PROSJEKTER

Byggherren tapte på nesten alle punkter og må betale over 120 mill til entreprenøren

Byggherren og prosjekterende rådgiver har surret det til. Askim Entreprenør får så godt som fullt medhold av retten.

Prosjektet omhandlet bygging av 1350 meter ny vei, med 2100 meter gang- og sykkelvei langs hele fv. 279 Gardervei.
Prosjektet omhandlet bygging av 1350 meter ny vei, med 2100 meter gang- og sykkelvei langs hele fv. 279 Gardervei. Foto: Viken fylkeskommune
13. okt. 2021 - 09:00

I februar 2018 avtalte Statens vegvesen og Askim Entreprenør (heretter AE) at entreprenøren skulle bygge kontrakten som heter fylkesvei 279 ny Gardervei i daværende Fet kommune.

Så ble det problemer. Det ble ganske fort strid om hvordan den nye veien kunne og skulle bygges.

AE hadde gitt en pris på 110 millioner kroner.

Men firmaet mente at forutsetningene endret seg. Og dermed måtte de ta i bruk satser for regningsarbeid for medgått tid for mannskap og maskiner. Byggherren var ikke enig. AE stevnet etter hvert Statens vegvesen for dette.

Og siden det nå er Viken fylkeskommune som er formell veieier, så var det også fylket som måtte forholde seg til saken i Romerike og Glåmdal tingrett nylig.

Slik så det ut:

  • Opprinnelig pris var på rundt 110 millioner kroner.
  • AE mente riktig betaling var 212,6 millioner kroner.
  • Byggherren har betalt 94,6 millioner.
  • Differanse: 117,9 millioner kroner, som også AE krevde i rettssaken.

Parsellen er på rundt 1300 meter. Her skulle AE bygge ny veilinje med to nye rundkjøringer, ei gangbru, en kulvert samt ei kjørebru, samt gjøre noen arbeider på sideveier.

Kontraktssummen var ifølge rettens referat avtalt til cirka 96 millioner kroner eks. mva.

Stive smil og utsagn om at alle var godt fornøyd med ferdig prosjekt fra representanter fra Askim Entreprenør og Viken fylkeskommune på åpningsdagen i juni i fjor.. Men under overflaten lå det en omfattende rettstvist foran dem. <i>Foto:  Askim Entreprenør AS</i>
Stive smil og utsagn om at alle var godt fornøyd med ferdig prosjekt fra representanter fra Askim Entreprenør og Viken fylkeskommune på åpningsdagen i juni i fjor.. Men under overflaten lå det en omfattende rettstvist foran dem. Foto:  Askim Entreprenør AS
(Illustrasjonsfoto. Kjøretøyet og veistrekningen har ingen tilknytning til saken.)
Les også

Gikk glipp av oppdrag til 249 millioner på grunn av feilprising

Ferdig før fristen

Arbeidet med veien startet våren 2018 og det hele ble ferdigstilt før avtalt ferdigstillelsesdato, som var 1. juli 2020. Men partene var uenige om AE oppfylte den dagmulktsbelagte delfristen, som var 1. november 2019.

Dette er en temmelig omfattende og innholdsrik dom, og vi holder oss til de grove trekkene.

Det var noen særlige temaer som skapte problemer, og som er grunnlaget for tvisten i retten: Kabler, vannledninger og fristforlengelse.

AE begynte altså med jobben. Spesielt i starten av veilinjen var det nødvendig å legge om kabler og vannledninger. Kommunen var involvert, og også det lokale vannverket.

Ifølge kontrakten måtte de eksisterende vannledningene være i drift til de nye var trykksatt. Men de gamle vannledningene ble først fjernet sommeren 2019. Det innebar en forsinkelse på rundt et år. Hvem har ansvaret for det? Herom strides partene.

Retten beskriver det slik: «Utover høsten 2018 og vinteren 2019 tilspisset forholdene seg mer og mer. Korrespondansen mellom partene viser at det ikke var noen god dialog, og samarbeidet synes å ha fungert svært dårlig

I et møte ble partene enige om å oppnevne en ekspert som skulle vurdere AE sitt krav om fristforlengelse hva angår den dagmulktsbelagte delfristen. Eksperten konkluderte med at delfristen ikke var frafalt.

