Norges vassdrags- og energidirektorat skal undersøke om flere enn i dag bør skaffe seg nødstrømsaggregat. (Bilde: Berema AS)

NØDSTRØM

– Flere i utkantstrøk bør ha nødaggregat

Sykehus og andre enheter hvor selv korte avbrudd kan få alvorlige konsekvenser, har egne strømaggregater som kan startes på kort varsel eller som starter automatisk ved utfall fra forsyningsnettet.

Kan være farlig

Det er imidlertid få vanlige strømforbrukere som har nødaggregat. Heller ikke forbrukere i fjerntliggende områder, hvor det tar lang tid å gjenopprette strømforsyningen.

– Folk flest er ikke er klar over at det faktisk er en risiko for at strømmen kan være borte lenge, og at dette kan være farlig i situasjoner hvor det er ekstremt kaldt. Derfor tar de heller ikke selv initiativ til å installere nødaggregat, sier Asbjørn Vinjar til Teknisk Ukeblad.

Han ledet Energidirektoratet fra 1978 til 1990,

Sammen med Fridtjov Løvmo, med bakgrunn fra Elektrisitetstilsynet, har han skrevet detalljert notat om saken, hvor de oppfordrer til økt bruk av nødaggregat i grisgrendte strøk. Notatet har de sendt til blant annet Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Les også: Ekstremvær kan lamme Helse-Norge

Kartlegger behovet

Teamleder for beredskap og krisestøtte i NVEs beredskapsseksjon, Roger Steen, sier direktoratet informerer aktivt om betydningen av god egenberedskap hos alle sektorer som er kritisk avhengig av stabil energiforsyning.

Dette er spesielt viktig i områder med sårbart nett.

– Vi har ikke tatt direkte stilling til alle deler av forslaget fra Vinjar og Løvmo ennå. Men forslaget har i stor grad inspirert et FoU-prosjekt i regi av NVE som starter opp i løpet av kort tid, sier Steen til Teknisk Ukeblad.

Forskningsprosjektet vil belyse egenberedskapen ved strømstans hos noen utvalgte kommuner i Nordland og Vestfold. Analysene gjennomføres av Fylkesmannen i Vestfold og Fylkesmannen i Nordland i 2013-2014, med NVE som faglig og økonomisk oppdragsgiver.

Studien skal ifølge direktoratet kartlegge hvilke sektorer av samfunnet som har krav om å ha egen nødstrøm og hvilke som ikke har det.

Den skal identifisere sårbarhet og sette søkelyset på behovet for at viktige samfunnsfunksjoner og infrastruktur har tilstrekkelig egenberedskap.

Les også: Her henger 1,5 meter is rundt en tynn kraftledning

– Ingen fallitterklæring

– Vil det ikke være en fallitterklæring at man må sikre kraftforsyningen med nødaggregater i 2013?

– Ingen kan garantere med hundre prosent sikkerhet noen form for tjeneste. I utgangspunktet har vi en robust kraftforsyning når man ser på avbruddstatistikken. Men virksomheter som er kritisk avhengig av strøm, må tenke på sin egen beredskap, sier Steen.

 – Så det er ikke litt gammeldags tenkning bak dette?

– I forbindelse med uværet Dagmar så vi at mange viktige funksjoner i samfunnet ikke hadde noen form for beredskap til å håndtere en situasjon med omfattende strømbrudd. Så det er viktig å investere i beredskap, sier Steen.

Flere folk i grisgrendte strøk bør vurdere å skaffe seg nødaggregat, mener Asbjørn Vinjar (t.v.) og Fridtjov Løvmo. Øyvind Lie

Jerrykanner i bakhånd

I sitt notat går Vinjar og Løvmo detaljert inn på hva som er viktig når nødaggregater skal installeres.

Et nødaggregat beregnet for sjelden bruk bør for eksempel være så enkelt som mulig, og derfor strippet for unødig tilleggsutstyr.

