OLJEINGENIØRER

Bekymrer seg for oljefremtiden

– Potensial for ny bonanza med påfølgende bratt nedtur, advarer Nito.

Jorunn Birkeland, leder av Nitos fagutvalg for petroleum sier at det er etterspørsel etter ingeniører til oljebransjen. Samtidig er det fortsatt arbeidsledige oljeingeniører etter oljekrisen.
Jorunn Birkeland, leder av Nitos fagutvalg for petroleum sier at det er etterspørsel etter ingeniører til oljebransjen. Samtidig er det fortsatt arbeidsledige oljeingeniører etter oljekrisen. (Foto: NITO)

– Potensial for ny bonanza med påfølgende bratt nedtur, advarer Nito.

Mellom 2014 og 2017/2018 var norsk og internasjonal oljeindustri gjennom en gedigen omveltning etter det massive oljeprisfallet.

Titusenvis av oljearbeidere, både i leverandørindustri og i oljeselskapene måtte pakke sammen, og gikk rett ut i ledighet.

Men ting er i ferd med å ta seg opp, og etterspørselen etter oljeingeniører begynner å bli større.

Som Teknisk Ukeblad skrev tirsdag har små og mellomstore oljeselskaper – ifølge Norsk Industri – begynt å skru opp lønna for å lokke til seg de beste hodene fra leverandørindustrien.

– En viss kannibalisering registreres, ifølge bransjesjef for olje og gass i Norsk Industri, Runar Rugtvedt.

Les også

– Fremdeles ledige ingeniører

Leder av Nitos fagutvalg for petroleum, Jorunn Birkeland, uttaler til Teknisk Ukeblad at de også registrerer stor etterspørsel etter ingeniører til oljebransjen.

– Det er økende investeringer i petroleumsbransjen og jeg oppfatter at det for tiden er stor etterspørsel etter ingeniører til bransjen.

Birkeland har foreløpig ikke noen konkrete tall å vise til. Men samtidig som det er etterspørsel etter dyktige folk i oljebransjen, er det også utfordringer med sysselsettingen, mener hun.

– Det er fremdeles ledige ingeniører etter krisen i bransjen. Det er viktig å få disse tilbake til arbeidslivet.

Les også

– Fall fra 2021

Dessuten mener fagutvalgslederen at det er en grunn til bekymring.

– Det er helt klart en utfordring med å se store svingninger i bransjen, noe som bekymrer Nito.

Organisasjonen viser for øvrig til deres vedtatte politikk, der det vises til oppgang både i 2017 og 2018, men at det også er grunn til bekymring over de langsiktige utsiktene.

– Fra 2021 indikerer prognosen et fall i investeringsnivået. Det er grunn til bekymring over de langsiktige utsiktene. Det er behov for mer aktivitet lenger fram i tid, men de neste store prosjektene mangler. Selv om gigantfeltet Johan Sverdrup gir et visst oppsving på kort sikt, vil vi neppe komme tilbake til oljetoppen på begynnelsen av 2000-tallet, ifølge Nito.

Ingeniørorganisasjonen mener at det blant de store utfordringen for norsk sokkel og næringen i Norge, er at det ikke er funnet ressurser til å opprettholde dagens nivå i olje- og gassproduksjonen etter 2025.

– Vi mener det er viktig at politikerne sikrer tilgang til nytt areal og rammebetingelser som gjør norsk sokkel konkurransedyktig også etter 2022, ifølge Nito.

– Potensial for ny bonanza

De mener at utsiktene fra 2018 og frem til tidlig 2020-tallet gir risiko for en ny smell, der det på den ene siden er store investeringer for øyeblikket, men foreløpig ikke nye funn som kan utvikles utover 2020-tallet.

– Her er det potensial for en ny «bonanza», med en påfølgende bratt nedtur. Det er viktig å unngå de voldsomme svingningene i aktiviteten. Næringen har et ansvar for å holde igjen, fase aktivitet jevnt og unngå uforsvarlige overbud mot hverandre, heter det.

Også Norsk Industri advarer mot det samme.

– Den moderate oppgangsperioden vi er inne i nå, flater ut og det blir tilsynelatende mer krevende tider om to–tre år, ifølge Runar Rugtvedt.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå