FLERE FELT: Her møtes avkjøringsrampen fra Mosseveien (t.h.) hovedtunnelen fra Ekeberg. (Bilde: Mona Strande)
LED-SKILT: Tunnelen har mange LED-skilt. Vanlige skilt - og til og med bakbelyste skilt - blir fort møkkete og svært vanskelige å lese i mørke tunneler. (Bilde: Joachim Seehusen)
SNART FERDIG: Tunnelveggene er kledt med prefabrikkerte flislagte elementer. Ikke alle er ferdig montert. (Bilde: Mona Strande)
KORROSJONSBESKYTTELSE: Sinkanoder er montert som korrosjonsbeskyttelse på utsiden av tunnelen. I skjøtene er det lagt ledere der bjelkelaget er brutt for å sikre korrosjonsbeskyttelse hele veien. (Bilde: Joachim Seehusen)
PUMPEROM: Det surkler og renner i pumperommet. Det er ikke for å ta lekkasjer men, for å pumpe ut overvann som renner inn i tunnelen. (Bilde: Joachim Seehusen)
GUIDER: Byggeleder Petter Bergersen, til venstre, og prosjektdirektør Svein Røed veileder Teknisk Ukeblad gjennom den nye Bjørvikatunnelen. (Bilde: Mona Strande)
BRED: På det bredeste er det tre felt i hver retning. Her deler tunnelen seg, et løp mot Ekebergtunnelen og et løp mot Mosseveien. (Bilde: Mona Strande)
BJELKE: Stålbjelken som nå henger i taket skal stå nede ved bakken når det går trafikk i tunnelen, men kan heves ved omdirigering av trafikken på grunn av ulykker eller vedlikehold. (Bilde: Mona Strande)
LASERLINSER: Laserlys skal lede bilistene på rett veg når det er midlertidige endringer i kjøremønsteret. Selve laseren befinner seg inne i et av de tekniske rommene. (Bilde: Mona Strande)
REFLEKTOR: I asfalten er det lagt inn reflektorer som sender laserlyset opp igjen. Dermed dannes en virtuell vegg som guider bilistene dit de skal. (Bilde: Mona Strande)
TYDELIG: Hver eneste nødutgang er tydelig markert med store, grønne veggpartier. Den største avstanden mellom to nødutganger i Bjørvikatunnelen er 62,5 meter. (Bilde: Mona Strande)
FYRTÅRN: Disse rømningslysene vil fungere som fyrtårn ved brann eller røykutvikling i tunnelen. Hvert rømningslys inneholder en rekke knallsterke hvite LED-dioder. (Bilde: Mona Strande)
PÅKJØRING: I venstre felt kommer bilene ned fra Skippergata. I de to feltene til høyre kommer trafikk fra Festningstunnelen inn i Bjørvikatunnelen. (Bilde: Mona Strande)
NEDERST: Dette er avkjøringsrampen til Mosseveien. Den svinger seg under hovedløpet inn i Ekebergtunnelen. (Bilde: Mona Strande)
SKJØT: Mellom elementene er det skjøtet med elastisk fugemasse som tåler de bevegelsene temperatursvingninger gir. Hver fuge kan bevege seg 6-7 centimeter uten problemer eller slitasje. (Bilde: Mona Strande)
TETT: I skjøtene mellom elementene er det gummipakninger. (Bilde: Mona Strande)
FESTINGSTUNNELEN: Her går det inn mot Festningstunnelen og videre ned under Rådhuset. (Bilde: Mona Strande)
LANDEMERKE: Når du passerer Operaen, får du se den selv om du kjører i tunnel under vann. Men kun som et bilde på flisveggen. (Bilde: Mona Strande)
KONTROLL: Øverst i bildet er det montert en siktmåler som kan starte viftene dersom det blir dårlig sikt i tunnelen. Boksene nederst på veggen er CO- og NO-målere. Få meter bortenfor sitter en lufthastighetsmåler, som blant annet er viktig for å måle lufttrekk ved brann. (Bilde: Mona Strande)
TYDELIG: LED-skilt blir mer og mer vanlig i tunneler. De synes bedre enn vanlige skilt, og trafikkgrensen kan lett endres automatisk ved ulykker eller innsnevring i antall kjørefelt. (Bilde: Mona Strande)
MANGE TYPER: Det er flere ulike typer skilt i Bjørvikatunnelen: LED-skilt, mekanisk variable skilt, innvendig belyste skilt og friteksttavler. (Bilde: Mona Strande)
ÅPENT: De tverrgående bjelkene skal fungere som solavskjerming for bilister som kommer ut i dagen før de fortsetter gjennom Ekebergtunnelen eller ut mot Mosseveien. Samtidig blir denne korte strekningen en sikkerhetsventil som hindrer at røyk brer seg i hele tunnelsystemet ved brann lenger ned i tunnelen. For å hindre at snø og is legger seg her, har strekningen uten tak vannbåren varme under asfalten. (Bilde: Mona Strande)
RESERVE: I bygget til høyre er det sju etasjer med tekniske rom - og en reserve-trafikksentral som kan styre hele tunnelsystemet dersom det skulle skje noe med dagens trafikksentral. Utsikt mot to av Bjørvikatunnelens ventilasjonstårn. (Bilde: Mona Strande)
VENTILATORER: Bjørvikatunnelen har 68 impulsventilatorer. Totalt er ventilasjonsanlegget dimensjonert for 100 MW brann. (Bilde: Mona Strande)
GOD SOM NY: Ventilasjonstårnene i Festningstunnelen er på 160 kW hver. De rehabiliteres nå, så de skal kunne suge ut det meste fra Festningstunnelen før det kommer inn i Bjørvikatunnelen. (Bilde: Mona Strande)
USYNLIG MEN STERK: Her, under vann utenfor Operaen, går Bjørvikatunnelen. Det er mellom fem og 11 meter opp til havoverflaten. På det dypeste er det fylt på med fem meter stein på toppen av senkeelementene. Tunnelen skal tåle å bli påkjørt av et skip på 70.000 tonn. (Bilde: Mona Strande)

BILDESERIE: Senketunnelen er trafikklar

Bygg