«Snorstart er et absolutt krav. At det skal være lett å starte er viktig, men det betyr ikke at en behøver å satse på elektrisk start.  Det ville kreve at startbatteriet er fullt oppladet til en hver tid», skriver Vinjar og Løvmo.

De antar at bensinaggregater vil være bedre egnet enn dieselaggregater. Et aggregat på 6 kW kan gå i 7-8 timer på drøye 20 liter bensin.

«Med LED-lyspærer og last som lett kan veksles eller skrus av i bolighus, kan en klare seg lenge med 20 liter bensin. Allikevel kan det være fornuftig å ha noen «jerrykanner» for hånden hvis man vil sikre seg mot en mer langvarig kraftstopp», heter det i notatet.

Les også: En feil her vil true hele Nordens strømforsyning

Opplæring viktig

Det understrekes at valg av nødstrømsaggregat bør gjøres i samråd med elektroinstallatør ut fra det eksisterende ledningsnettet i huset.

Det må for eksempel installeres en vender slik at man kan bryte forbindelsen med kraftnettet, før husets elektriske system knyttes til nødaggregatet.

Bruker av nødaggregatet bør naturligvis også få opplæring om drift og vedlikehold av anlegget, og om hvordan man prøvestarter anlegget for å sikre at det er i stand.

Dersom det dreier seg om større nødaggregater for gårdsbruk, fra 25 til 40 kW eller mer, vil det ifølge notatet i mange tilfeller være hensiktsmessig å bruke traktormotoren som drivmaskin.

– Noen har sagt at forslaget er en fallitterklæring for energibransjen. Men hva med folk som driver virksomhet i utkantstrøk og som kan få problemer på grunn av langvarige strømbrudd, spør Vinjar.

Les også: Kraftselskap øver ikke på terrorangrep

Dele regningen

For han understreker at dette ikke er ment for strømkunder i sentrale strøk hvor det bor mange og hvor forsyningssikkerheten er god.

– Når forsyningssikkerheten skal bedres, koster det veldig lite å installere aggregat sammenlignet med å bygge en ny linje, sier Løvmo.

Det er ikke kunden som skal ta hele regningen. Nettselskapene må også bidra, siden de får redusert sine utgifter til oppgradering av kraftlinjene.

For både Vinjar og Løvmo er det viktig å få fram at forslaget ikke må oppfattes som kritikk og som at de mener at noen i NVE eller andre steder ikke har gjort jobben sin.

De understreker også at ingen av dem har noen økonomiske interesser i saken, og at de kun engasjerer seg fordi de er opptatt av at samfunnet skal ha en så god og sikker elforsyning som mulig.

Pågang etter Dagmar

Et aggregat på 5-6 kW koster fra 25 000 kroner og oppover avhengig av modell, forteller Erik Alme.

Han er produktansvarlig for strøm i selskapet Berema, som er en stor leverandør av strømaggregater i det norske markedet.

– Det var en merkbar pågang etter uværet Dagmar, hovedsakelig fra Vestlandet der strømmen hadde vært borte i flere dager. Senere har pågangen stilnet noe, forteller Alme til Teknisk Ukeblad.

Bedret leveringssikkerhet

Informasjonssjef Aslak Øverås i bransjeorganisasjonen Energi Norge understreker at leveringssikkerheten har økt jevnt og trutt de siste 15 årene, og at nettselskapene har høy beredskap for feilretting.

Dessuten vil milliardinvesteringer i kraftnettet de kommende årene bidra til enda sikrere strømforsyning.

– Like fullt kan vi aldri forsikre oss helt mot strømbrudd. Vi må regne med mer ekstremvær i årene som kommer, som følge av klimaendringene. Folk som er kritisk avhengige av strøm til medisinske apparater, bør ha en reserveløsning, sier Øverås til Teknisk Ukeblad.

Det gjelder også dem som driver husdyrhold eller annen næring hvor strømbrudd kan få store konsekvenser.

– Men for normalt friske mennesker bør ikke dette være nødvendig, sier Øverås.

Les også: – Utfasing av oljefyr kan svekke forsyningssikkerheten