Røykgasseksplosjoner kan ha bidratt til å gjøre brannen i Notre-Dame så voldsom som den ble.
Røykgasseksplosjoner kan ha bidratt til å gjøre brannen i Notre-Dame så voldsom som den ble. (Foto: Thierry Mallet/AP/NTB Scanpix)

Brannen i Notre-Dame

Brannekspert: Røykgass-eksplosjoner kan ha styrket Notre-Dame-brannen

Ser likheter med takbrannen i Roskilde Domkirke i 1968.

  • Bygg

Det tok mange timer fra det mandag kveld kom inn meldinger om brann i den verdensberømte, parisiske katedralen Notre Dame, til de franske brannfolkene hadde fått kontroll over brannen. Og dette kommer ikke som noen overraskelse på Ib Bertelsen, som er direktør i Dansk Brand- og Sikringsteknisk Institut, og tidligere brannmann og innsatsleder. Katedralen er nemlig en veldig kompleks bygning.

– Det er mange grunner til at det var en vanskelig oppgave å slukke brannen i Notre Dame. Det er en skrøpelig konstruksjon, og når det oppstår risiko for at det kan rase sammen, kan man ikke lenger ha brannfolk inne i bygningen. Derfor er man nødt til å slukke brannen utenfra. Og samtidig er det sannsynligvis mange hulrom og loftsrom som øker risikoen for røykgasseksplosjoner, og gjør det vanskelig for brannfolkene å komme til, forteller han.

Risiko for røykgasseksplosjoner

Ifølge Ib Bertelsen er det grunnleggende problemet at man tilbake på 1100-tallet – da katedralen ble bygd – ikke hadde fokus på brannsikkerhet. Hvelvinger, trekonstruksjoner og lignende har sannsynligvis medført at det i løpet av brannslokkingen har oppstått risiko for at konstruksjoner kunne rase sammen, og dermed har brannfolket vært nødt til å bekjempe ilden fra lifter rundt bygningen. Men den gamle bygningen er også full av mange små rom på loftet som røyken kan samle seg i, og det skaper tilleggsutfordringer.

I 1968 brant taket på Roskilde Domkirke, bygget mellom 1170 og 1250, og spiret gikk tapt. Foto: Roskilde Domkirke

Ib Bertelsen understreker at han ikke kjenner detaljene i denne konkrete saken, men når røyken samler seg under taket, som er belagt med bly, kobber eller lignende materialer, kan varmen ligge i lufta og generere svært høye temperaturer. Når det deretter kommer oksygen inn i rommet, kan det sette i gang en såkalt røykgasseksplosjon. Disse kan være så voldsomme at de kan blåse ut dører og vinduer og være med på å eskalere brannen.

Røykgasseksplosjoner er et vanlig problem i forbindelse med branner, og særlig når det har vært brann i gamle bygninger. Da det brant i Roskilde Domkirke tilbake i 1969, kostet det også kirken spiret, og ifølge Ib Bertelsen kan også dette ha blitt forårsaket av røykgasseksplosjoner.

– Det er muligens snakk om en røykgasseksplosjon. Når det brenner inne i et lukket rom, blir det ofte en såkalt ufullstendig forbrenning. Dette fører til at det dannes en tykk, svart røyk, og når temperaturen kommer opp i 500-600 grader, er det risiko for at gassen antenner hvis det tilføres oksygen. Det kaller vi en røykgasseksplosjon, fordi det kan gi en svært voldsom brann, sier Ib Bertelsen.

Under normale omstendigheter vil man forsøke å slå hull i takdekningen, slik at det kan ventileres i loftsrommene før røyken blir så varm at det er risiko for røykgasseksplosjon, forteller Ib Bertelsen. Men han anser at dette sannsynligvis ikke har vært mulig her.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå