Ved utgangen av 2022 var rentene på bompengelånene i ifølge Naf 3,33 prosent i snitt, inkludert sikringer. Det er en økning fra 1,95 prosent rente i snitt i 2021. Bompengeselskapene har en gjeld på til sammen 60 milliarder kroner, ifølge organisasjonen.
Naf er kritisk til at veibygging finansieres med lån som betales med bompenger. I 2022 betalte brukerne 12,7 milliarder kroner i bompenger. Når flere bompengefinansierte veiprosjekter åpnes, er Naf bekymret for at regningen sendes til de som ikke har andre alternativer enn bil.
Økt elbiltakst
Organisasjonen mener også at det er negativt at elbiler må betale mer for passeringer. Maks takst for elbiler ble økt til 70 prosent etter nyttår.
– Økte bompenger kan bli et problem for husholdninger som allerede sliter med økte renter og stigende kostnader på drivstoff, mat og strøm. Politikerne må finne nye løsninger for hvordan vi finansierer samferdsel. Når rentene stiger også for bompengeselskapene vil regninga til slutt ende opp på forbrukernes bord, sier Nafs pressesjef Ingunn Handagard i en pressemelding.
– Unyansert fra Naf
At Naf er mot bompenger er ikke nytt, og i august i fjor var organisasjonen ute med en pressemelding hvor de også advarte mot at høyere renter betyr at en større andel av bompengene går til å betale rentekostnader og administrasjon. 20 prosent av bompengene går med til dette, hevdet Naf.
21 milliarder kroner har gått til finans og administrasjon de siste ti årene hevdet Naf.
Rekord-år for Oljefondet
I Fjellinjens årsrapport 2022 tar bompengeselskapets økonomidirektør Magne Liestøl Larsen et oppgjør med det han betegner som en unyansert fremstilling fra Naf.
Liestøl Larsen sier i rapporten at det er et politisk spørsmål hvorvidt det er riktig å finansiere med bompenger. Men all finansiering, enten det skjer via lån eller oppsparte midler, har en kostnad.
– Det blir derfor unyansert av Naf å hevde at 1 av 5 kroner betaling inn i bompenger forsvinner i renter og administrasjon, sier han i rapporten.
Han påpeker at utenlandske kjøretøy som passerer bomstasjonene i stor grad dekker inn selskapenes utgifter til lønn og administrasjon. Dersom samferdselsprosjekter som i dag finansieres av bompenger heller hadde blitt finansiert over statsbudsjettet ville ikke utenlandske bilister bidratt med sin andel, sier han.
Det koster penger å bruke penger
Selv om rentekostnader er den største utgiften for de regionale bompengeselskapene, tror ikke økonomidirektøren at Naf har sett på den faktiske differansen mellom statlige lånevilkår og bompengeselskapenes lånevilkår. Det mener Liestøl Larsen vil gi et helt annet bilde.
I rapporten sier han at dersom staten skulle finansiert bompengeandelen over statsbudsjettet, slik Naf foreslår, uten å fortrenge andre satsingsområder eller å øke skattene på for eksempel lønn og formue med ca. 4,5 prosent, vil det være to alternativer:
– Uttak fra oljefondet, som ville gitt et fremtidig tap i avkastning, eller lån. Staten har en høyere kredittverdighet enn bompengeselskapene, og kan låne til en lavere rente. Det faktiske tapet blir da forskjellen på rentekostnadene mellom staten og bompengeselskapene, og dette utgjør bare en brøkdel av de 21 milliarder kronene som Naf hevder forsvinner, sier Liestøl Larsen.
Han mener at en av fordelene med bompenger er at det gir en klar sammenheng mellom bruk og nytte, både for de som benytter strekningsbaserte prosjekter, og for bypakker.
Rapport: Nye utslippstall stemmer stadig dårligere med virkeligheten
