– Vi står midt i et politisk og utviklingsmessig limbo på grunn av all ventingen. Det er vanskelig, sier CEO Arne Kollandsrud i Tidetec. Det selskapet har utviklet er en dreibar turbinløsning som skal gjøre at man slipper tapet i virkningsgrad man ellers får ved å kjøre tradisjonelle turbiner i revers i tidevannskraftverk.
Forrige gang han ble intervjuet av Teknisk Ukeblad var da de for tre år siden testet den første prototypen av sin patenterte teknologi i Svelvikstrømmen, med gode resultater. Siden den gang har de optimalisert og dokumentert teknologien gjennom et treårig Eurostar-prosjekt, og etablert samarbeid med Kværner og Femkuber AS for å bli kvalifisert for eksportstøtte fra GIEK og Eksportkreditt. Det har gitt dem en sterk posisjon som mulig leverandør til utbyggingsprosjekter i Storbritannia, som er det markedet Tidetec i flere år har sett på som sitt hovedsatsingsområde.
Milliardprosjekt med tidevannsbarrierer
Deres turbinløsning er prekvalifisert for gjennomførbarhetsstudien for Simec Atlantis Energy sitt 250 millioner pund store tidevannsbarriere-prosjekt Wyre Valley i Lancaster som skal generere 100 GW årlig, og skal i de neste månedene komme opp med nye beregninger og kostnadsestimater for Mersey Tidal Power Project til 3,5 milliarder pund i Liverpool, som er et kombinert barriere- og lagune-prosjekt som skal kunne produsere nok strøm til minst 1 million husstander, med en minimumsproduksjon på 1000 GWh årlig.
Men urolighetene rundt britenes EU-utmelding har likevel fått konsekvenser for Tidetec. Plutselig gikk begge disse gigantprosjektene mer eller mindre i stillstand, med beskjed om å vente til brexit-avgjørelsen før forhandlingene kunne fortsette.
Ligger lavt
– Slik situasjonen er nå, føler vi at vi må ligge litt lavt. Vi har fått signaler om at Mersey skal legge frem sin forretningsplan i februar/mars med vår teknologi inkorporert, samtidig som Wyre fortsatt mener vi har den beste teknologiske løsningen. Nå håper vi bare at Brexit-uroen har lagt seg såpass innen da at myndighetene kan begynne å se på prosjektet som noe de kan investere i, sier Kollandsrud.
Mens de venter, ser de på andre muligheter for å få testet teknologien ytterligere. I samarbeid med industrielle partnere ser de på mulighetene for å utnytte eksisterende infrastruktur hvor man kan fylle og tømme for å simulere tidevannskraftverkene og bygge et demonstrasjonsanlegg. Det kan være havner, tørrdokker, eller annen lignende infrastruktur.
– Vi kunne søkt om industrilån, men da skal du helst ha løpende inntekter vi ikke får før utviklingskontraktene er på plass – og demonstratorer og småutbygginger koster såpass mye at det vil utvanne oss fullstendig før vi kommer dit. Så akkurat nå tror vi er mest tjent med å bare opprettholde den planen vi har med å følge utbyggerne, for til syvende og sist er det de som må dra i gang disse prosjektene, sier Kollandsrud.
Men Tidetec er ikke det eneste norske selskapet i det britiske markedet som merker Brexit-usikkerheten:
Fokus mot Tyskland
Signicat er en av Europas ledende leverandører av elektronisk identitet og elektronisk signatur. Når det er ulike regulatoriske regimer mellom landegrensene blant brukere av deres plattform, er det selskapet som håndterer disse. Dersom det blir endringer i Storbritannia på grunn av Brexit, så er det altså Signicat som må endre sitt system – ikke kundene som må endre sitt bruksmønster. Digital identitet og Bank ID er et stort marked, og det norske selskapet åpnet sitt kontor i London i 2016, med støtte fra Innovasjon Norge.
– Da vi startet opp i London tenkte vi at Storbritannia var markedet som ville vokse raskest, siden de fleste kundene våre er i bank, finans og regulerte bransjer som tradisjonelt har hatt London som hovedsete. Nå har vi derimot sett at effekten av usikkerheten som har bygget seg opp rundt Brexit de siste par årene har ført til at flere og flere vrir seg bort fra Storbritannia, og flytter tyngdepunktet mot Tyskland, sier Gunnar Nordseth, som er CEO i Signicat.
