Implantat behandler epilepsi

Banebrytende dansk implantat kan forhindre epilepsi-anfall

Skal bli mulig å forutsi anfall, og stoppe dem før de starter.

Et nyutviklet dansk implantat skal kunne oppdage epilepsianfall før de skjer, og forhindre dem.
Et nyutviklet dansk implantat skal kunne oppdage epilepsianfall før de skjer, og forhindre dem. (Illustrasjon: UNEEG medical)

Skal bli mulig å forutsi anfall, og stoppe dem før de starter.

  • Industri

Etter 12 års utviklingsarbeid har den danske medisinske bedriften UNEEG medical fått CE-godkjent et lite implantat som kan måle aktiviteten i hjernen i mange måneder. Denne kunnskapen kan brukes til bedre medisinering mot sykdommen som rundt 55.000 dansker lider av.

Implantatet overvåker løpende hjerneaktiviteten hos en pasient med epilepsi ved hjelp av Elektroencefalografi, også kalt EEG-målinger.

Dette skjer uten at pasienten må legges inn i mange dager og få målt hjerneaktiviteten på konvensjonell måte med rundt 18 elektroder på hodet.

Oppfinnelsen, UNEEG 24/7, er det første systemet i verden av sitt slag, og det består av to elementer: Et lite implantat på størrelse med et kronestykke, som opereres inn under huden bak øret, og en mobil EEG-opptaker som trådløst og konstant overvåker hjernens elektriske aktivitet og dermed registrerer alle de epileptiske anfallene pasienten har.

Når leger får tilgang til konstant EEG-overvåkning 24 timer i døgnet, blir medisineringsmulighetene markant bedre.

– Problemet har inntil nå vært at legene har manglet objektiv kunnskap om pasientenes hjerneaktivitet. Det har ofte gjort det vanskelig å optimere medisinjusteringen og valg av preparat. Men dette endres med denne nye oppfinnelsen. Siden én prosent av befolkningen har epilepsi – 55.000 i Danmark og 5 millioner i EU – er det en stor utfordring som bedriften tar tak i, sier direktør Torben Sandgren hos UNEEG medical.

Tre elektroder måler kontinuerlig

Det nye EEG-implantatet består av tre elektroder. De tre er totalt sett ikke like nøyaktige som en konvensjonell EEG-måling, som vanligvis foretas med 18 elektroder. Til gjengjeld overvåker den kontinuerlig, og er plassert strategisk hos epilepsi-pasientene.

– 80 prosent av alle epileptiske anfall sitter i tinningslappen, og det er her elektrodene våre sitter. Så vi kan registrere stort sett alle anfall, fordi vi måler hele døgnet. I dag må du inn på sykehuset i tre døgn og håpe at det kommer et anfall som sjeldent kommer, ellers fanger man opp ingenting med 18 elektroder, forteller professor, dr. med. Henning Beck-Nielsen ved Syddansk Universitet og Odense Universitets Hospital. Han står bak oppfinnelsen sammen med sin svigersønn Rasmus Stig Jensen, som er ingeniør.

Objektiv EEG langtidsovervåkning

  • Elektroencefalografi (EEG) er en teknikk som kan registrere deler av hjernens elektriske aktivitet. Det skjer vanligvis ved at man setter elektroder på hodets overflate og måler spenningsforskjeller mellom elektrodene. Et elektroencefalogram (også forkortet EEG) er resultatet av en slik måling over tid – vanligvis 30 minutter.
  • Det er denne prosessen som UNEEG medical nå kan utføre via et implantat og en mobil EEG-opptaker. Implantatet kalles også SubQ, siden det settes inn subkutant – det vil si like under huden ved øret.
  • Sammen med UNEEG 24/7 følger programvaren UNEEG EpiSight, som er utviklet sammen med Austrian Institute of Tecnology. Programvaren analyserer antall, alvorlighet, type anfall med mer. Med EpiSight kan legene gå gjennom tre måneders data per pasient på 1–2 timer. Hvis man skulle ha analysert tre måneders EEG-data manuelt, ville det krevd uker med arbeid.

Implantatet settes inn med et lite snitt bak øret, og er det eneste apparatet på markedet som kan benyttes til ultra-langtidsovervåkning.

Målgruppen er i første omgang de ca. 30 prosentene av pasientene som er sykest, og som ikke får tilstrekkelig hjelp av den konvensjonelle medisinbehandlingen.

I følge forskningssjef Henrik Klitgaard hos UCB Pharma i Belgia, som også utvikler legemidler mot epilepsi, har den manglende kunnskapen om pasientenes hjerneaktivitet ofte gjort det vanskelig å stille den korrekte diagnosen.

– Vi vet for lite om effekten av medisinsk behandling. Og det er vanskelig å vite noe om hvorvidt de pasientene som stopper denne behandlingen også slutter å få anfall. Ved hjelp av UNEEG 24/7 kan vi nå få objektive, direkte hjernemålinger av epilepsipasienters anfall over veldig lang tid. Det vil få stor betydning for epilepsi-behandlingen, sier Henrik Klitgaard.

Forsøk oppdager nattlige anfall

Troels W. Kjer er hjerneforsker og overlege ved Neurofysiologisk Afdeling på Roskilde Sygehus og professor ved Københavns Universitet. Han har gjennomført de første vitenskapelige forsøkene med det nye utstyret.

Implantatet er på størrelse med et kronestykke, og settes inn i med et lite snitt bak øret. Foto: UNEEG medical

– Dette er store landevinninger for både pasienter og samfunnsøkonomien, sier han og påpeker at pasientene etter et halvt år kan ha eliminert risikoen for de helt store anfallene.

Under utprøvingen av utstyret har Troels W. Kjer for første gang fått et bilde av hva som skjer hjemme hos pasienter om natten. En kvinne fikk for eksempel et stort anfall med kramper, og verken kvinnen selv eller mannen hennes som sov ved siden av henne oppdaget det.

– Uten det nye utstyret hadde vi ikke visst om det. Nå kunne vi med en gang endre medisinen hennes, og med nye målinger sikre at hun forhåpentligvis ikke får flere store anfall, sier Troels W. Kjer.

Troels W. Kjer understreker at målingene ikke vil kunne sikre alle et liv uten anfall.

– Men med en bedre medisinering vil stort sett alle få et bedre liv med sykdommen, sier han.

Ambisjonen er at implantatet kan spres til flere pasienter over tid.

– Den primære målgruppen for teknologien er mennesker med temporallapsepilepsi, subsidiert generalisert epilepsi, med mistanke om suboptimal behandling. Andre diagnoser kan bli aktuelle når vi får mer erfaring med behandlingen, sier Henning Beck-Nielsen.

Dansk utviklingsgruppe står bak gjennombruddet

UNEEG medicals direktør Torben Sandgren forteller at utviklingen har skjedd i løpet av 12 år via en gruppe danske utviklingsingeniører og kliniske eksperter i bedriften, ledet av medstifter Rasmus Stig Jensen og direktør Richard Tøpholm.

Hvis navnet Tøpholm virker kjent, er det fordi det er familien bak det danske høreapparatet Widex. Og i tillegg til en millioninvestering fra Widex-familien, er det lille implantatet også basert på Widex egen teknologi, og ikke minst know-how derfra.

– Nå fokuserer vi på å få produktet ut på markedet samtidig med at vi fortsetter videreutviklingen av teknologien. Blant annet jobber vi med en anfallsalarm, slik at pårørende kan advares når et potensielt livstruende anfall skjer, sier teknisk direktør Richard Tøpholm i UNEEG medical. Han er også direktør for neuroteknologi i Widex.

Implantatet forsynes automatisk med energi gjennom induksjon, og er derfor ikke avhengig av batteri. Det betyr at det kan bli sittende svært lenge under huden. Foto: UNEEG medical

Samtidig med at leger får tilgang til de nye kontinuerlige EEG-målingene, er forventningen at man kan tolke målingene så godt at det blir mulig å forutsi når det kommer et anfall før det faktisk skjer. Dermed kan det sendes en melding til pasientens smarttelefon, som deretter kan rekke å ta medisin før anfallet bryter ut. UNEEG medical har ambisjoner om å ha 5000 brukere i løpet av de neste tre årene.

EEG-måling med et lite implantat forventes også på sikt å kunne benyttes innen diabetes-området, hvor det skal kunne oppdage og advare diabetikere om alvorlig hypoglykemi, eller insulinsjokk.

Denne artikkelen ble først publisert i ing.dk.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå