurister, samt at hun har to ubesatte stillinger.

Fem sakskomplekser

Sammen med 10 teknologer i Kripos, skal hun og datakrimavdelingen etterforske de mest kompliserte datakrimsakene. De knappe ressursene betyr at prioriteringen er knallhard.

– Vi tar cirka fem sakskomplekser i løpet av året, sier Børset.

Et sakskompleks består gjerne av flere anmeldelser eller forhold.

Børset trekker frem FOST-etterforskningen som et eksempel på en komplisert sak, og viser til at Datakrimavdelingen også bidrar med spesialkompetanse i andre saker der dataspor er en viktig del av etterforskningen.

Prinsippsaker

Selv om advokatene i Simonsen opplever at de fleste anmeldelsene henlegges, er det noen piratsaker som har blitt prioritert.

– De velger gjerner prinsippielle saker som prøver en ny lovgivning, sier Ljostad.

Det bekrefter politinspektør Børset.

– Vi er styrt av påtaleinstruksen. Prinsipielle avklaringer er en god grunn til å ta saken, sier Børset.

Avveies

Hun trekker også frem saker med internasjonale forgreninger, men legger raskt til at det nesten er normalen når det dreier seg om datakrim.

Når Seksjon for datakriminalitet får en anmeldelse, vurderes den først opp mot påtaleinstruksen før den avveies mot ressursbruk og kapasitet.

Så blir den enten henlagt eller sendt til lokalt politidistrikt.

Lokal IT-kompetanse

– Alle politidistrikt skal ha ansatte med IT-kompetanse, sier Børset.

I mindre og enklere saker, som for eksempel når Simonsen ber bredbåndsleverandører om identifisering av person bak IP-adresse som er loggført med ulovlig distribusjon av åndsverk, kan det lokale politikammeret også bistå.

– Vi har dokumentert sted, tid og filnavn og lastet ned som om vi var vanlige brukere for å sjekke om det er reelt innhold. I prinsippet kan politiet ta en telefon og finne ut hvem den mistenkte er, sier Ljostad.

I slike saker trenger ikke Seksjonen for datakriminalitet å involveres, men politiets distriktskontorer er heller ikke pålagt å gjøre slike «oppdrag» på vegne av private aktører.

Privat etterforskning

De sliter også med knappe ressurser.

– Ressursituasjon for datakriminalitet er uholdbar for politiet. Vi kommer ikke utenom at man da må ha et sivilt spor, sier Ljostad.

Simonsen har derfor opprettet en egen utredningsenhet som etterforsker ulovlig fildeling på vegne av sine klienter.

Bevisene som samles inn, brukes til både anmeldelse og til sivile søksmål.

Ikke fritt frem

Lederen for datakrimavdelingen har ingen innvendinger mot at private aktører kan få utlevert IP-informasjon av bredbåndsleverandører uten å gå via politiet, så lenge spørsmålet avgjøres av domstolene.

– Så lenge domstolen har en prøving i retten først er det greit. Det betyr ikke at det er fritt frem for å få denne typen informasjon, og det er heller ikke fri tilgang, sier Børset.

Advokat Ljostad mener det er nødvendig å åpne opp for slik privat etterforskning hvis rettighetshavere skal ha et reelt rettsvern.

– Vi kommer ikke utenom at man da må ha et sivilt spor, sier Ljostad.

Harddiskbeviser

Dersom det blir nødvendig med en ransakelse eller beslag av datautstyr er det bare politiet som kan gjøre det.

– Det å hente ut bevis fra harddisken er en flaskehals. Politiet gjør den tekniske analysen, og det må de gjøre, sier Ljostad.

Det betyr at politiet må involveres før eller siden uansett i strafferettssaker, ettersom PC-ens harddisk kan inneholde mange personsensitive oppysninger som ikke har noe med den ulovlige aktiviteten å gjøre.