KOMMENTAR: Kunstig intelligens i bygge- og anleggsnæringen

Datakraften blir 10.000 ganger kraftigere enn i dag. Hvordan påvirker det bygge- og anleggsnæringen?

Byggebransjen er i dag svært fragmentert, men det kommer til å endre seg, skriver bidragsyter Håkon Reisvang.

Kunstig intelligens vil påvirke hvordan vi kommer til å bygge, men kanskje også hvor vi kommer til å bygge i framtiden, skriver bidragsyter Håkon Reisvang. Illustrasjonsbilde fra en byggeplass i Milano, Italia, 2016.
Kunstig intelligens vil påvirke hvordan vi kommer til å bygge, men kanskje også hvor vi kommer til å bygge i framtiden, skriver bidragsyter Håkon Reisvang. Illustrasjonsbilde fra en byggeplass i Milano, Italia, 2016. (Antonio Truzzi)

Byggebransjen er i dag svært fragmentert, men det kommer til å endre seg, skriver bidragsyter Håkon Reisvang.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

At noe utvikler seg eksponentielt, vil si at det dobler seg regelmessig med faste intervaller. Eksponentiell datakraft er ikke noe nytt. Transistorene vi får plass til på en silisiumchip (CPU) har historisk sett doblet seg og doblet prisytelsen til datamaskiner cirka hvert halvannet år, helt siden 1958. Dette er det vi kaller Moores lov og er oppkalt etter en av Intels grunnleggere, Gordon Moore.

Men datakraft har doblet lenge før Gordon la merke til dette. Datakraft har faktisk doblet seg regelmessig siden de elektromekaniske kalkulatorene vi fikk på slutten av 1800-tallet, og Moores lov kan faktisk sies å være den 5. perioden innenfor IT-prosessorer, med utviklingen av relé, vakuumrør og transistoren i mellomtiden.

Det er sjefingeniøren hos google, verdens fremste futurist, Ray Kurtzweil sin observasjon/prediksjon, kalt; ‘The Law of Accelerating Returns’. som brukes mest til å forutse denne veksten. Kurtzweil hevder at utviklingen går i et dobbelt eksponentielt tempo og i 1999 skrev han boken ‘the age of spiritual machines’, der han gjorde 147 prediksjoner om fremtiden. I 2009 hadde denne en treffprosent på 86 prosent. Dette er ikke fordi han er trollmann, men fordi han forstår denne veldig forutsigbare utviklingen og vet hvilke oppfinnelser den vil muliggjøre.

Håkon Reisvang 10 X Construction AI kunstig intelligens konsulent
 Håkon Reisvang Foto: Knut Bjørheim

Konvergeringseffekter

Håkon Reisvang

  • Reisvang skriver om digitaliseringen av byggebransjen for TU Bygg.
  • Reisvang er sivilingeniør med bachelor i konstruksjonsteknikk og master i integrert bygningsteknologi, og utdanner bransjen gjennom NTNUs nettbaserte årsstudium i bygningsinformasjonsmodellering.
  • Han har startet to konsulentfirmaer, I4 Technology og 10x Construction.

Kurtzweil hevder at datakraften vi vil ha om 10 år vil være 10.000 ganger kraftigere enn i dag. Hovedgrunnen til at han kan si dette er jo ikke transistordoblinger på CPU’er, men heller det at innovasjon fører til bedre teknologi som gir oss mer ressurser, som videre gir mer ressurser til innovasjon som fører til bedre teknologi, og hjulet blir bare større og større for hver runde.

De økonomiske incentivene dette medfører blir i dag mer og mer synlig i form av konvergeringseffekter, altså når to eller flere teknologier kombineres for å utvikle en ny teknologi. Et godt eksempel på dette er hvordan sensorteknologi kombineres med kunstig intelligens og batteriteknologi for å gi oss mange forskjellige robotteknologier som selvkjørende elektriske biler, 3D printere, droner og mobile robotarmer. Et annet eksempel, som driver utviklingen fremover, er hvordan bedre og bedre nettverk får hele planeten på nett og sammen med crowdsourcing gjør at vi får mye større tilgang på menneskelig talent i denne nye delingsøkonomien vi er på vei inn i.

Hvor godt utnytter vi datakraften?

