Cruise uten eksos er utopi, sier de store. Mulig i 2030, sier Viking

Fra 2026 vil fem norske verdensarvfjorder være stengt for cruiseskip. Fra 2030 vil alle turistfjorder bli steng for alle skip som ikke har nullutslippsteknologi. Det liker de store cruiserederiene Carnival, RCCL og MSC dårlig.

Nå har en rekke havner, med Oslo i spissen, blitt enige om en 14-punktsplan for å få ned utslipp i havnene.

De kommer i tillegg til Stortingets vedtak om å kutte ut skip med klimagassutslipp fra verdensarvfjordene fra 2026.

Deler av punktene i havneplanene omfatter nullutslippskrav fra skip til kai og nullutslipp ved inn- og utseiling. Men ikke før 2021 skal kommunene sette et årstall for kravet . de venter til det er teknisk er mulig.

Flere av punktene blir møtt med hoderisting fra cruiseindustrien.

Teknologi-forbehold

– Det er ikke mulig, verken i 2026 eller 2030, sier direktør for teknologi, nybygging og innovasjon i RCCL, Tor E. Svensen.

Oslos havnedirektør Ingvar M. Mathisen har forståelse for at de store cruiseskipene ikke kan seile på batterier fra Drøbak til Oslo.

– Vi har forståelse for at teknologien ikke er kommet for de store skipene ennå, vi har derfor ikke satt noen dato og lagt inn et forbehold om teknologien, sier Mathisen til TU.

Bellona samlet i Oslo onsdag denne uken godt over 100 representanter fra myndigheter, cruise og turistnæring og norsk maritim industri til å diskutere hvordan målene om nullutslipp fra cruiseindustrien i norske fjorder skal oppnås.

Ikke teknologi tilgjengelig

RCCL-direktøren ble godt backet opp av direktørene Tom Strang i Carnival og Bud Darr i MSC Cruises. De tre cruisegigantene har store cruiseskip på 100.000-220.000 bruttotonn med 3.000 – 6.000 sengeplasser. Det er ikke mulig å bygge dem om med en nullutslippsteknologi som ikke finnes nå og neppe er tilgjengelig i løpet av de nærmeste årene.

Bare norske Viking Cruises var litt mer åpen for å klare kravene til 2030.

– Nullutslippsseilas i verdenarvfjordene kan være mulig med hydrogen og brenselceller i 2030, sa Nicolai Skogland i Viking Cruises.

Brenselceller og hydrogen

Viking Cruises har en flåte på fem havgående cruiseskip og enda ett under bygging. Hvert av skipene er på 47.800 bruttotonn og har plass til 930 gjester. Viking Cruises har tro på at utviklingen av brenselcelleteknologi med hydrogen, produsert med fornybar kraft, skal bli tilgjengelig innen den tid.

For store passasjerskip og cruise vil hydrogen og brenselceller antakelig brukt som supplement, og ikke til drift over de store havene.

Både Carnival og RCCL bidrar til forskning og utvikling og vil teste dem om bord. Begge har innsett at det tar lengre tid enn tidligere forutsett.

Tor E. Svensen i RCCL tror heller ikke at oppskalering av lavtemperatur membranbrenselceller (PEM) laget for biler holder mål.

– De er beregnet på en bil som går noen timer i uke. Om bord i et skip vil den gå 24 timer i døgnet, syv dager i uka. Levetiden blir altfor kort, maks 6.000-10.000 timer. Dessverre går ikke utviklingen av maritime brenselceller fort nok. Vi har ikke en stor bilindustri som pusher, sier Svensen.

Jostein Bogen i ABB er ikke helt enig med Svensen. ABB jobber med flere av de store brenselcelleprodusentene, blant dem Ballard, Hydrogenics og Powercell.

– Det er riktig at de ikke kan bruke som de er, men de kan bygges om og tilpasses maritimt bruk, sier Boge til TU.

