Denne artikkelen ble publisert på tu.no 9. september, og løftes fram igjen på grunn av ny aktualitet.
Den nordjyske bedriften Mydefence får nå direkte økonomisk støtte fra det amerikanske forsvarsdepartementet Pentagon for å videreutvikle teknologien sin for dronebekjempelse.
Mydefence var en av rundt seks utvalgte bedrifter som fikk lov til å stille opp i den såkalte «Black Dart»-øvelsen som ble arrangert i juni på et missil-testområde i New Mexico.
Øvelsen har som spesifikt formål å bekjempe UAV-er – ubemannede flygende fartøyer – og er et slags utklassingsløp hvor private teknologileverandører kan få lov til å vise hva de kan under oppsyn av representanter fra forskjellige amerikanske myndigheter; blant annet Department of Homeland Security og Pentagon.
Og her imponerte det nordjyske selskapet altså så stort at det har fått en såkalt OTA-kontrakt av en spesiell innovasjonsenhet som ligger under det amerikanske forsvarsdepartementet, Defence Innovation Unit. Enheten er dannet for å sikre at det amerikanske forsvaret raskt er med på å påvirke nye teknologier, slik at de kan brukes til militære formål.
– Vi skulle beskytte et område mot droner som kom flygende inn. Vi hadde med oss forskjellige deler av utstyret vårt, og så gjelder det å ha systemer som kan fange dem opp på lang avstand, slik at brukeren vet at de er på vei og kan aktivere jammere eller gjøre noe annet, forklarer direktør Dan Hermansen.
Omgjør Andøya-nedleggelse
Invitert til ny ukjent test
En OTA-kontrakt kan være på helt opp til 250 millioner dollars, og er en metode hvor Pentagon utenom de vanlige langtekkelige anbudsreglene for eksempel raskt kan få til et samarbeid med en lovende liten bedrift om en prototyp, eller være med i delfinansieringen av en utviklingsprosess.
Ifølge direktøren er ikke OTA-kontrakten tilMydefence av en gullkantet størrelse, men innebærer en støtte til omkostninger og videreutvikling.
Og ikke minst sikrer den at Mydefence snart igjen skal vise hva bedriftens teknologi kan gjøre. Innholdet i den neste testen vil det først bli opplyst om like før den avholdes, men den vil bli vanskeligere og mer krevende enn testen i juni.
– Det myndighetene vil, er å finne fram til hva som finnes av teknologier og produkter som de i fremtiden vil legge vekt på for beskyttelse av kritisk infrastruktur. Og her dreier det seg om å komme videre til neste trinn, sier Dan Hermansen.
Nøyaktig hva det går ut på, er ikke klart. Men bedriftens teknologi er godkjent, og sannsynligvis dreier den neste testen seg om å se hvordan den samspiller med det amerikanske forsvarets egne løsninger, samt nye leverandører.
– Hele premisset er at vi ikke kjenner det neste skrittet. Dette er et veldig lukket miljø, så vi har ikke fått et beløp på en kontrakt eller instruksjoner om at vi skal levere slik eller sånn. Men vi har fått vite at vi har kommet med til neste omgang, og så får vi senere vite hva den går ut på. Sannsynligvis vil utstyret vårt være integrert inn med noe av det andre i et felles system, sier direktøren.
Detekterer og jammer droner
Teknologien til Mydefence tar sikte på å uskadeliggjøre små kommersielle droner, som er et økende problem på grunn av at de er billige og svært utbredte.
I sivil sammenheng kan dette være UAV-er som flyr inn over flyplasser og er en fare for flysikkerheten. Eller droner som smugler narkotika eller våpen inn over murene i fengsler.
I den militære verdenen kan det være snakk om forsøk på å spionere på militære installasjoner eller baser. Eller kanskje rett og slett droner utstyrt med små sprengladninger, og som kan brukes til å angripe fotsoldater.
For å stoppe UAV-ene har MyDefence utviklet trådløse sensorer og jammere.
– De trådløse sensorene blir brukt til å fange opp videosignaler som sendes fra dronen og tilbake til piloten, kontrollsignaler som blir sendt til dronen fra pilotens fjernkontroll, og i tillegg telemetrisignaler – for eksempel batteristatus og posisjon som dronen sender tilbake, forklarer Dan Hermansen.
– Sensorene fanger altså opp dronen og piloten, og i hvilken retning de finnes i, ut fra alle de millionene av signaler som finnes i lufta, sier han.
Lekkasje: Norge må avklare sitt energiforhold til EU
Kan hjelpe til med å finne piloten
Opplysningene fra de trådløse sensorene blir hentet inn i en backend hvor de samles.
– Her gir de brukeren mulighet for å ta hånd om situasjonen og iverksette jamming som ødelegger kontrollsignalene, slik at dronepiloten ikke lenger kan styre den aktivt, sier Dan Hermansen.
Det dreier seg om å overdøve signalene fra pilotens fjernkontroll, slik at dronen ikke lenger fanger dem opp. Derfor er det i prinsippet også likegyldig om signalene for eksempel er krypterte.
– Men den typiske trusselen der ute er de dronene som man kan kjøpe på nettet eller i en hobbyforretning. Og de har en bestemt signatur som er individuell fra drone til drone, og disse har vi spesialisert oss på å kunne kjenne igjen, sier han.
Samtidig gir systemet en pekepinn om hvor piloten befinner seg ut fra de styresignalene han sender ut, og dermed kan det sendes ut en patrulje, eller i en sivil sammenheng ringes til politiet.
– Dronen og pilotens signaler har ikke noen retningsbestemmelse – dette blir litt som en tv-mast som stråler i alle retninger. Vår er mer retningsbestemt, for det er ingen grunn til at vi jammer i øst og vest hvis vi vet nøyaktig hvor vi skal gjøre det, sier Dan Hermansen.
I denne illustrasjonsvideoen viser det danske selskapet hvordan droneoperatøren mister kontroll over dronen når signalene jammes.
Krigsfrykt preger mange nordmenn – med god grunn
Artikkelen ble først publisert hos Ingeniøren.dk
