Kan utvide: Biokraft har mer plass å ta av. Biogass-reaktorene er i ferd med å reise seg nærmest sjøen på bildet. Bak ses papirfabrikken til Norske Skog.

Biogassanlegg på Skogn

Bygger kjempeanlegg for flytende biogass – mangler fyllstasjoner

Det er fortsatt uklart om norsk tungtransport vil bruke drivstoffet fra verdens største anlegg for flytende biogass (LBG).

Ved årsskiftet vil fabrikken være i full drift.

– Flytende biogass-drivstoff er et soloppgangsmarked. Vi har bare så vidt sett begynnelsen. Dette muliggjør at norsk tungtransport blir miljø- og klimavennlig, sier administrerende direktør i Biokraft AS, Håvard Wollan, til Teknisk Ukeblad.

Sju store tanker ruver i sjøkanten rett ved Norske Skogs papirfabrikk på Skogn i Levanger. De største tankene rommer 7500 kubikkmeter. Da Håvard Wollan var med å stifte Biokraft, måtte han søke kunnskap om biogass hos norske gårdbrukere.

Går alt etter planen, skal Biokraft sitt anlegg produsere 12,5 millioner Nm3 (normalkubikkmeter) i løpet av det første driftsåret. 1 Nm3 tilsvarer 1 liter diesel eller bensin. Med tiden skal produksjonen økes til 25 millioner Nm3. I energi vil dette tilsvare 250 GWh. Dette skal erstatte 25 millioner liter fossil autodiesel i transportsektoren.

Mange tester

Biokraft AS Skogn

Pris: 450 millioner kroner

Biogassproduksjonen starter i slutten av 2017.

Fabrikken skal gi en dobling av biogass-produksjonen i Norge.

Produksjonen skal bli på 250 GWh. Dette skal erstatte 25 millioner liter fossil autodiesel i transportsektoren.

Restproduktet fra biogass-produksjonen blir til fornybar biogjødsel.

Wollan sier de allerede har kjørt en rekke produksjonstester. Han mener det er mulig å ta ut mellom 10 og 20 prosent mer energi fra anlegget på Skogn sammenlignet med konvensjonelt drevne biogassanlegg.

Ifølge Wollan kan mellom seks og ti prosent av dagens forbruk av fossile drivstoff i norsk transportsektor erstattes med flytende biogass i god tid før 2030.

Vidar Wikmark (fra venstre), Håvard Wollan og Odin Krogstad sier det bare er tre anlegg som produserer flytende biogass i Skandinavia. Det ene ligger her. De andre to befinner seg i Oslo og i Sverige.
Vidar Wikmark (fra venstre), Håvard Wollan og Odin Krogstad sier det bare er tre anlegg som produserer flytende biogass i Skandinavia. Det ene ligger her. De andre to befinner seg i Oslo og i Sverige. Foto: Havard Zeiner

– Jeg vet ikke om andre aktører som har kjørt så mange tester og piloter som vi har gjort. Vi er godt forberedt på oppstarten av verdens største anlegg for produksjon av flytende biogass, sier Wollan.

Det er to typer bioreaktorer som skal lage biogass på Skogn. Den ene typen er spesialdesignet for å ta ut metangass fra avløpsvannet til Norske Skogs papirfabrikk. Dette avfallet utgjør 20 prosent av grunnlaget for biogass-produksjonen.

Den andre reaktoren-typen er konstruert for grovere typer avfall, blant annet fiskeavfall. Tidligere ble slike rester fraktet til Danmark for biogassproduksjon der.

Ser på CO2-gjenbruk

Prosessflytskjema: For å produsere biogass av drivstoffkvalitet må CO2 fjernes fra rågassen. Etter at rågassen er produsert vil det være igjen såkalt biorest i tankene. Dette kan brukes som gjødsel fordi restproduktet blant annet inneholder mye fosfor og nitrogen.
Prosessflytskjema: For å produsere biogass av drivstoffkvalitet må CO2 fjernes fra rågassen. Etter at rågassen er produsert vil det være igjen såkalt biorest i tankene. Dette kan brukes som gjødsel fordi restproduktet blant annet inneholder mye fosfor og nitrogen.

For å produsere biogass av drivstoffkvalitet må CO2 fjernes fra rågassen. Etter at rågassen er produsert vil det være igjen såkalt biorest i tankene. Dette kan brukes som gjødsel fordi restproduktet blant annet inneholder mye fosfor og nitrogen. Med tiden håper en også å dra nytte av CO2-en som tas ut.

Biokraft samarbeider med Forskningsrådet, NTNU, Sintef og Nibio. Her prøver en blant annet å finne ut hvordan en kan utnytte CO2 og biorest til en storskalaproduksjon av mikroalger.

På sikt kan dette bli et nytt råstoff for produksjon av laksefôr til norsk oppdrettsnæring.

Selv om markedet for kollektivtrafikk i Norge vil være viktig i mange år framover, har Håvard Wollan større tro på markedet for tungtransport i Norge. Dette markedet er mye større. Samtidig er potensialet for reduksjoner i CO2-utslipp mye høyere.

Må bygges ut bedre

Direktør for kommunikasjon og merkevarebygging i Scania, John Lauvstad, sier biogassmotorene i deres nyeste trekkvogner har tilnærmet lik effekt som konvensjonelle dieselmotorer. Årsaken er en liten revolusjon på gassmotor-fronten de siste årene ettersom motorene har fått støkiometrisk forbrenning.

Dette innebærer at motorene får et helt annet dreiemoment. Ifølge Lauvstad er det i dag ingen Scania-trekkvogner med biogassmotor som kjører på norske veier.

Det er det svenske firmaet Purac som er hovedentreprenør for oppsetningen av biogassanlegget på Skogn. Firmaet setter opp slike anlegg over hele verden. Nå er de altså i gang med det som blir verdens største anlegg for flytende biogass.
Det er det svenske firmaet Purac som er hovedentreprenør for oppsetningen av biogassanlegget på Skogn. Firmaet setter opp slike anlegg over hele verden. Nå er de altså i gang med det som blir verdens største anlegg for flytende biogass.

Få fyllstasjoner for biogass langs norske hovedveier gjør det kostbart og lite praktisk å kjøre trekkvogner med slikt drivstoff i Norge.

– Noen må ta på seg kostnaden for å bygge flere fyllstasjoner for biogass om dette drivstoffet skal få en utbredelse i Norge. Kundene våre har ikke råd, sier han.

Mye begynner å bli klart på industriområdet til Biokraft. Fra venstre: Håvard Wollan, Odin Krogstad og Vidar Wikmark.
Mye begynner å bli klart på industriområdet til Biokraft. Fra venstre: Håvard Wollan, Odin Krogstad og Vidar Wikmark. Foto: Havard Zeiner

Tore Woll i bransjeorganisasjonen Energigass Norge er klar på at det må komme flere biogass-stasjoner om det skal bli fart i sakene. Han viser til Sverige hvor myndighetene bevisst har satset på biogass og blant annet gitt fordelsbeskatning til kjøpere av gassdrevne biler. 

Ifølge Woll førte dette til at mellom 30.000 og 40.000 svenske bilister gikk over til biogass tidlig på 2000-tallet.

Forsker Judit Sandquist ved Sintef Energi i Trondheim mener det ikke finnes bedre drivstoff enn det som er laget av avfall.

– Du trenger ikke hogge skog og du trenger ikke bruke CO2 for å dyrke råstoffet. Vi har gode tall på biogass og det er ikke noe vanskelig å forbrenne i motorene, sier hun.

Mye testing gjenstår

Prosjektleder Vidar Wikmark i Biokraft betrakter tankene som snart skal settes i drift på Skogn. Grunnen under tankene er kraftig forsterket for å tåle vekten av konstruksjonene som rager nesten 40 meter til værs. Mye av fundamentet er forsterket med påler.

Fra juni til august er det helt avgjørende å få systemet i gang. For tiden er flere av tankene fylt med vann for å sjekke tettheten.

Spesialdeler: Håvard Wollan viser fram innmaten til spesialreaktorene som skal behandle avløpsvann. De er produsert i Nederland.
Spesialdeler: Håvard Wollan viser fram innmaten til spesialreaktorene som skal behandle avløpsvann. De er produsert i Nederland. Foto: Havard Zeiner

Snart skal den svenske utstyrsprodusenten Purac kjøre FAT-tester (Factory Acceptance Tests). Når disse testene er gjennomført, vil det gradvis bli oppkjøring med aktuelle substrater fra desember 2017. 

Wikmark sier at Norske Skog vil få mindre energiforbruk og renere utslipp som følge av at Biokraft kjører avløpsvannet fra papirproduksjonen inn i sin gassproduksjon.

Nytt anlegg i Verdal

Også i Verdal, nabokommunen til Levanger i Nord-Trøndelag, bygges det et biogassanlegg.

Her skal imidlertid biogassen leveres i gassform, og ikke i flytende form som på Biokrafts anlegg. Ecopro har siden 2008 omdannet matavfall og slam fra en rekke kommuner i Midt-Norge til biogass. Så langt har biogassen blitt brukt til å produsere strøm.

Med den nye fabrikken som skal stå ferdig innen utgangen av året, skal gassen komprimeres ved 250 bars trykk slik at den kan brukes i kjøretøy. Volumet på produksjonen blir imidlertid langt mindre enn på Biokraft sitt anlegg. Hos Ecopro vil en produsere 30 GWh årlig. Daglig leder Tore Fløan gleder seg stort til å kunne gi markedet biogass.

– Det lages jo av ting som ikke har noen verdi, slik som avløpsslam, avføring og matavfall. Du lager med andre ord et fullverdig drivstoff av noe som i utgangspunktet var et problem. Så får en også gjødsel av det. Dette er sirkulær økonomi, sier han.

Kommentarer (8)

Kommentarer (8)