Han sa blant annet dette, ifølge rettens beskrivelse: «Det foreligger mange forhold som SVV bærer risikoen for og da spesielt knyttet til rundkjøringen ved Garderåsen. Først og fremst gjelder dette vannledningene til NRV og Fet kommune. SVV sin omprosjektering av opprinnelig løsning synes heller ikke medføre den ønskede forenkling av fremdrift og reduserte kostnader. (...) Etter undertegnedes syn er det åpenbart at SVV i denne saken ikke har gjort nødvendige undersøkelser på prosjekteringsstadiet og videre klarlagt avhengigheter med kabler og ledninger. Slike avhengigheter er også en del av prosjekteringsunderlaget og risikoen for forsinkelser og uforutsette hindringer kan ikke uten videre skyves over på den utførende ved å tillegge entreprenøren koordineringsansvar for de aktuelle arbeider. At SVV hevder at AE ikke har fulgt lojalitetsplikten og at AE har krevet unødig detaljprosjektering har ikke hatt avgjørende innvirkning på fremdriften.»

Byggherren fortalte i brev av 26. juni 2019 at de var uenige med eksperten som de selv hadde vært med på å oppnevne. Byggherren skal ifølge rettens referat ha avsluttet brevet med å beskrive «at det ikke foreligger grunnlag for fristforlengelse, verken for delfrist eller sluttfrist. BH vil derfor ikke vil innrette seg etter ekspertens råd på dette punktet».

Og: Utover høsten 2019 ble det nye uenigheter mellom partene - for eksempel omkring spørsmålet om dokumentasjon for og betaling av såkalte a-notaer og forholdet til delfristen, som utløp 1. november 2019.

Viken fylkeskommune overtok anlegget 12. juni 2020. Partene er enige om at AE fullførte arbeidene innen sluttfristen.

Så sendte AE sluttoppgjør den 3. juli. Entreprenøren krevde alle arbeidene honorert som regningsarbeider. Her var det mange omtvistede endringskrav. En del av dem er løst underveis.

AE sendte uansett stevning til tingretten 20. august 2020, altså før entreprenøren hadde fått byggherrens innsigelser til sluttoppgjøret. AE begrunnet det med at det var viktig med en rask behandling av tvisten, siden beløpene var store.

Viken fylkeskommune sendte tilsvar og stevning i motsøksmål 1. desember 2020.

Retten behandlet saken over hele 34 rettsdager i perioden 12. april til 15. juni 2021.

Modell av nye Tørrfjordelva bru i prosjektet Megården-Sommerset.
Les også

Vegvesenet lyser ut nytt prosjekt til 5,4 milliarder

Hvor ble det av kostnadseffektiviteten?

AE krevde altså oppgjør etter regningsarbeid. Oppdraget ble gjort som en enhetspriskontrakt etter en anbudskonkurranse hvor pris var eneste tildelingskriterium. Firmaets pristilbud var basert på et kostnadseffektivt driftsopplegg: Arbeidet skulle skje parallelt på de tre arbeidsområdene og på gunstige tider av året.

Slik mener AE at det var:

  • Byggherren hadde ikke prosjektert løsninger for omlegging av kabler og vannledninger i den øvre rundkjøringen. Senere var det flere omprosjekteringer av løsningene, og dermed ble AE sine arbeider svært forsinket.
  • Resten av byggetiden ble dermed mye kortere.
  • Byggherre hadde heller ikke prosjektert noen løsning for midlertidig håndtering av overvann fra den nye veien i Fetsund sentrum.

AE krevde dermed at Viken fylkeskommune skulle betale 117.960.410 kroner, samt mva. og forsinkelsesrenter.

Snart er asfalteringssesongen i gang igjen. I flere pilotkontrakter stilles det minstekrav til asfaltens levetid.
Les også

For 1,1 milliarder kroner får Vegvesenet 560.000 tonn asfalt – se hvor den havner

Byggherren var overhode ikke enig

Men det kunne entreprenøren bare glemme, mente fylkeskommunen. Oppstarten ble forsinket fordi AE manglet deponikapasitet, og det var entreprenørens risiko. Viken fylke mente at AE sin prosjektgjennomføring gjennomgående var mangelfull når det gjelder planlegging, tilpasning og framdrift.

Viken krevde under rettssaken dagmulkt på cirka 9,6 millioner kroner, tilsvarende rundt ti prosent av kontraktssummen. Årsak: AE holdt ikke delfristen den 1. november 2019, og det var ikke grunnlag for tilleggsfrist. Dessuten kom fylket med en rekke motkrav av mindre størrelse.

Fylkets krav i all korthet: Full frifinnelse, og penger tilbake.

– Vi skulle gjerne løpt etter enda flere firmaer. Vi har informasjon som tilsier at vi kunne gjort det, sier leder Per Herman Pedersen i Krimenheten.
Les også

Etterforsket Killingmo, som nå må i retten – meldingene om arbeidskrim øker

De omstridte vannledningene

Først litt om vannledningene som det ble så mye strid om.

Her påpeker retten at det har vært svært mye fram og tilbake mellom byggherren, entreprenøren og prosjekterende rådgiver (Multiconsult). Det spørs om prosjekteringen i det hele tatt har vært god nok.

Retten viser for eksempel til at Vegvesenet (SVV) ba AE om å planlegge ut fra en tegning, men byggherren mente også at entreprenøren skulle begynne med selve arbeidene uten spesifikke data. I dette tilfellet sier retten det slik: Overfor entreprenøren viser SVV til et prosjekteringsmateriale, men SVV har selv uttrykt «sterk misnøye» med det samme materialet overfor Multiconsult få dager tidligere. SVV skal ha sagt til Multiconsult at de ikke har «mottatt noe underlag som det kan bygges etter».

For å sitere fra dommen: «Her uttaler altså SVV til Multiconsult at entreprenøren forventer, med støtte i kontrakten, å få fagmodeller og maskinstyringsdata. Dette skjer samtidig som SVV uttaler til Askim at det ikke vil bli utgitt linjedata med koordinater.»

Her er det grunn til å bli forvirret om hva som gjelder, og etter rettens syn var heller ikke prosjekteringen av vannledningene tilstrekkelig ferdig i midten av mai 2018 til at AE kunne starte arbeidet.

Men: SVV var bekymret for framdriften på anlegget i et byggemøte i starten av juni samme år. Hvorfor hadde ikke AE mobilisert mannskaper og maskiner? Det bør ha betydning for eventuell fristforlengelse, mente SVV i rettssaken.

Retten er ikke enig i at det er et vilkår for fristforlengelse at entreprenøren har mobilisert mannskaper og maskiner. Om den forsinkede prosjekteringen skyldes Multiconsult eller SVV er ikke relevant for tvisten mellom Viken og AE. Det er uansett snakk om forhold på byggherrens side.

Retten «kan ikke se at byggherren har noe rettslig fundament for en anførsel om at entreprenøren har risikoen for hindringen som skyldtes prosjekteringsfeil basert på at den ble varslet for sent idet det ikke er noe som tilsier at entreprenøren hadde informasjonen tidligere. (...) Avgjørende er etter rettens syn at entreprenøren påpekte prosjektering han mente var uegnet sett i lys av hans produksjonsopplegg, og dette erklærte byggherren seg umiddelbart enig i den 22 oktober. (...) I dette tilfellet responderte byggherren med å erklære at han var enig med entreprenøren i den foreslåtte løsningen. Først tre måneder senere ombestemmer byggherren seg og instruerer entreprenøren om å forholde seg til den opprinnelige prosjekteringen.»

Fylkeskommunen mente at den sene oppstarten skyldtes at AE ikke klarte å få tilgang på interne deponier tidligere, og at det var helt nødvendig for å nå entreprenørens kalkyler.

Også irrelevant, mener retten: «Det er ikke mulig for retten å vurdere hva Askim ville ha gjort dersom byggherrens forhold ikke var til stede. Det er for så vidt mulig at entreprenøren ville ha problemer med å få lastet ut massene så effektivt som det var planlagt på grunn av manglende deponikapasitet. Transport til eksterne deponier ble fremholdt som mye dyrere. Men det fremstår minst like sannsynlig at det var mulig å få løsninger på dette, men at det ikke fremsto så tidskritisk med de vedvarende hindringer byggherrens forhold representerte for entreprenørens arbeider.»

Asfalttoget er i gang med "fres og legg", som det heter i bransjen. Denne natta ble det 2200 meter med ny asfalt i ett felt av E6.
Les også

Her legger de 1000 tonn asfalt i løpet av natta

Og de omstridte kablene

Også med omlegging av kabler ble det problemer, og det tok mye lenger tid enn entreprenøren hadde planlagt. Det handlet særlig om hvordan masseutgravingen skulle håndteres.

AE sitt syn: Forsinkelsene skyldes mangler ved prosjekteringen og manglende forberedelser for omlegging av kablene, på samme måte som med vannledningene. Det gjorde arbeidene mer ressurs- og tidkrevende enn konkurransegrunnlaget ga grunn til å forvente.

Ifølge Viken avvek ikke kabelhåndteringen i vesentlig grad fra konkurransegrunnlaget. Entreprenøren hadde ansvaret for å koordinere opplegget. AE sin koordinering av kabelaktørene var mangelfull.