– Mange er i villrede
I 2018 åpnet det Nordic Capital-eide selskapet kontorer i Frankfurt, og nå har de også etablert seg i München. Fordi kundene deres stort sett er internasjonale selskaper som Santander og BNP, med virksomhet i flere land, føler ikke Nordseth Brexit som en trussel mot deres drift. De tenker uansett internasjonalt.
– Ingen vet hva Brexit vil bety, og mitt inntrykk er at mange er i villrede, men for vår del ser jeg ingen ulemper. Vi har et team som jobber med det vi antar vil bli løsningene for det britiske markedet og vi har en veldig tydelig vekstambisjon, med eller uten Brexit, sier Nordseth.
– Snudd alle steiner
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen sier det ikke er tvil om at norsk næringsliv blir påvirket når Storbritannia går ut av EU, siden de både er et viktig marked for mange norske eksportbedrifter, og en viktig leverandør av varer og tjenester til Norge.
– For å begrense de negative effektene av en «no deal»-brexit har regjeringen snudd alle steiner for å se hvilke tiltak vi trenger. Vi har god oversikt over hva dette vil innebære for norsk næringsliv, og vi har kontroll på det vi kan kontrollere. Vi sikter mot «business as usual», sier Røe Isaksen.
Han viser til at regjeringen blant annet har inngått en enkel frihandelsavtale for varer som trer i kraft dersom «no deal» blir et faktum, og gjelder inntil en ny omfattende handelsavtale er på plass. Avtalen sikrer samme toll som i dag, blant annet nulltoll for industrivarer.
Næringsministeren mener norske bedrifter må sørge for at de fortsatt er relevante og viktige partnere for britisk næringsliv, uavhengig av hva slags brexit vi får. Han håper på en ordnet brexit, siden det vil gi oss tid i form av en overgangsperiode hvor vilkårene for handelen mellom Norge og Storbritannia fortsetter som før ut 2020 eller lengre.
– Risikoen for en «hard brexit» er nå større enn noen gang. Det er derfor viktig at alle bedrifter som handler med Storbritannia gjør seg kjent med hvilke konsekvenser brexit har for dem. Skulle Storbritannia krasje ut av EU må de ta høyde for at det kan bli logistikkproblemer, med for eksempel kø på grensen, sier Røe Isaksen.
Brexit
Hvis Storbritannia forlater EU med en avtale
- Med en avtale skal Storbritannia i all hovedsak behandles som EU-medlem og part i EØS-avtalen i en overgangsperiode frem til 31. desember 2020, med mulighet for forlengelse inntil to år.
- EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein har inngått en avtale med Storbritannia som skal sikre borgernes rettigheter. For næringslivet innebærer denne avtalen at nordmenn som jobber i Storbritannia, og briter som jobber i Norge, skal kunne fortsette som før. Den har også bestemmelser om avslutning og utfasing av prosesser tilknyttet varer, tollprosedyrer og beskyttelse av immaterielle rettigheter som patenter, og tar for seg prosesser rundt offentlige anskaffelser og beskyttelse av personopplysninger.
Hvis Storbritannia forlater EU uten en avtale:
- Uten avtale – såkalt «no deal» – blir det ingen overgangsperiode, og Storbritannia vil ikke lenger behandles som EU-medlem eller part i EØS-avtalen. Stortinget har forhåndssamtykket til å inngå flere avtaler ment som en beredskap om dette skulle bli utfallet.
- Avtalene regulerer blant annet følgende:
- Prop. 45 LS (2018–2019) sikrer at norske arbeidstakere i Storbritannia, og britiske arbeidstakere i Norge fortsatt kan jobbe og oppholde seg i landene som før, og ikke miste opptjente trygderettigheter.
- Agreement on trade in goods er en avtale mellom Island, Norge og Storbritannia som ved «no deal» som viderefører bestemmelser for handel med varer som i dag reguleres av EØS-avtalen. Alle etablerte tollpreferanser videreføres, inkludert nulltoll for industrivarer, og tollfrie kvoter for handel med sjømat og landbruksprodukter videreføres der handel har funnet sted.
- Det er signert avtaler som regulerer veitransport, lufttransport og fiskeriforvaltning som kan tre i kraft om nødvendig. Norge og Storbritannia er også enige om at norskregistrerte skip og norske sjøfolk fortsatt skal ha adgang til britiske markeder på samme måte som i dag ved «no deal».
