KLIMA

Biodrivstoff: – Langt større usikkerhet rundt «indirekte arealeffekter» enn Regnskogfondet gir uttrykk for

BV Energis biodieselfabrikk på Hurum.
BV Energis biodieselfabrikk på Hurum. Foto: Stian Lysberg Solum
Av Inger-Lise M. Nøstvik, Drivkraft Norge og Martin Kristensen, Norsk Bioenergiforening (Nobio) - to av aktørene i prosjektet Biodrivstoff 2030.
16. okt. 2018 - 17:01

Biodrivstoff er avgjørende for at vi skal nå våre klimamål og risikoen for indirekte arealeffekter må tas på alvor. Artikkelforfatterne etterlyser imidlertid en mer nyansert debatt om hvordan disse effektene skal minimeres og tas hensyn til.

Regnskogfondet kritiserer de oppdaterte utslippstallene fra SSB, som viser at de norske klimagassutslippene i 2017 gikk ned med 1,7 prosent. Den viktigste årsaken til nedgangen, er den økte bruken av biodrivstoff.

Biodrivstoff produseres av biologisk materiale. For å dyrke råstoff til biodrivstoff trengs areal, og det er derfor en risiko for at økt bruk av råvarer til produksjon av biodrivstoff indirekte kan føre til press på arealer som i dag brukes til andre formål. Dette skaper indirekte arealeffekter, forkortet ILUC (Indirect Land Use Changes). Det er enighet om at disse effektene må tas på alvor og reduseres. Utfordringen er at det er langt større usikkerhet knyttet til ILUC-effektene enn hva Regnskogfondet og andre aktører som har preget debatten, har gitt uttrykk for i sin kampanjekommunikasjon.

Store variasjoner for samme råstoffer

Det finnes ingen standardmetoder for å beregne ILUC, og ulike studier benytter seg av forskjellig metodikk. Mens man ved livssyklusberegninger kan følge fysiske strømmer og verdikjeder, må man ved beregning av ILUC bruke markedsprognoser og modellering.

ILUC-direktivet har fastsatt såkalte ILUC-verdier, som er et anslag på utslippene av klimagasser fra indirekte arealbruksendringer avhengig av råstofftype. Disse tallverdiene viser stor variasjon for samme råstoff. For eksempel er ILUC-verdien for sukkerør satt til 13 (g CO2eq/MJ), mens variasjonen i underlagsdataene viser en spredning fra 4 til 17 (g CO2eq/MJ).

Denne variasjonen illustreres også i EU-kommisjonens gjennomgang av den seneste kunnskapen om indirekte arealbrukseffekter. Gjennomgangen fra august 2017 så på 1248 studier om ILUC. Av disse var det bare 30 studier som hadde kvantifiserte, sammenlignbare utslippsverdier. Variasjonen fremkommer ved at spredningen av den beregnede ILUC-faktoren for blant annet palmeolje går fra 0 til over 400 (g CO2eq/MJ). Den høyeste verdien er over fire ganger så høy som referansen for fossilt drivstoff. Tilsvarende har man også studier som viser negative ILUC-utslipp der dyrking av råstoff til biodrivstoff fører til økt karbonbinding, sammenliknet med eksisterende vegetasjon. I rapporten som ble overlevert EU-kommisjonen, fremkommer det også at forfatterne mener det er lite trolig at usikkerheten vil bli mindre i nær fremtid.

Det finnes ingen standardmetoder for å beregne ILUC, og ulike studier benytter seg av forskjellig metodikk.

I EU brukes kunnskapen om ILUC-faktorene til å vri politikken til å begrense bruken av konvensjonelt biodrivstoff, og øke bruken av avansert biodrivstoff. Den norske regjeringen har i sitt posisjonsnotat om ILUC-direktivet konkludert med at disse verdiene skal benyttes i rapportering under begge direktivene (Fornybardirektivet og Drivstoffkvalitetsdirektivet), men at det ikke skal telle med i beregningen av de nasjonale klimagassbesparelsene for biodrivstoff.

ILUC kommer som et supplement til EUs bærekraftskriterier. Disse kriteriene stiller krav til klimagassreduksjoner, og at biodrivstoffet er sporbart for å sikre at det ikke kommer fra plantasjer som bidrar til avskoging. Drivstoffbransjen i Norge har erklært at alt biodrivstoff de kjøper inn oppfyller disse kriteriene, og i tillegg har enkelte selskaper bevisst valgt å praktisere enda strengere kriterier for valg av råstoff. Drivstoffbransjen er i forkant ved å være en bransje der det stilles krav om sertifisering av råvarer. Som prinsipp bør det stilles like strenge bærekraftskriterier for produkter til alle sektorer. Jo flere som stiller krav til bærekraftssertifisering, jo raskere vil risikoen for avskoging avta.

Viktig med høyt presisjonsnivå

Norsk klimapolitikk er best tjent med åpenhet om effekten av de ulike klimatiltakene. Når Regnskogfondet hevder at bruken av norsk biodrivstoff gjør at de globale klimagass-utslippene øker, har de lagt en høy ILUC-effekt til grunn for sine beregninger, uten å nyansere denne forutsetningen ut i fra faglig stor usikkerhet. ILUC er vanskelig, derfor er det viktig at presisjonsnivået i debatten er høyt. En klimadebatt på villspor kan få store konsekvenser, både hva gjelder utslipp og politikk.

Avslutningsvis er det viktig å presisere at debatten om ILUC kun omhandler konvensjonelt biodrivstoff, ikke avansert, ettersom det bare er konvensjonelt biodrivstoff som konkurrerer om de samme råstoffene og dyrkingsarealene som matproduksjon. Vi ønsker å berømme regjeringen og Stortinget fokus på innfasing av bærekraftig biodrivstoff. Fossilt drivstoff erstattes hver dag, og dette leverer utslippsreduksjoner som er helt avgjørende for at vi skal nå våre klimamål.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.