I dag er det GPU’ene som driver den eksponentielle utviklingen ved å utnytte akselerert datakraft / parallellisering (grafikkort som jobber i parallell med hverandre og andre prosessorer) da Moores lov (utviklingen av CPU’er) ikke er eksponentiell lenger. Nå er vi inne i en periode der vi vil få flere typer IT-prosessorer. Dette er de samme som nevnt i spalten ‘Ikke skyt deg selv i foten når det kommer til valg av sky’;

  • Bedre og bedre GPUer
  • ASIC’er - spesialtilpasset maskinvare for programvare
  • FPGA’er - programmerbar maskinvare
  • Neuromorpic computing - 5. generasjons maskinvare modellert etter hvordan hjernen fungerer med nevroner og synapser
  • Quantum computing – Utnytte kvantemekaniske sannsynlighetsbølger i stedet for 0 og 1, som i det binære system alle datamaskiner i dag fundamentert på.
  • Optical computing - lys i stedet for elektrisitet
  • 3DSoC – 3 dimensjonale CPUer

Alle disse prosessorene vil konvergere og jobbe i parallell for å gi oss raskere og raskere skytjenester, som igjen gjennom 5G supplerer alt av IoT, fra mobiltelefoner til VR til roboter, med datakraft og lagring.

Hvor godt vi utnytter denne datakraften avhenger av programvarene vi bruker, med andre ord, kunstig intelligens.

Ray Kurtzweil hevder at en datamaskin til 1000 dollar i 2023 vil kunne regne raskere enn menneskehjernen og at kunstig intelligens videre vil kunne ‘tenke’ på menneskenivå om 10 år, i 2029. Dette er et stort hopp i forhold til der vi er i dag, men med konvergeringen av maskinlæring i nevrale nettverk, linked data, Neuromorpic computing (IBM eksempel) , algoritmer basert på hvordan hjerner funger (Blue Brain eksempel) og hjerneforskning (human connectome project, for eksempel), tror undertegnede at Kurtzweil har rett.

Les også

Effektivisere prosessene i byggefasen

Så hvordan kommer denne utviklingen til å påvirke bygge- anlegg- og eiendomsnæringen? I de tidligere spaltene har vi snakket mye om hvor viktig det vil være med sanntids digitale tvillinger basert på Linked data, som vil danne et system for integrering av nye IoT-verktøy som sensorer og robotteknologi, slik at vi virkelig kan dra nytte av kunstig intelligens og den Big dataen IoT produserer. Dette er fordi Linked data og skytjenester muliggjør at kunstig intelligens sømløst vil kunne kommunisere med alt av elektronikk (IoT) i et bygg eller på en byggeplass. Sanntids digitale tvillinger vil være et fantastisk verktøy for å effektivisere prosessene i byggefasen i et byggeprosjekt, men for å virkelig dra nytte av den, bør vi tenke oss om i forhold til hvordan vi bygger.

Daglig leder i Telefonica, Thorsten Dirks er kjent for quoten; ‘When you digitize a shitty process, you have a shitty digital process’. I byggebransjen i dag er vi svært fragmenterte, og det er mange ledd i forsyningskjeden. Dette tror jeg kommer til å endre seg. I spalten ‘Robotene kommer fortere enn vi aner’ snakker jeg om hvordan dette vil resultere i en slags 2-delt prosess hvor første del er å utnytte selvkjørende anleggsmaskiner og betong biler i kombinasjon med mobile robotarmer og betong 3D printere for å gjøre byggegropfasen autonom, og videre gi et fast grunnlag å bygge systematisk videre fra. Del 2 vil være å produsere resten av bygget på en eller flere smartfabrikker, hvor mobile robotarmer og 3D printere produserer bygningsdeler som kan settes sammen etter lego-prinsippet. Disse vil transporters til byggeplass av autonome lastebiler, heises på plass av autonome kraner og ettermonteres av mobile robotarmer.

Så dette er HVORDAN vil kommer til å bygge, men et annet interessant spørsmål er HVOR vi bør bygge. Dette er avhengig av hvordan teknologien endrer resten av samfunnet rundt oss. Derfor bør vi spørre oss selv hvordan byene kommer til å endre seg.

Les også

Rask endring

Ettersom kunstig intelligens tar flere og flere av de tradisjonelle kontorjobbene og det blir mer og mer vanlig med freelancing, vil ombygging av kontorlokalene til leiligheter, coworking og sosiale arenaer blir mer og mer vanlig. Ellers er jo byer i seg selv en relativt gammel oppfinnelse som gjør at det er enklere for mennesker å samarbeide, noe som er nødvendig for å bygge et samfunn. Men ettersom teknologier som AR og VR gjør det mulig å samarbeide selv om man ikke befinner seg fysisk på samme plass, og selvkjørende elektriske biler driver transportprisene ned og gjør tid i bilen til mulig arbeidstid, er det ikke sikkert at presset på byene kommer til å være like stort i fremtiden.

Noen vil sikkert si at det er alt for tidlig å tenke i disse baner, men jeg tror at den eksponentielle veksten gjør at det allerede nå vil være lurt å planlegge både hvor og hvordan bygging skal skje i fremtiden. Den er her fortere enn du tror.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå