Bør du kjøpe luft-til-luft-varmepumpe til hytta? Sjekk TUs kalkulator

– Hytter står for en større og større del av energiforbruket i bygningsmassen i Norge. At så mange lar panelovner stå på for å varme hytta, også når de ikke er der, er ikke akkurat optimalt.

Det sier Rolf Iver Mytting Hagemoen, leder i interesseorganisasjonen Norsk Varmepumpeforening.

I 2019 sto norske hytter for et strømforbruk på hele 2,4 TWh i året - mer enn en tredobling fra 1993.

Hagemoen mener enkelte hytteeiere kan spare så mye som to tredeler av kostnaden for romoppvarming på strømregningen med én luft-til-luft-varmepumpe - riktignok under nær ideelle forhold.

Hvor gunstige varmepumpe-forholdene er på din hytte, kan du få en indikasjon på i listen lengre ned i saken. Regn deretter ut hvor mye du kan spare i TUs varmepumpe-kalkulator.

Kan lønne seg også i sommerhytter

Det gjennomsnittlige strømforbruket i en norsk hytte er 8000 kilowattimer (kWt) per år, ifølge Norges hytteforbund. Tibbers kunder hadde et forbruk på nær 10.000 kWt i fjor, tilsvarende to tredjedeler av forbruket til en gjennomsnittlig, norsk husholdning.

Med en strømpris på eksempelvis én krone per kWt uten strømstøtte, merkes det på lommeboka.

Hytteeiere som bruker hytta oftere enn snittet på 40 dager i året, har trolig enda mer å spare på å installere luft-til-luft-varmepumpe av god kvalitet, som koster fra 20 000 og oppover.

Ifølge Hagemoen vil investering i en slik varmepumpe lønne seg i de fleste vinterhytter, men også i mange sommerhytter.

– Det er kjempestort sparepotensial, oppsummerer han.

Må ha minst 10 grader i hytta - året rundt

Les også

Et stikkord når man skal vurdere om luft-til-luft-varmepumpe lønner seg på hytta, er såkalt vedlikeholdsvarme.

For å unngå frostsprengte rør, kondens og råte, anbefaler Sintef Community å holde minst 10 grader i hytta til enhver tid. Behovet for vedlikeholdsvarme er som regel mest prekært i moderne hytter, som krever en viss minimumstemperatur i hele konstruksjonen for å unngå kondens og råte.

Mange overlater jobben til panelovner og varmekabler. Men en luft-til-luft-varmepumpe vil i de fleste tilfeller være langt mer effektiv: Den oppnår nemlig ekstra høy effekt når differansen mellom inne- og utetemperatur er lav.

Opptil seks ganger mer effektiv enn en panelovn

Men hvor effektiv er en luft-til-luft-varmepumpe generelt?

Vi kan begynne med eksempelet en vanlig panelovn. Tilføres den én kilowatt strøm, vil den gi varmeeffekt til omgivelsene som tilsvarer om lag én kilowatt.

1 kW strøm tilført en panelovn --> 1 kW varme

Kanaliseres heller kilowatten med strøm inn i en luft-til-luft-varmepumpe, vil pumpen bruke energien til å trekke om lag 2 til 5 kW varme ut av uteluften og blåse den inn i hytta di. 1 kW strøm kan altså generere varme tilsvarende 2 til 5 panelovner (én vanlig, liten panelovn har gjerne en effekt på om lag 1 kW), avhengig av blant annet utetemperaturen.

1 kW strøm tilført en luft-til-luft-varmepumpe --> rundt 2 - 5 kW varme

Dette siste tallet kalles varmefaktoren, ofte forkortet til COP, og er helt sentralt for strømsparingspotensialet. Den betegner hvor effektiv luft-til-luft-varmepumpen er, eksempelvis hvor mange kW varme du får fra 1 kW strøm.

Varmefaktoren varierer stort, fra 5 eller 6 når det er relativt mildt, og gå ned mot 1 ved svært lave temperaturer.

Kan ha god effekt ned i 25 minusgrader

Les også

Hvor mange minusgrader som skal til for å bikke varmefaktoren ned i 1, altså mot panelovn-nivå, beror blant annet på kvaliteten på varmepumpen.

Ifølge Hagemoen kan såkalt nordiske toppmodeller fortsatt holde en varmefaktor på 2 ned til -25 grader, og over 1 ned til rundt minus 30. 

Hagemoen anbefaler nordiske varmepumpe-modeller til så å si samtlige med hytte i Norge. De skal både tåle særdeles lave utetemperaturer uten å bli ødelagt, og holde en relativt høy varmefaktor også når det er kaldt.

Han anslår at toppmodellene blant nordiske luft-til-luft-varmepumper for tiden koster mellom 25 og 30 000 kroner ferdig installert.

Hvilken årsvarmefaktor har luft-til-luft-varmepumpen?

For å kunne beregne lønnsomheten av en varmepumpe-investering, er årsvarmefaktoren (SCOP), den gjennomsnittlige varmefaktoren for hele året, sentral.

I dette regneeksempelet som Norsk Varmepumpeforening utarbeidet sammen med Enova, er den reelle årsvarmefaktoren for bruk i norske boliger satt til 2,4. Dette er imidlertid et konservativt estimat, ifølge Hagemoen.

Han mener at nye varmepumper av god kvalitet jevnt over vil prestere bedre enn dette. Men i særdeles kalde strøk som svært høyt til fjells og langt inn i landet, kan årsvarmefaktoren likevel komme ned i 2,5 selv med toppmodell-varmepumper.

I de aller mildeste kyststrøkene kan en god luft-til-luft-varmepumpe oppnå en årsvarmefaktor på 4, forteller Hagemoen.

Som en litt konservativ tommelfingerregel anslår han at de fleste hytter i Norge vil oppnå en årsvarmefaktor på mellom 2,5 og 3, og nærmere sistnevnte om man tar i bruk en toppmodell.

Mener varmepumpen kan betale seg etter to år

Som regel betales investeringen i en luft-til-luft-varmepumpe ned over 3-6 år, forteller Hagemoen.

Men på hytter der forholdene er ideelle for varmepumpe-bruk, anslår han en nedbetalingstid på 2-3 år dersom relativt høye strømpriser og null strømstøtte består.

Levetiden på en god luft-til-luft-varmepumpe anslås å være 12 til 15 år, men enkelte kan vare i opptil 20 år. Om varmepumpen nedbetales etter 10 år, er investeringen fortsatt lønnsom, minner han om.

Ingrid H. Magnussen, senioringeniør i NVE, synes Hagemoens anslag om en vanlig tilbakebetalingstid på 3-6 år høres vel optimistisk ut.

– Det forutsetter en rekke forhold som for eksempel svært høyt varmebehov og høye energipriser, sier hun.

Magnussen presiserer at hun ikke har finregnet på det, men anslår at en tilbakebetalingstid på 6 til 10 år er nærmere normalen.

Avhenger av strømprisen de neste årene

Et avgjørende spørsmål for lønnsomheten av en varmepumpe-investering, er hvordan strømprisene vil utvikle seg fremover. Nylig varslet energiselskapet Entelios om fem år med dramatikk og potensielt himmelhøye priser i strømmarkedet.

I en e-post til TU henviser Marius Holm Rennesund, partner i energikonsulentselskapet Thema, til Nasdaq-børsen. Der spås det gjennomsnittlige strømpriser på om lag 77 øre per kWh i Norden og én krone per kWh i Sør-Norge for 2023.

Over de neste ti årene anslår Thema at strømprisene vil synke gradvis mot cirka 60 øre fra dagens nivåer. Estimatet gjelder både i Norden som helhet, og for Sør-Norge.

I tillegg kommer avgifter, nettleie og MVA.

I fjor var kraftprisen på 149 øre/kWt i snitt, men samlet strømpris for husholdningene endte på hele 235,3 øre/kWt, ifølge SSB. Differansen skyldes nettleie og avgifter på henholdsvis 29,2 og 56,5 øre per kWt, tilsvarende 36 prosent av den totale strømprisen.

Mer strøm til romoppvarming i hytter

Les også

For å få et riktigst mulig resultat i TUs varmepumpekalkulator, må man i tillegg kunne besvare følgende to spørsmål: Omtrent hvor stor prosentandel av strømforbruket i hytta går til romoppvarming, og hvor stor andel av denne romoppvarmingen kan en luft-til-luft-varmepumpe ta seg av?

Det har ikke lykkes TU å finne detaljert statistikk for strømforbruk i hytter. Men det er mulig å se på statistikk for husholdninger, og gjøre noen antakelser ut ifra det - som at en større andel strøm trolig går til romoppvarming i en hytte.

Ifølge Enova går 57 prosent av strømmen (se illustrasjon nedenfor) i en bolig til romoppvarming. På en hytte forsvinner imidlertid de fleste utgiftspostene når den ikke brukes. For de fleste vil da romoppvarming, varmtvann, og eventuelt også kjøleskap og fryser, stå igjen:

Er man på hytta annenhver helg i snitt, altså 15 prosent av tiden, vil romoppvarming trolig stå for en relativt stor andel av strømforbruket.

Er hytta også dårlig isolert, anslår Hagemoen at så mye som 80 prosent av totalt strømforbruk gå med til romoppvarming når den er i bruk.

Romoppvarming

Et viktig poeng å ha i mente når man skal estimere luft-til-luft-varmepumpens evne til å dekke total romoppvarming i en hytte, er at varmepumper i liten grad egner seg på bad. Der står som regel varmekabler eller panelovner for oppvarmingen.

Enova og Varmepumpeforeningens estimerer at en luft-til-luft-varmepumpe kan ta seg av 60 prosent av romoppvarmingen i en enebolig med åpen løsning.

På en hytte på ett plan, åpen og kompakt planløsning, samt med noe mindre størrelse enn en enebolig, kan andelen forventes å bli noe større, normalt opp mot 70-80 prosent, ifølge Hagemoen.

Tilsvarende kan dekningsgraden bli lavere enn 60 prosent, eksempelvis dersom du ikke har åpen planløsning og viktige oppholdsrom som kjøkken og stue ligger langt fra hverandre.

Klarer seg uten ekstra varme på badet

Les også

Er badet relativt nært varmepumpen, kan det holde å la døren til badet stå åpen når man ikke selv er til stede, ifølge Hagemoen. Han har selv klart seg fint med den løsningen på egen hytte.

Kan man altså greie seg uten annen oppvarming på badet, og eventuelt toppe med (gratis) vedfyring innimellom, kan luft-til-luft-varmepumpen i prinsippet ta seg av nær 100 prosent av romoppvarmingen.

Oppnår varmepumpen i tillegg en varmefaktor på 3 eller mer i snitt, nærmer man seg Hagemoens scenario der én luft-til-luft-varmepumpe kutter to tredjedeler av strømforbruket knyttet til romoppvarming.

Her vil det ikke lønne seg å installere varmepumpe

Hvilke hytter vil det så ikke lønne seg å installere luft-til-luft-varmepumpe i?

– Det er hytter du nesten aldri bruker. Stenger du av alt vannet på forsvarlig vis ved bruk av rørlegger om høsten, og du ellers bruker hytta nokså lite, er det ikke sikkert at det lønner seg.

En godt isolert og liten hytte med svært lite behov for romoppvarming vil neppe generere de store innsparingene ved en luft-til-luft-varmepumpe-investering. Men det kommer altså an på.

Sjekk om din hytte egner seg for varmepumpe-investering her:

Disse hyttene får mest strømsparing ut av én luft-til-luft-varmepumpe:

• Hytter der det i hovedsak brukes relativt ineffektive varmekilder som panelovner og/eller varmekabler til romoppvarming. Jo mer strøm som brukes på romoppvarming i hytta, jo større er innsparingspotensialet.
• Hytter med behov for vedlikeholdsvarme. Dette gjelder de fleste hytter, men strømsparingspotensialet er større i hytter der sol og utetemperatur i mindre grad holder lunk i hytta gjennom året.
• Åpne planløsninger for oppholdsrom som kjøkken og stue er sentralt for strømsparingspotensialet. En åpen løsning i hytta gir som regel langt bedre fordeling av varmen, og øker sjansen for at man slipper å supplere med panelovner. 
• En relativt "kompakt" planløsning der dører til rom som gang, soverom og (spesielt) badet, vender ut mot oppholdsrommet der varmepumpen befinner seg.
• Hytter som brukes relativt mye i årets kaldere måneder, når det er behov for ekstern oppvarming.
• Én luft-til-luft-varmepumpe kan dekke store deler av romoppvarmingen i hytter på opptil 150 kvadratmeter pluss, men det avhenger blant annet av en relativt åpen planløsning og andre faktorer som listes opp her. For større hytter kan to varmepumper eller flere innerdeler vurderes.
• En hytte på ett plan vil som hovedregel fordele varmen fra varmepumpen mer optimalt enn en hytte på flere etasjer. Men man kan også få mye ut av å plassere varmepumpen i en underetasje der varmen kan stige opp en åpen trapp eller liknende.
• I en dårlig isolert hytte kan så mye som 80 prosent av totalt strømforbruk gå med til romoppvarming. En luft-til-luft-varmepumpe kan gjøre stor nytte her, men det beror på at varmepumpen kan plasseres slik at mest mulig varme rekker å komme til før den forsvinner ut igjen gjennom konstruksjonen.
• En luft-til-luft-varmepumpe vil lønne seg aller mest i områder der sommertemperaturene i snitt er nokså lave - eksempelvis langs kysten på vestlandet og i nord, samt høyt oppe i fjellet.
• Er du svært mye på hytta og kan la gratis ved stå for mye av romoppvarmingen, vil en varmepumpe-investering naturlig nok bli mindre lønnsom. Mindre ihuga vedfyrere vil trolig få mer ut av investeringen. Kjøper du imidlertid veden du fyrer med, vil det aldri lønne seg dersom du heller kunne brukt en luft-til-lufte-varmepumpe, ifølge TUs kilder.
• Luft-til-luft-varmepumper egner seg ikke på bad. Har du altså et lite bad i forhold til resten av boligen, eventuelt en utedo, vil en varmepumpe kutte mer av strømregningen totalt. Om badet befinner seg relativt nært varmepumpen, kan det imidlertid fungere å åpne døra og sette ned temperaturen på varmekablene i noen tilfeller. NVE regner et strømforbruk på 0,1 kW per kvadratmeter bad med varmekabler i en vanlig bolig.
• Hytter som kan ha lavere temperatur på rom som ligger et stykke unna luft-til-luft-varmepumpen, eksempelvis soverom, vil kunne spare mer på strømregningen.

Flere tips for en lønnsom varmepumpe-investering:

Les også

• Om du har muligheten, legg på et par tusenlapper ekstra og kjøp en luft-til-luft-varmepumpe av god kvalitet. Investeringen vil kunne lønne seg i form av blant annet lengre levetid og høyere varmefaktor.
• Klimatilpasning. Jamfør punktet over: I kalde fjell- og innlandsstrøk som Røros eller Norefjell anbefales det å kjøpe en toppmodell-varmepumpe av nordisk type. Disse gir relativt høy effekt ved lave temperaturer, og kan avgi varme ned i rundt 30 minusgrader.

• Hytter i mildere, kystnære strøk kan klare seg med en litt billigere varmepumpe. Men også disse hytteeierne gjør klokt i å kjøpe en nordisk modell som er tilpasset våre breddegrader. Selv om oppvarmingsbehovet er mindre her enn på høyfjellet, blir årsvarmefaktoren til gjengjeld høyere i relativt milde vinter- vår- og høsttemperaturer.

• Et tips til samtlige hytteeiere er å sjekke varmepumpens varmefaktor (COP) ved lavere temperaturer. Den nominelle varmefaktoren som oftest brukes i markedsmateriell viser kun effekten ved syv plussgrader. 

• Anskaff et fjernstyringsystem til varmepumpa som kan optimalisere med hensyn til strømpriser, vær og innetemperatur. Varmepumpen kan brukes til å få opp temperaturen i hytta før ankomst, og det vil da bli fortere varmt enn med en panelovn, blant annet fordi varmen blåses ut og fordeles bedre. Samtidig går det med mindre energi og effekt enn med en panelovn.

• For å ikke risikere svært røde tall i varmepumpe-regnskapet, må du ha panelovner eller liknende som oppvarmings-backup. Hagemoen anbefaler løsningen han selv har på hytta: Skru varmepumpens termostat på 10 grader, og termostaten på panelovner og varmekabler på 8 grader. Skulle varmepumpen mot formodning stoppe, for eksempel på grunn av snø som pakker seg rundt utedelen, vil backup-løsningene tre i kraft. 

• Tilpass varmepumpens kapasitet. En hytte på 70 kvadratmeter kan klare seg med lavere effekt, og dermed en noe billigere varmepumpe, mens en større hytte kan vurdere litt kraftigere saker. Luft-til-luft-varmepumper leverer normalt effekter fra rundt 3 til 9 kW, men det vanligste er en effekt på rundt 5 kW. Det tilsvarer omtrent effekten fra fem panelovner.

• Om du steller varmepumpen jevnlig, kan levetiden til å bli en god del lenger enn de angitte 12-15 årene, og enkelte varmepumper holder fortsatt koken etter 20 år. Du vil også øke kunne opprettholde god kapasitet og unngå unødvendige service-utgifter. Stellet vil i hovedsak gå ut på å rengjøre filtrene og sjekker om avrimingen fungerer.

• Det kan være fornuftig å kjøpe varmepumpe og installasjon av et lokalt firma som gjerne har kompetanse tilpasset værforholdene ved din hytte.

• Når varmepumpen skal installeres, bør du ha en viss oversikt over hvor det pakkes opp mye snø rundt hytta di. Generelt bør varmepumpen plasseres om lag en meter over bakkeplan, og på en side av hytta der snøen ikke har en tendens til å samle seg opp.

• Det er neppe dette som gir mest økonomisk uttelling. Men vurderer du å investere i en avkjølende vifte for å døyve den verste solsteken i hytta om sommeren, kan du i stedet bruke luft-til-luftvarmepumpen som air-condition ved behov.

Listen er ikke uttømmende, og tar for enkelhets skyld for seg bruk av én luft-til-luft-varmepumpe.

Beregn strømsparingspotensialet ved én luft-til-luft-varmepumpe på hytta her:

Kilder: Norsk Varmepumpeforening, Enova, NTNU, NVE, Sintef og varmepumpe-importøren ABK-Qviller.