De tre undervannsdronene er fra forskjellige leverandører. En dykkende Seaglider, produsert av Kongsberg Maritime (i midten), en Sailbuoy, produsert av Offshore Sensing (til venstre) og en Wave Glider operert av Maritime Robotics.
De tre undervannsdronene er fra forskjellige leverandører. En dykkende Seaglider, produsert av Kongsberg Maritime (i midten), en Sailbuoy, produsert av Offshore Sensing (til venstre) og en Wave Glider operert av Maritime Robotics. (Bilde: Akvaplan-niva)

AUV - AUTONOME UNDERVANNSFARKOSTER - AKVAPLAN-NIVA

Bruker vind, sol og bølger: Undervannsdroner skal erstatte forskningsskip

Et miljøprosjekt ledet av forskningsselskapet Akvaplan-niva skal bidra til mer kostnadseffektive og fleksible undersøkelser av havmiljøet.

Det benyttes såkalte AUV-er (autonome undervannsfarkoster) fullastet med ulike sensorer for innsamling av miljødata, noe som vil redusere utslippene betydelig. Prosjektet – som kalles "GLIDER", går over tre år.

I perioden 1. august til 6. september undersøkte tre ulike AUV-er havområdet utenfor Sandnessjøen og Bodø.

Tilbakelagt distanse for hver av dem var om lag 1500 kilometer. En del data ble sendt online tilbake til land, men mesteparten av de innsamlede data ble lagret. Vel i land i Bodø ble data avlest, og gjøres nå klar for analyse.

– Reduserer interessekonflikten mellom næringene

De tre AUV-ene er levert fra forskjellige leverandører: Kongsberg Maritime, Offshore Sensing og Maritime Robotics. Ifølge Fiskarlaget, som har omtalt prosjektet, er AUV-ene energieffektive og utnytter både bølger, vind- og solenergi.

Det er stadig, særlig i forbindelse med olje- og gassaktivitet på norsk sokkel, behov for grundige miljøundersøkelser til sjøs.

Særlig gjelder dette i forbindelse med både konsekvensutredninger og såkalte PUD-er (plan for utbygging og drift) av petroleumsfelt der detaljert kunnskap om havmiljø skal redegjøres for. Tradisjonelt sett har man da benyttet forskningsskip som har stått for utslipp av klimagasser.

En av gliderne fra prosjektet, Sailbuoy fra Offshore Sensing..
En av gliderne fra prosjektet, Sailbuoy fra Offshore Sensing.. Foto: Akvaplan-niva

Salve Dahle som er direktør i Akvaplan-niva, forteller til Teknisk Ukeblad at utviklingen av de marine næringene vil kreve gode miljødata på en annen skala enn tidligere, og at dette har vært en sentral del av bakgrunnen for GLIDER-prosjektet.

– Dette er både for å få til optimal utnyttelse og høsting i henhold til ressursenes bærekraft, men også for å redusere interessekonflikten mellom næringene og innen ulike næringer, og for at forvaltning skal kunne treffe sine avgjørelser på tryggest mulig grunn. Samtidig er det et stort forskningspotensial, sier han.

Dahle sier at AUV-ene og sensorer har blitt betydelig bedre og mer presise de siste årene.

– Vi kan nå realistisk overvåke en rekke variabler der vi før var helt avhengig av vann- og biologiprøver. I dag har vi også en datakraft som gjør det mulig å håndtere store datamengder og kompliserte modeller, sier han.

Kan aldri erstatte alt med AUV

Med dette som bakgrunn, bestemte Akvaplan-niva, sammen med partnere, seg for å etablere en struktur av ulike glidere med en instrumentsammensetning som vil være interessant i markedet.

Prosjektet er finansiert av Forskningsrådets petroleumsteknologiprogram Demo 2000 og offshoreindustrien ved ConocoPhillips.

Dahle understreker at teknologien allerede eksisterer og er utprøvd.

En dykkende Seaglider fra Kongsberg Maritime er en av dronene i glider-prosjektet.
En dykkende Seaglider fra Kongsberg Maritime er en av dronene i glider-prosjektet. Foto: Akvaplan-niva

– Vårt grep er kombinasjonen av ulike AUV-er og instrumenter for å få samlet de miljødata som er mest interessante for det markedet som vi ser i årene framover, sier han.

Dahle viser til at miljøkartleggingen som gjøres i dag skjer med skip, eller med bøyer som er forankret i havbunnen der måleinstrumentene er påmontert i ulik dybde. Fra skip kan man ta vann- og biologiprøver som analyseres om bord eller på laboratorium på land.

Nå er mange av de samme instrumentene, som ekkolodd, påmontert AUV-ene.

– Begrensninger med de tradisjonelle løsningene er den romlige og tidsmessige utstrekningen av målingene, samt at det er dyrt. Bruk av AUV-er gir helt andre muligheter, sier han.

Det er dog ikke slik at absolutt alt kan erstattes med AUV-er, og det vil aldri bli slik.

– Innen forskning og en rekke andre fagområder vil båt fortsatt være nødvendig, ikke minst innen presis ressursforvaltning, sier han.

– Vil gi et stort bidrag

Etter at prøveprosjektet mellom Sandnessjøen og Bodø nylig ble avsluttet, ser partnerne i prosjektet fram til en seksårsperiode for å få gliderne og instrumentene til å operere på best mulig måte og finne de rette kombinasjonene som trengs i markedet.

– Nå skal vi summere erfaringene. I mars neste år settes de ut igjen for en operasjon fram til oktober, kun avbrutt av nødvendig vedlikehold og uthenting av store datamengder, som vi ikke ønsker å sende over satellitt, sier Dahle.

Forskningsrådets program Demo 2000 støtter prosjektet med midler. Prosjektkoordinator Anders Steensen sier til Teknisk Ukeblad at dette er en del av deres bidrag til å redusere kostnader og utslipp av klimagasser fra petroleumsnæringen.

AUV-en Waveglider opereres av Maritime Robotics.
AUV-en Waveglider opereres av Maritime Robotics. Foto: Akvaplan-niva

– Bruk av AUV-er vil gi et stort bidrag til å redusere utslipp og kostnader fordi de er selvdrevne uten behov for følgefartøy. Bruk av store forskningsskip til å innhente nødvendige metocean-data i forbindelse med miljøkartlegging av havområder er derfor mindre nødvendig.

– Slike kartlegginger skal gjennomføres for alle områder både når konsekvensutredninger foreligger og i forbindelse med PUD-er for oljeselskapene. Å kunne gjennomføre slike undersøkelser med en AUV vil derfor innebære besparelser, sier Steensen.

Han mener at Akvaplan-niva-prosjektet dekker hele vannsøylen og peker på at dette vil bidra til å innhente fakta om havmiljøet.

– Denne informasjonen vil være viktig når beslutninger om olje- og gassaktivitet skal fattes. Det er aldri feil å innhente data og dermed kunnskap, sier Steensen. 

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)