En 27 år gammel polsk mann er dømt etter at den nordkoreanske sveiseren Chon Kyongsu (høyre) omkom på det norske skipet Polar Empress. Advokat Marcin Krakowski (midten) har anket dommen mot sin klient.
En 27 år gammel polsk mann er dømt etter at den nordkoreanske sveiseren Chon Kyongsu (høyre) omkom på det norske skipet Polar Empress. Advokat Marcin Krakowski (midten) har anket dommen mot sin klient. (Bilde: Lars Taraldsen/Skjermdump PIP)

DØDSBRANNEN PÅ POLAR EMPRESS

Da Wojciech (27) kom til Polar Empress-skroget lå det en brent sko på bakken. Nå har han fått skylden for dødsfallet

Advokaten: – Fatter ikke hvorfor akkurat han er skyldig.

Han hadde nettopp fylt 25 år og jobbet på kontrakt for et firma som formidlet nordkoreansk arbeidskraft i Polen.

Men da ulykken var ute og en av nordkoreanerne omkom i en dramatisk ulykke på et norsk skip, startet etter sigende jakten på en syndebukk.

Det ble tatt ut tiltale mot Wojciech: Han utgjorde en direkte trussel mot arbeiderens sikkerhet, ifølge tiltalen.

Selv fatter han ikke hvorfor han ble tiltalt: Han var ikke på jobb på ulykkesdagen, og mener at minst tre andre personer hadde like mye ansvar som ham.

Nå er Wojciech dømt. Han har anket dommen.

Leverandørkjeden

Gdynia/Polen, februar 2017: Fire tykke mapper fulle av ulykkesbilder, arbeidskontrakter, skipstegninger, sveisesertifikater fra Det norske Veritas, nybyggnumre, vitneforklaringer og annen informasjon ligger spredt utover bordet i det trange rettsbiblioteket i Gdynia.

Mappene inneholder historien om hvordan en 27 år gammel mann – en selvstendig næringsdrivende underleverandør av en underleverandør av en leverandør til norske Kleven Maritime – har blitt dømt for et forhold som har utspilt seg i sentrum av en europeisk tvangsarbeiderskandale, med forgreininger til både diktaturet i Nord-Korea, og til det norske verftsmiljøet på Vestlandet, samt en rekke andre land.

Da den nordkoreanske arbeideren Chon Kyongsu omkom på norske Polar Empress, ble ansvaret plassert langt ned i leverandørkjeden. Den gang 25 år gamle Wojciech ble dømt etter ulykken.
Da den nordkoreanske arbeideren Chon Kyongsu omkom på norske Polar Empress, ble ansvaret plassert langt ned i leverandørkjeden. Den gang 25 år gamle Wojciech ble dømt etter ulykken. Foto: GC Rieber/Lars Taraldsen/Faksimile
Da den nordkoreanske arbeideren Chon Kyongsu omkom på norske Polar Empress, ble ansvaret plassert langt ned i leverandørkjeden. Den gang 25 år gamle Wojciech ble dømt etter ulykken.
Da den nordkoreanske arbeideren Chon Kyongsu omkom på norske Polar Empress, ble ansvaret plassert langt ned i leverandørkjeden. Den gang 25 år gamle Wojciech ble dømt etter ulykken. Foto: GC Rieber/Lars Taraldsen/Faksimile

Saken om Wojciech startet da den nordkoreanske sveiseren Chon Kyongsu krøp inn i det trange skottet på det norske seismikkskipet Polar Empress i august 2014. Det endte med et brutalt dødsfall.

Klærne til den nordkoreanske sveiseren var ikke brannsikre, ifølge dommen.
Klærne til den nordkoreanske sveiseren var ikke brannsikre, ifølge dommen. Foto: Skjermdump/PIP

Klærne hans var ikke brannsikre, det var ingen kolleger i nærheten for sikring, og ikke brannslukningsapparater i området.

Inni skottet tok han fyr. Kolleger som kom til skal ha forsøkt å slukke den brennende mannen med mineralvann. Skrikene hans skal ha vært horrible. Spesielt var hodet overtent.

Chon Kyongsu døde dagen etter. 95 prosent av kroppen hans var forbrent.

Etter dødsfallet ble kjent, startet oppryddingen. Den andre september ble etterforskningen offisielt igangsatt.

Senere ble en forskningsrapport fra Universitetet i Leiden publisert. Den slo fast at de nordkoreanske arbeiderne var tvangsarbeidere. De norske oppdragsgiverne krevde at Crist-verftet i Gdynia sluttet å benytte seg av denne typen arbeidskraft. Polen har på sin side sluttet å utstede nye arbeidstillatelser til nordkoreanere.