Han tror tilgang på hydrogen produsert fra fornybar kraft blir en større utfordring.

– Hydrogen er på vei ut i store kjøretøy og tog. Norge kommer med hydrogenferge i 2021. Spørsmålet er om vi får bygget opp infrastruktur til å håndtere det økte behovet, sier Bogen.

Batterier

Cruiserederiene påpekte at det ikke er plass til og økonomisk forsvarlig å bruke batterier på skip som krever 5-10 MW for å seile inn og ut en fjord og ligge på svai i noen timer uten mulighet for lading.

– Hvis vi tenker fire timer inn en fjord, 10 timer for anker og fire timer ut igjen, er det ikke mulig med batterier, sier Skogland i Viking Cruises.

De tre store rederiene var lettere irritert over at Norge innfører så strenge krav at det rent teknisk er umulig å tilfredsstille.

– Vi ville gjerne vært tatt med på råd. Vi gjør alt vi kan for å få ned lokale, helseskadelige utslipp av svovel, partikler og NOx. Det er det som betyr noe for dem som bor ved fjordene. Men klimagassutslipp, som er et globalt problem, det klarer vi ikke i overskuelig framtid, sier Strang.

Lang planlegging

Et cruiseskip har gjerne 30 års levetid og planlegging og bygging tar lang tid.

– Vi regner 8-10 år fra idé til vi får skipet levert. Det er ikke mulig å planlegge for alle kommende krav, men vi har som mål at vi for hver skipsklasse skal få ned utslipp og drivstoffbruk med 20 prosent. Slik kan vi skritt for skritt få ned våre utslipp og klare både egne og IMO-mål, sier Svensen.

Han sikter til IMO-vedtaket fra april 2018 om å redusere klimagassutslipp med 40 prosent innen 2030 og 50 prosent innen 2050. For RCCLs del, har de overoppfylt kravene de satte seg selv i 2005 om å redusere utslipp med 35 prosent innen 2025.

– Vi er der allerede, sier Svensen.

Alle rederiene er skjønt enige om at nullutslipp i havn ikke er noe problem å nå.

– Gi oss landstrøm, så kobler vi oss til, sa Bud Darr fra MSC.

Det samme budskapet kom Strang, Svensen og Skogland med. Skipene som ikke allerede har installert det nødvendig utstyret, skal klargjøres.

– Alle våre nybygg har landstrømmulighet, sier Skogland.

Carnival skryter av Kristiansand og Bergen. Foreløpig er det bare Kristiansand og Hamburg som har landstrømtilbud, mens Bergen får det til 2021.

– Bygg ut landstrøm i alle havner og vi vil bruke det, og gjerne lade batterier, sier Strang.

Pris på stillhet og nøysomhet

Ordfører Arne Sandnes i Norddal kommune, som også sitter i Unescos verdensarvkomité, er ikke lei seg om cruiseskipene legger til kai langt unna FNs verdensarvfjorder. I 2005 ble de fem fjordene Nærøyfjorden, Aurlandsfjorden, Geirangerfjorden, Sunnylvsfjorden og Tafjorden, skrevet inn på Unescos verdensarvliste. De to fjordområdene blir gjerne kalt Geirangerfjord-området og Nærøyfjord-området.

– Unesco-fjordene skal være eksklusive. Det skal koste noe å besøke dem. Det er ingen menneskerett å seile inn til Geiranger og forurense, sier Sandnes til TU.

Han ser gjerne at de ligger til kai og kobler seg på landstrøm og at en flåte elektriske tenderbåter tar med noen av passasjerene på eksklusive turer.

– Dett er områder preget av nøysomhet og måtehold. Det er verdier vi må hegn om. Det er det som trekker turistene hit. Da må vi sette en høy pris på det. Frakt med små og utslippsfrie fartøy vil skape arbeidsplasser lokalt, sier Sandnes.

• Nå står tiltak i kø hos gigantene: Passasjerene forlanger miljøvennlige cruise