Her har retten delt seg.

Rettens flertall, tingrettsdommeren og en meddommer, kom til at det ikke var mulig for AE å gjøre den effektive masseutgravingen som firmaet hadde planlagt.

Mindretallet, en meddommer, mener at det var et krevende opplegg for omlegging av kablene, men «en løsningsorientert og aktiv entreprenør burde løst denne oppgaven bedre enn det Askim gjorde. Mindretallet mener at ingen av partene synes opptatt av å finne gode løsninger sammen, og at de virket mer opptatt av å skape problemer for hverandre. Mindretallet konkluderer med at de problemene kabelomleggingene medførte konsumeres av problemene med vannledningsarbeidene, og at forholdene knyttet til kabelomleggingene ikke gir grunnlag for ytterligere krav fra entreprenørens side.»

Rettens flertall viser til HAB-saken fra Eidsivating lagmannsrett i desember 2020, men finner den ikke så relevant for den foreliggende saken. I HAB-saken hadde entreprenøren ansvar for ledelse, koordinering og oppfølgning av installasjonsarbeider før og etter oppstart, og også ansvaret for å varsle og tilrettelegge for montasje.

I denne saken var det annerledes: AE skulle bare koordinere arbeidene til de forskjellige aktørene, og skulle verken lede eller følge opp gjennomføringen. AE skulle sammen med kabel- og ledningseiere lage en omforent framdriftsplan. HAB hadde et vesentlig større ansvar for å sørge for at omleggingen ble gjennomført uten forstyrrelser, skriver tingretten.

Kontraktene var ulike, og forsinkelsene hadde ulike årsaker. Retten mener heller ikke at AE ikke oppfylte koordineringsansvaret.

Stedet, personene og maskinene på bildet har ikke tilknytning til den aktuelle saken.
Les også

Mesta ble vraket – fylke brøt flere regler

Og så den omstridte fristforlengelsen

I mars 2019 uttrykte Statens vegvesen at de var «bekymret over Askim Entreprenørs manglende fremdrift og gjennomføringsevne i prosjektet. Overordnet er Statens vegvesen av den oppfatning at problemene blant annet skyldes manglende kompetanse og erfaring hos Askim Entreprenør sitt personell i dette prosjektet.»

Med andre ord: Byggherren ser at det er problemer, og retter skytset mot entreprenøren. Byggherren mener at firmaet ikke evner å gjøre jobben de er satt til å gjøre.

Hvorfor skulle AE være inkompetente til jobben? SVV viser til at AE hadde «sendt et stort antall tekniske avklaringer, og at mange av disse «gjelder forhold som må anses som elementære for entreprenører som utfører denne type arbeider som kontrakten inneholder».»

Dette er alvorlige uttalelser, skriver retten.

En enstemmig rett bemerker at: «... de nåværende og tidligere ansatte i Askim som forklarte seg som vitner, alle hadde en bakgrunn som fremsto solid tatt i betraktning dette prosjektets omfang og kompleksitet.»

Rettens flertall sier videre: Fylkeskommunen mener at entreprenøren ikke i rimelig utstrekning tilpasset sitt driftsopplegg for å avhjelpe konsekvensene av svikt på byggherrens side.

Det er feil.

Det forholder seg slik, ifølge retten: Fylkeskommunen hindret en fornuftig omlegging av driftsopplegget fordi byggherren feilaktig antok at entreprenøren ikke hadde krav på en betydelig fristforlengelse.

Flertallet i retten sier dette: AE mistet muligheten til å oppnå fordelene i sitt driftsopplegg som lå til grunn for kalkylene. Forutsetningene for kalkylene var ikke lenger til stede på grunn av de samlede virkningene av hindringene som byggherren er ansvarlig for. Entreprenøren kan dermed ikke være bundet av de avtalte enhetsprisene.

Og: Når byggherren omkring årsskiftet 2018-2019 bestemte seg for å avslå AE sitt krav om fristforlengelse, så innebar det at situasjonen ble enda mer kritisk for entreprenøren.

Fylkeskommunen mener at AE har fått oppgjør for hindringene gjennom godkjente endringsordre. Det skal utelukke at AE kan kreve noe mer.

Flertallet i retten er ikke enig. Byggherren må bære konsekvensene av at han valgte å avslå et berettiget krav om fristforlengelse.

Rettens mindretall mener at entreprenøren har krav på tilleggsvederlag og fristforlengelse kun i ett tilfelle: Vannledningene. Mindretallet mener - som flertallet - at byggherren er ansvarlig for hele forsinkelsen knyttet til vannledningene.