Dessuten: Noen måtte ha ansvaret for dødsfallet.

Ulykkesdagen

Crist-verftet, Gdynia, 29. august 2014: Denne dagen var annerledes for den da 25 år gamle Wojciech. Vanligvis startet han arbeidsdagen inne på verftet. Her briefet han de nordkoreanske sveiserne om hva de skulle gjøre. Den andre koordinatoren – en koreaner ansatt i Armex (firmaet som ansatte nordkoreanske arbeidere, red.anm) – fungerte både som veileder og tolk.

Men denne dagen var altså annerledes. Wojciech hadde – i tillegg til hva som var avtalt i kontrakten med Armex – andre arbeidsoppgaver, ifølge hans egen forklaring til retten.

Han var i den forbindelse ute for å hente noen skattepapirer for den koreanske tolken, som denne dagen skulle hatt koordineringen av arbeiderne, ifølge Wojciechs advokat.

Men heller ikke tolken dukket opp på morgenbriefingen.

– Jeg skulle komme til verftet senere den dagen, ifølge den dømte 27-åringens forklaring i saken.

Rundt kvart over tolv kom telefonen. Wojciech var i bilen.  

– Kom hit. Ulykke, ropte den nordkoreanske tolken.

Så la han på.

Wojciech snudde bilen og kjørte mot verftet. Han kunne ikke få tak i tolken igjen.

Rundt klokka 13.30 var han på plass. Han skiftet til korrekt antrekk, og dro rett til skroget på det norske seismikkskipet Polar Empress.

Dette er tegningen av skottet på det norske skipet Polar Empress, der den nordkoreanske arbeideren omkom under sveising.
Dette er tegningen av skottet på det norske skipet Polar Empress, der den nordkoreanske arbeideren omkom under sveising. Foto: Skjermdump PIP

Ved inngangen til det åletrange skottet «Void910C» var det rester etter en ulykke. Noen brente sko lå igjen på utsiden. Vann. Brente sveisekabler på bakken.

En brent sko vitnet om den forferdelige ulykken på Polar Empress.
En brent sko vitnet om den forferdelige ulykken på Polar Empress. Foto: Skjermdump/PIP

Wojciech var helt alene på ulykkesstedet. Han visste at det ville bli farlig å sveise inne i skottet. Det var såpass trangt at han selv ikke hadde fått vært på innsiden. Man måtte «slide» seg inn for å få plass.

Men at det skulle bli farlig, at noen skulle omkomme, det forstod han ikke, ifølge forklaringen.

– Denne dagen var det tolken som skulle fungere som «supervisor», heter det i forklaringen fra den nå 27 år gamle mannen.

Men store deler av saken er ord mot ord. Og retten trodde til slutt på aktoratet.

 – Har blitt syndebukk

Gdynia, Polen, februar 2017:

– What the fuck?

Tåken ligger tykt på utsiden av advokatkontoret like på utsiden av Gdynia sentrum. Bygget ser til forveksling ut som et bolighus.

Innimellom lange, juridiske utgreiinger på polsk, bryter den blåkledde forsvarsadvokaten Marcin Krakowski ut denne velkjente frasen på engelsk.

– What the fuck?

Han forsøker å forklare hva klienten hans mener om dommen mot ham.

Marcin Krakowski er forsvarsadvokaten til mannen som er dømt etter at en nordkoreansk arbeider omkom under sveising av skroget på det norske seismikkskipet Polar Empress.
Marcin Krakowski er forsvarsadvokaten til mannen som er dømt etter at en nordkoreansk arbeider omkom under sveising av skroget på det norske seismikkskipet Polar Empress. Foto: Lars Taraldsen

Om han synes dommen er urettferdig? Det er «for å si det pent». For å si det stygt, derimot, bruker Wojciech F-ordet, ifølge Krakowski.

Klienten ønsker ikke å bli intervjuet av Teknisk Ukeblad. Han ønsker heller ikke å stå frem med fullt navn og bilde. Teknisk Ukeblad har etter avtale med hans advokat valgt å omtale ham ved fornavn.

Etter Krakowskis synspunkt har 27-åringen blitt en syndebukk i hele saken. Med øyne fra hele verden på skipsverftet og ulykken, ble det viktig for de involverte aktørene å plassere skyld.

Crist-verftet – Klevens leverandør, som hadde fått i oppdrag å bygge skroget til Polar Empress – var opptatt av at det ikke var dem som hadde skylden. Da Teknisk Ukeblad intervjuet ledelsen ved verftet i fjor, ønsket de ikke å si hvem de mente var ansvarlige. Det fikk bli opp til retten å avgjøre – men det var garantert ikke Crist, ifølge ledelsen.

Heller ikke Armex – det kontroversielle polske firmaet som gjennom avtaler med diktaturet i Pyongyang får ansatt nordkoreanske arbeidere – ville ha på seg at de var skyldige i dødsfallet.

Men ble de på et vis skyldige likevel?

Wojciech var nemlig indirekte ansatt i Armex. Hans ansvar var HMS, koordinering og veiledning av de nordkoreanske arbeiderne. Han var også ansvarlig for at arbeiderne skulle ha sikre arbeidsklær, går det frem av kontrakten som Teknisk Ukeblad har sett.

– Noe galt med systemet

– Hvis det er noen ansvarlige i denne saken, er det i så fall fire personer. Ikke én, sier advokat Krakowski.

– Dessverre er det kun min klient som har blitt dømt, legger han til.

Han underbygger påstanden sin med at det i tillegg til Wojciech, var tre andre personer med ansvar for Polar Empress og arbeiderne: Den koreanske koordinatoren fra Armex, samt en formann og en koordinator fra Crist-verftet. De to sistnevnte var på jobb den dagen ulykken skjedde. Verken Wojciech eller den koreanske veilederen/tolken var på jobb.

– Da det ikke var noen fra Armex på jobb, burde de to ansvarlige fra Crist fortalt koreanerne at ikke de skulle jobbe. Så selv om de ikke hadde kontraktsmessig ansvar for arbeiderne, var det de som var på jobb den dagen og fulgte dem til skipet. De burde ikke ha latt dem jobbe, gjentar advokaten.

Han peker videre på at ifølge paragrafen klienten hans er dømt etter, må et vilkår om direkte skyld være oppfylt.

– Ordet «direkte» er helt sentralt. Og uansett hvordan du ser på saken kan dødsfallet umulig ha kommet som en direkte konsekvens av min klients handlinger. Han var der ikke en gang, sier Krakowski.

Crist-verftet i Gdynia inngikk kontrakt med Armex, som ansatte nordkoreanske arbeidere. To av Crists ansatte burde ha vært like ansvarlige for dødsfallet, mener forsvarsadvokaten i saken.  
Crist-verftet i Gdynia inngikk kontrakt med Armex, som ansatte nordkoreanske arbeidere. To av Crists ansatte burde ha vært like ansvarlige for dødsfallet, mener forsvarsadvokaten i saken.   Foto: Lars Taraldsen

Dommen slår fast at de to Crist-ansatte utgjorde indirekte trusler mot arbeiderens sikkerhet. Wojciech utgjorde på sin side en direkte trussel, og det var derfor kun han som ble dømt, ifølge dommen.

– Etter min mening er det systemet det er noe galt med. Jeg mener det er urimelig å kunne isolere ansvaret til én person i en sak som dette. Men når aktoratet tar ut tiltale kun mot én person, og han blir dømt, så er det systemets feil.

– Kanskje den som faktisk var mest ansvarlig for det som skjedde, var arbeideren som selv gikk inn dit. Jeg mener ikke å fordele skylden dit, men det var ingen som tvang ham inn. I hvert fall ikke som vi har dokumentert, sier Krakowski.

Etter hans oppfatning ville arbeideren ha omkommet uansett, så sant han skulle sveise i det trange hulrommet. Arbeidsforholdene ville uansett vært for vanskelig.

– Det hadde hjulpet lite om det stod noen på utsiden. Det ville vært umulig å få ham ut derfra raskere uansett, ifølge advokaten.

– Ikke hyggelig å få skylden for dette

I sakskomplekset til rettssaken kommer det frem at det polske arbeidstilsynet er delvis enig med Krakowski om at det ikke bare var Wojciech som var ansvarlig.

– Formannen er delvis skyldig fordi han ikke reagerte på alle sikkerhetsreglene som ble brutt. Han gikk sammen med nordkoreaneren til skottet, og forlot ham der, heter det.

Men rettens uavhengige HMS-ekspert konkluderte annerledes. Retten la aktoratets påstand til grunn. 

Wojciech er dømt til 10 måneders betinget fengsel. Han er også fradømt retten til å inneha lignende arbeidsoppgaver de neste tre årene. Dessuten er han dømt til å betale 2000 zloty (i overkant av 4000 kroner). I tillegg må han betale saksomkostningene på i underkant av 10.000 kroner.

– Han ble sjokkert over å bli tiltalt. Han er en ung mann, og for Wojciechs del er ulykken i hodet hans fortsatt. Det er ikke en hyggelig ting å få skylden for, sier advokat Krakowski.

De har anket dommen.

– Jeg vet ikke nøyaktig når saken kommer opp, men det blir i løpet av de neste tre månedene, ifølge advokaten.

Kommentarer (7)

Kommentarer (7)