Statkraft oppgraderer tre av aggregatene på Nedre Røssåga kraftstasjon i Hemnes kommune i Nordland.
Det første aggregatet ble rehabilitert i fjor, det andre blir klart i desember i år, mens det tredje skal tas neste år.
Inni fjellet, kun noen få titalls meter fra det eksisterende kraftverket, bygger de også et nytt kraftverk på 225 MW som skal erstatte de siste tre aggregatene. Den samlede effekten øker fra 258 til 354 MW.
At kraftverket er bygget på 1950-tallet, er ikke til å unngå å legge merke til når man blir vist rundt i stasjonen.
Femtitallsestetikken slår imot en flere steder. Stasjonen, som består av seks aggregater på 43 MW hver, har da også lenge vært klar for rehabilitering.
Les også: Strømkundene får uventet julegave
Mindre falltap
Til tross for at vannressursen er den samme, gjør utbyggingen at den samlede årlige kraftproduksjonen i Nedre Røssåga økes med 200 GWh, fra cirka 1900 GWh til cirka 2100 GWh.
– Det kommer av at vi forbedrer falltapene ved å utvide tunnelsystemene, og at de nye turbinene får bedre virkningsgrad, sier Statkrafts prosjektleder Roald Nilsen til Teknisk Ukeblad.
Turbinene som byttes ut er 60 år gamle, men de har fått skiftet løpehjul en gang tidligere, på 1980-tallet.
I tillegg til verdien av produksjonsøkningen, har det også stor verdi for Statkraft at de med de 100 ekstra megawattene kan produsere mer kraft når prisene er høye.
Den nye kraftstasjonen skal bygges på tre og et halvt år og stå i drift i mai 2016.
Les også: – Norsk vannkraft bør erstatte svensk kjernekraft
Stort aggregat
Siden fallhøyden er relativt liten i Nedre Røssåga, blir det nye aggregatet, en francisturbin, desto større.
– I volum og vekt kan det nye aggregatet i Nedre Røssåga sammenlignes med det ene aggregatet på Svartisen, som er Norges største på 350 MW. Bare rotoren veier 450 tonn, sier Nilsen.
Statkraft startet arbeidet med å sprenge atkomsttunnel til det nye kraftverket i januar. I oktober begynte sprengningen av selve kraftstasjonen. Boringen av tilløpstunnelene skal begynne i månedsskiftet november/desember.
Først skal det bores en tilløpstunnel for Nedre Røssåga på 7,5 kilometer. Så skal det bores en 4,5 kilometer lang tunnel fra Øvre Røssåga til Nedre Røssåga. I tillegg skal det sprenges sju kilometer tunnel på konvensjonell måte.
Rehabiliteringen av de tre aggregatene koster 400 millioner kroner. Den nye stasjonen, inkludert tunneler, vil koste 1,3 milliarder kroner, slik at hele prosjektet totalt skal komme på 1,7 milliarder kroner.
Les også: Her er bølgekraftverket som virker som en radio
Tok tid
Selv om kraftverket var gammelt, tok det lang tid før Statkraft kom fram til hvordan det best kunne oppgraderes. Lenge var det planer om å føre vann fra Vefsna-vassdraget til Røssvann, som er magasinet for Øvre og Nedre Røssåga kraftstasjon. Det ville krevd en mer omfattende utbygging.
I 2009 vedtok imidlertid politikerne at Vefsna skulle vernes, og i 2010 bestemte Statkraft seg for at Nedre Røssåga skulle rehabiliteres.
Det var ennå usikkert om det ville lønne seg å bygge en helt ny kraftstasjon, men oppgraderingen av tre av aggregatene i den eksisterende stasjonen ble satt i gang siden disse inngikk i begge de to aktuelle alternativene som ble vurdert, nemlig oppgradering av alle seks aggregatene eller kun tre pluss en ny stasjon.
Da det norsk-svenske elsertifikatmarkedet ble vedtatt i 2011, ble det imidlertid klart at alternativet med en ny stasjon var mest lønnsomt, og utbyggingen ble vedtatt.
– Hadde det ikke vært bedre å bygge en helt ny stasjon, med to helt nye og store turbiner, istedenfor å oppgradere tre av de små?
– Vi er nok i grenseland der. Men en av faktorene som er viktig er kravet om minstevannføring i Nedre Røssåga ved Korgen. Det ville være ugunstig å kjøre et stort aggregat på minstevannføring på grunn av dårlig virkningsgrad. Da er det mye bedre å kjøre ett eller to av de eksisterende aggregatene, sier Nilsen.
Les også: Bærbar vannturbin lader batteriene
Nytt liv i elva
Konsesjonen for Røssåga er nå til revidering hos NVE.
– Frykter dere at den blir strammet vesentlig til slik at dere får produsere mindre kraft enn i dag?
– Det vet man jo aldri før det er helt fastlagt, men vi tror ikke det. Noen av fordelene med å bygge det nye kraftverket sett fra et miljøperspektiv er at utløpet for det nye verket kommer litt høyere opp i elven. Dermed vil en strekning som har vært tilnærmet død for fisk få nytt liv igjen, sier Nilsen.
Nedre Røssåga kraftstasjon ligger rett ved siden av en stor transformatorstasjon som Statnett eier. Mens det eksisterende kraftverket kun leverer på 132 kV-nettet, vil den nye stasjonen levere på 420 kV-nettet.
– Da blir sårbarheten mindre enn om alt ble levert på samme nettet, sier Nilsen.
Les også: Nytt vindu kan generere strøm
1000 tonn
Tunnelboremaskinen veier om lag 1000 tonn, og ytterligere 500 tonn om man tar med transportbåndene.
Det er den nordnorske entreprenøren Leonhard Nilsen & Sønner (LNS) som gjennom en underleverandør i USA har skaffet tunnelboremaskinen og som holder mannskapet. Maskinen ble også brukt til å bore tunneler i forbindelse med byggingen av kraftverket Karanjukar på Island.
– Hvorfor har dere brukt tunnelboremaskin (TBM) og ikke konvensjonell sprengning?
– Det er en ren økonomisk betraktning som ligger bak. I utgangspunktet forespurte vi om konvensjonell sprengning, fordi vi trodde det var det som var det mest gunstige. I kontraktfasen dukket alternativet med TBM opp, og etter en del vurderinger kom vi fram til at det totalt sett var gunstigst, sier Nilsen.
Tunnelens diameter blir 7,2 meter.
– Sammenlignet med en veitunnel er det kanskje ikke så ekstremt stort, veitunneler er jo ofte ni meter, sier Nilsen.
Les også: – AMS kan bli en overvåkingsboks
TBM-pause
– Har det vært brukt mye TBM i kraftsektoren?
– I Norge har det vært en periode på 20–25 år der det nesten ikke har vært brukt TBM. Det har kanskje noe med at vi her i Norge er blitt veldig flinke på konvensjonell drift. En TBM er en relativt komplisert sak å sette i drift, så det må være en viss lengde på tunnelen for at det skal være lønnsomt. Vi trodde at denne var noe for kort, men vi var nok omtrent på skjæringspunktet. Sist Statkraft brukte TBM var på utbyggingen av Svartisen-kraftverket rundt 1990, sier Nilsen.
Tunnelboremaskinen, som bruker 5–6 MW, skal kunne bore 125–150 meter i uken.
Halvparten av tiden bores det, mens den andre halvparten brukes til vedlikehold og til å få maskinen til å ta nytt tak. Det skjer ved at gripedelen skyves framover og spenner seg fast i fjellet igjen. Hvert steg er 1,8 meter langt.
– Hvordan er fjellet?
– Her er det nokså gunstige bergarter å bore i, som glimmerskifer og kalkstein. Det kan også være kvartsitt, men det er lite. Og det er ikke noe granitt eller gneis. Dette ville vært ugunstig med tanke på konvensjonell drift. Så her har vi en type fjell hvor vi kan dra nytte av boringen, og få det gjort relativt raskt, sier Erik Dahl Johansen som er Statkraft sin byggeleder og som har lang erfaring med tunnelboremaskiner.
Les også: Her er komfyren som forsyner en hel enebolig med varme
Mindre motstand
På grunn av de glatte flatene i en TBM-tunnel kan tverrsnittet i tunnelen være mindre enn om tunnelen var blitt sprengt ut på konvensjonell måte.
– De glatte flatene gjør at vannet bremses mindre. Hvis vi skulle sprengt og fått samme overføringsevne som vi nå får med tunnelboremaskin med drøyt 40 kvadratmeter, måtte tunnelen vært på 65 kvadratmeter, sier Johansen.
Han understreker at det ikke kun er meterpris som avgjør om boring eller konvensjonell sprenging lønner seg. Med TBM slipper Statkraft å bygge tverrslag.
– Videre slipper vi å bygge anleggsvei, vi slipper å brøyte og vi slipper å bygge strømforsyning, sier Johansen.
– Og det blir mindre naturinngrep?
– Ja visst, og det er viktig, sier han.
Les også:
