Cerns hittil ubesvarte henvendelse til norske myndigheter om å legge sitt prestisjetunge Tier 0-datasenter til Norge, satte sinnene i kok hos TUs lesere da saken ble kjent.
Bakgrunn: Cern ville investere milliarder i norske fjell: Regjeringen gadd ikke svare
Norske fjellhallkonkurrenter:
Regjeringen:
TU mener: Få Cern til Norge!
Felles front
En rekke kjente aktører fra det norske forsknings- og it-miljøet har nå oversendt en felles, skriftlig appell om at regjeringen kjenner sin besøkelsestid.
– Norge har en unik mulighet til å få Cern, en av verdens mest anerkjente internasjonale forskningsorganisasjon, til å lokalisere sin tungregningsinfrastruktur til Norge.
Norske myndigheter anbefales å legge forholdene til rette for at et norsk tilbud kan bli konkurransedyktig, heter det i brevet.
Det er underskrevet av Norsk Data-pionéren Rolf Skår, Abelias Paul Chaffey, IKT-Norges Per Morten Hoff, samt Jacko Koster og Alex Read – ledende skikkelser innen fysikkforsknings- og tungregnemiljøet i Norge.
Les hele erklæringen her
– Unik kunnskapsoverføring
Kvintetten framhever Norges gode forutsetninger for å gjøre datasenterdrift til en næringsvei, samt de forskningsmessige ringvirkningene av en Cern-etablering.
– Norge har naturgitte forhold gjennom lav kraftkostnad fra norsk vannkraft, lav gjennomsnittlig utetemperatur og effektive kjøleløsninger fra fjord og vannmagasiner som totalt sett bidrar til Norges egnethet som åsted for «grønne» datasentre. Flere av våre naboland velger å satse innenfor denne næringen grunnet de ringvirkninger slike sentre gir, og det er fornuftig bruk av ressurser at også Norge velger å gjøre dette, heter det i brevet.
– Flere norske aktører forsøker å posisjonere seg i forhold til denne nye næringsveien, men Norge har behov for en referansekunde fra øverste nivå for å sette Norge på verdenskartet innenfor denne næringen. Cern vil fylle rollen som referansekunde, og vil i tillegg kunne gi kunnskapsoverføring fra Cerns unike forskningsmiljø til IKT-forskning og IKT-næringen for øvrig – noe man ikke kan forvente av kommersielle pilotkunder, påpeker brevskriverne.
Seks norske aktører, med prosjekter på Rennesøy, Raufoss, Halden, Årdal og Rjukan (to prosjekter), har nå hver for seg arbeidet med et tilbud til Cern.
Norske fjellhallkonkurrenter:
De siste ukene har det også etter det Teknisk Ukeblad kjenner til vært hektisk møteaktivitet, både direkte mellom Cern og de norske fjellhallaktørene og mellom ulike bransjeaktører og departementsapparatet.
Flere eksperter har påpekt at det må påregnes et visst offentlig subsidieelement i svaret til Cern. Målet har derfor vært å finne en offentlig finansieringsmodell utenfor de regulære budsjettforhandlingene som kan være konkurransedyktig med Finlands tilbud.
I Finland har man kunnet bruke direkte statsstøtte under merkelappen «omstillingsmidler» for å omgjøre en nedlagt papirfabrikk til fullverdig datasenter.
Ikke under forskningsbudsjettet
Det vakte av flere grunner reaksjoner da forskningsminister Tora Aasland (SV) uttalte at Cern-senteret har mer med næringsliv og innovasjon å gjøre enn med forskning, da TU først omtalte saken.
Bakgrunn: Cern ville investere milliarder i norske fjell: Regjeringen gadd ikke svare
Til slutt fikk da også Fornyingsdepartementet (FAD) ansvaret for håndteringen av Cerns henvendelse, men med en hensikt om at flere departementer ville være involvert i kulissene.
Regjeringen:
I Norge, som ble mildere rammet av finanskrisen enn Finland, er imidlertid bruk av næringsrettede subsidier vanskelig å få til uten reaksjoner fra ESA, tross at den politiske viljen til å gripe fatt i saken har økt.
Det skaper nettopp derfor etter det TU erfarer store utfordringer at Utdanningsdepartementet så klart har definert Cern-henvendelsen utenfor sitt virkeområde.
Forskningsrettede midler gjennom Forskningsrådet er mest nærliggende for flere av finansieringsmodellene som hittil er foreslått.
Les ett av forslagene her:
Les også: Norge kan bli grønn it-sinke
