1200027825_e-co_energi_26957.1000x751
1200027825_e-co_energi_26957.1000x751 (Foto: E-CO Energi)

Pumpekjøring av norske vannkraftverk

Bør investeringer i norsk pumpekraft prioriteres foran nye olje- og gassfelt?

Jo Heringstad reagerer på Øystein Norengs ønske om fortsatt stor satsing på olje og gass.

  • Olje og gass

Dette er en kommentar til Øystein Norengs bidragsyterartikkel Sol- og vindkraft kan gjøre det strategisk lurt å satse på olje og gass

Øystein Noreng er bidragsyter i TU. I kommentar om fornybar energi anbefaler han fortsatt stor satsing på olje- og gassutvinning, for å skaffe energiråvarer til mange store gassturbiner. Med dette vil han takle den ene av to store utfordringer med stor satsing på sol og vind i Europa: At det må skaffes mye annen kraft, når sola er borte og vinden er svak.

Noreng nevner også den andre store utfordringen: At det til tider vil bli overproduksjon av sol- og vindkraft, som kan bli vanskelig å takle fordi det er vanskelig å lagre elektrisitet. Én mulighet er å bygge mange store pumpekraftverk, som med lite energitap omdanner elektrisitet til vann i høytliggende magasin, og med enda mindre energitap omdanner dette vannet «tilbake» til elektrisitet.

Undertegnede mener at mange pumpekraftverk (så langt det rekker) er bedre alternativ enn gassturbiner.

I tillegg til disse små energitapene blir det vel større tap i sjøkabler og luftledninger; men når energien som tapes i utgangspunktet var både utslippsfri og svært billig, blir det økonomiske tapet med slik «lagring» av elektrisitet moderat.

Allerede i 2011 ble det publisert enn rapport med tittelen «Økt balansekraftkapasitet i norske vannkraftverk», der bruk av pumpekraftverk til «lagring» av elektrisitet er den viktigste delen. Dette er bare innledende (og mangelfull) studie av utbyggingsmuligheter; men den viser at temmelig mye overskuddsenergi fra andre Nordsjøland kan lagres i eksisterende høytliggende vannmagasiner i Sør-Norge, uten å utvide reguleringsgrensene.

Annen og mer rimelig restriksjon i denne rapporten, er at det ikke skal pumpes saltvann fra fjord til fjellsjø. Dette utelukket pumpekraftverk der nytt Lysebotn kraftverk snart  ferdigstilles. Der ble annen og antakelig bedre utbyggingsmulighet enten oversett eller valgt bort: Utbygging nordover, med pumpekraftstasjon øst for Nes i Viglesdalen, og lite magasin i Øvre Tysdalsvatnet, for vann til pumping opp til det store magasinet i Lyngsvatnet. Også at det nye kraftverket får noe mindre dimensjoner enn antydet i balansekraftrapporten, viser vel at det ennå var uvisst om og når det ville bli sjøkabel til Storbritannia, da beslutningen om byggingen av det nye kraftverket ble tatt.

Den største mangelen i balansekraftrapporten, er at det i det store kraftfylket Telemark er antydet bare to pumpekraftverk, med Tinnsjøen som felles magasin for vann til pumping. Pumpekraftverk mellom Møsvatnet og Tinnsjøen bør nok sløyfes, så eksisterende magasinvolum i Tinnsjøen blir tilstrekkelig for pumping (med to trinn?) opp til både Kalhovdfjorden og Mårvatnet. (Mårvatnet har ofte lav sommervannstand, og trenger da noe mer vann. Det kan enten pumpes opp fra Tinnjøen, eller ledes i billig kanal fra Kross-vatnet, som uheldigvis ligger inne i Hardangervidda nasjonalpark.)

Møsvatnet kan likevel bli «øvre» magasin for et pumpekraftverk, som må benytte Totak i vestdelen av Skiensvassdraget som «nedre» magasin, som da blir felles for det og annet pumpekraftverk ved siden av Songa kraftverk. Med disse to pumpekraftverkene blir det også grunnlag for enten ett pumpekraftverk for hele fallhøyden fra Totak til Bandak, eller to med Vinjevatnet som lite mellomliggende basseng.

Undertegnede mener at mange pumpekraftverk (så langt det rekker) er bedre alternativ enn gassturbiner. Dels fordi det med mange gassturbiner fortsatt blir betydelige CO2-utslipp. Mest fordi sol + vind + pumpekraftverk blir varig energiløsning, mens gasskraft blir dyrere, når naturgass etter hvert må hentes fra fjerne felt.

Bygging av mange pumpekraftverk og legging av noen flere store kabler under Nordsjøen vil kreve temmelig store investeringer. Bør disse investeringene prioriteres foran investeringer i nye olje- og gassfelt, som kan bli marginale også økonomisk sett?

Kommentarer (18)

Kommentarer (18)