Ambisiøs rehabilitering skal gi Sophies Minde, som er en del av Oslo Universitetssykehus, nytt liv.
Les også

Sikrer at gammel mur kan få nytt liv i verneverdig bygg

Og så: Dommen

AE har beregnet sitt krav ved å bruke de avtalte regningsarbeidssatsene for medgått tid for mannskap og maskiner. Rene innkjøp er viderefakturert med et påslag på ti prosent. Det totale beløpet for prosjektet var ifølge AE på rundt 212,6 millioner kroner. Byggherren har betalt 94,6 millioner. Differansen er på 117,9 millioner.

Retten har ikke funnet noe grunnlag for beskyldningene om manglende kompetanse. Flertallet kan heller ikke se at det var grunnlag for SVVs beskyldninger om forsettlig forsinkelse. Allerede det berettigede kravet på fristforlengelse utelukker en slik anførsel, skriver retten.

AE tilkjennes dermed 116.760.410 kroner, med tillegg av merverdiavgift og forsinkelsesrente. AE tilkjennes i tillegg fem millioner kroner i forsinkelsesrenter/avsavnstap for tiden før sluttfakturaen forfalt.

AE frifinnes for kravet om dagmulkt. AE har dermed krav på fristforlengelse som overstiger oversittelsen av delfristen.

Illustrasjonsfoto: Stedet og maskinene på bildet har ingen tilknytning til klagen.
Les også

Mente konkurrenten ikke var kvalifisert til å bygge vei – møtte veggen

Og så noe småtteri

Byggherren prøvde seg også med noen motsøksmål, men får ikke medhold av betydning.

Et eksempel på hvor inkonsekvent saker og ting er behandlet av byggherren i dette prosjektet: Noen almetrær i området fikk skader i barken fra motorsag. I kontrakten var det angitt en sanksjon på 100.000 kroner pr. tre om trærne ble skadet. Rettens referat sier ikke hvor mange trær det var snakk om.

Så er spørsmålet: Hvor mange almetrær må AE i så fall betale for?

Svaret er: Ingen.

Ifølge en arborist og treekspert som vitnet i retten var ikke trærne forringet av motorsagsårene i barken. Men de vil trolig ikke overleve konsekvensene av anleggsarbeidet uansett, ifølge eksperten. Årsak: Det er fylt opp med masser over rotsonen til trærne. Da vil trærne trolig dø etter hvert.

Viken fylke har ikke bedt om sanksjon overfor AE av den grunn. Det er nemlig byggherren som har gitt entreprenøren instruks om å fylle opp med masser over rotsonen på trærne.

AE frifinnes også for et gebyr på 5000 kroner per dag for mangelfull kvalitetsrapportering.

Viken fylke fremmet også krav mot AE fordi noen jordbruksarealer ikke var ferdigstilt. Det var de heller ikke da retten var på befaring. Men også her blir AE frikjent.

Det samme gjelder et krav på nesten 47.000 kroner for manglende fall til et sluk.

Tingretten gir byggherren ett eneste medhold i motkravene: Et prisavslag for fjerning av stein på 16.340 kroner er på sin plass.

AE krevde såklart sakskostnader dekket, rundt 14 millioner kroner var det snakk om. Retten reduserte summen til vel 12 millioner.

Dommen fra Romerike og Glåmdal tingrett den 1. oktober i år:

  • Viken fylkeskommune skal betale 116.760.410 kroner med tillegg av betalt merverdiavgift til Askim Entreprenør, med tillegg av forsinkelsesrenter beregnet fra 3. september 2020.
  • Viken fylkeskommune skal betale 5.000.000 kroner med tillegg av betalbar merverdiavgift til Askim Entreprenør.
  • Askim Entreprenør skal betale 16.340 kroner til Viken fylkeskommune.
  • I sakskostnader for tingretten betaler Viken fylkeskommune til Askim Entreprenør 12.069.935 kroner.
  • Viken fylkeskommune skal dekke kostnadene til fagkyndige meddommere.

Dommen kan ankes, og ankefrist er en måned.

- Vi var noe skeptiske til tipsene fra konkurrenten til Killingmo Freseservice, fortalte seniorrådgiver Leif Holst-Larsen (tv.) i krimenheten i Statens vegvesen. Tirsdag la han fram noe av det etterforskningen har kommet fram til. T.h. aktor Sigbjørn Arneberg.
Les også

Killingmo-saken: – 571 arbeidsdager på over 16 timer

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.