Langøyene

Avfall og miljøgifter begynte å tyte opp på Langøyene. 360.000 tonn sand og grus skal dekke over gamle synder

Det gamle avfallsdeponiet skal igjen bli en grønn badeøy for Oslos befolkning.

Langøyene avfallsdeponi i Oslofjorden skal tildekkes.
– Vi sjekker alle laster som kommer inn her med grus. Prøvene sendes til analyse i Tyskland, for vi skal ha hundre prosent rene masser her, sier Bjørn Vadholm, prosjektleder for Miljøtiltak Langøyene. (Foto: Ellen Synnøve Viseth)
Minner fra krigens dager har dukket fram igjen på Langøya. (Foto: Ellen Synnøve Viseth)
Langøyene avfallsdeponi i Oslofjorden skal tildekkes.
Det er særlig knust porselen, glass og det som antas å være slagg fra industri som dukker opp på Langøyene. (Foto: Ellen Synnøve Viseth)
Langøyene avfallsdeponi i Oslofjorden skal tildekkes.
Veidekkes maskiner har rullet inn over Langøyene der Oslos gamle avfallsdeponi skal tildekkes. Bjørn Vadholm er prosjektleder for Miljøtiltak Langøyene. (Foto: Ellen Synnøve Viseth)
Langøyene avfallsdeponi i Oslofjorden skal tildekkes.
Smått og stort, også restene etter en Folkevogn Boble, dukker fram på stranda som vender inn mot Oslo. (Foto: Ellen Synnøve Viseth)
Langøyene avfallsdeponi i Oslofjorden skal tildekkes.
(Foto: Ellen Synnøve Viseth)
Langøyene avfallsdeponi i Oslofjorden skal tildekkes.
Eskil Bråten, direktør i Eiendoms- og byfornyelsesetaten, ønsker badegjestene velkommen tilbake neste år. (Foto: Ellen Synnøve Viseth)
Langøyene avfallsdeponi i Oslofjorden skal tildekkes.
Prosjektleder Bjørn Vadholm har funnet porselen fra Hotel Bristol. (Foto: Ellen Synnøve Viseth)

Det gamle avfallsdeponiet skal igjen bli en grønn badeøy for Oslos befolkning.

I 2013 fant noen badegjester metallskrap som stakk opp av jorda på gressletta som forbinder de to Langøyene.

Det var forrige generasjons miljøsynder som hadde begynt å komme til syne igjen, og kommunen rykket ut for å ta prøver.

– Vi påviste tungmetall som arsen, bly, sink, kvikksølv, kobber, PAH-forbindelser og litt olje, sier Steinar Sidselrud, sjef for forurensningsseksjonen i kommunens eiendomsetat (EBY).

Bly og kobber var mye brukt 

I 1908 ble det nemlig bestemt at alt avfall fra Christiania skulle lagres her, mellom to øyer som tilhørte Nesodden kommune. Sundet mellom øyene var den gang 20 meter dypt, men etter noen år var de to øyene blitt til én - bundet sammen av en søppeldynge med ukjent innhold.

– Det ble aldri ført noen avfallsstatistikk. Både husholdnings- og næringsavfall fra Oslo kom hit, så her ligger alt som kunne produseres på den tida. Både bly og kvikksølv ble brukt til mye. Bly ble jo sett på som et fantastisk stoff, det er enkelt å forme og smelter på lav temperatur. Blymønje var populært for å verne ting mot rust, forteller Sidselrud.

Noen steder på øya fant kommunen 20 gram kobber per kilo jord.

– Kobber ble blant annet brukt i elektriske armaturer og i takplater. Kobber er et problemstoff også i dag, sier Sidselrud.

Nazi-ørn og folkevogn-Boble 

Etter krigen ble deponiet stengt og dekket til med sand og jord. Øya skulle bli «en perle i fjorden», for å bruke Filmavisens ord.

I dag finner man like mye knust porselen og gammelt ovnsslagg som stein på stranda på nordsida av øya. På vår korte gåtur finner vi blant annet en halv tallerken fra Hotel Bristol, en kopp fra  Norsk Spisevognselskap og et ødelagt krus med nazi-ørn og hakekors fra krigens dager.  

Fjorden har vasket vekk hele topplaget på nordsida av øya og laget en bratt kant opp til sletta. Ut fra kanten stikker blant annet bakparten av en bil, trolig en Volkswagen Boble.

Får både vann og kloakk

Langøyene avfallsdeponi i Oslofjorden skal tildekkes. Steinar Sidselrud, sjef for forurensningsseksjonen i Eiendoms- og byfornyelsesetaten og prosjekteier for Miljøtiltak Langøyene
Steinar Sidselrud, sjef for forurensningsseksjonen i kommunens eiendomsetat (EBY), har funnet bakparten på ei gammel folkevogn-Boble som stikker ut av det gamle deponiet. Foto: Ellen Synnøve Viseth

Etter funnene i 2013 lot kommunen gressletta gro igjen, men folk kunne fortsatt telte i skogen og bade på stranda.

Det ble ikke funnet giftstoffer i verken badevannet eller drikkevannet, men drikkevannet var likevel lite egnet til drikking fordi saltvann hadde trengt inn i brønnen.

Derfor er også vannledning og kloakkrør fra land en del av prosjektet. Også Hovedøya og Gressholmen skal få vann og avløp knyttet til fastlandet.  

Frem til nå har Langøyene hatt utedoer, som Oslo kommune har hatt jobben med å tømme etter badegjestene på varme sommerdager. 

Les også

Henter masser fra Follobanen 

I sommer er øya stengt, og Veidekke har rykket inn med sine maskiner. Strand- og parkområder er allerede dekket med sand og flis fra skog som er fjernet.

Senere kommer en hel meter til med grus- og jordmasser. Inne i massene legges en membran med et drenerende lag for gass under og et lag for vann over. På toppen legger man ny jord og sår nytt gress.

Langøyene

  • Langøyene ligger i Bunnefjorden i Nesodden kommune, men eies og forvaltes av Oslo kommune.
  • Var fra 1908 til 1948 Oslo kommunes avfallsdeponi.
  • Etter 1948 ble deponiet tildekket og øyene, som da hadde vokst sammen til én øy, ble tilrettelagt for bading og friluftsformål.
  • Nå skal hele det gamle deponiområdet tildekkes av én meter rene jordmasser, totalt 360.000 tonn.
  • Samtidig skal Langøyene få vann- og avløpsrør fra land, og nye toalett- og dusjfasiliteter.
  • Gressletta har vært stengt siden 2013, da avfall begynte å komme til syne. Det skal åpnes igjen i 2021.
  • Arbeidet er anslått å koste 332 millioner kroner, inkludert kostnader ved å legge vann og kloakk til øya.
  • Langøyene åpner igjen 1. juli 2021. 

Kilde: Oslo kommune

Tildekkingen av strendene og sjøbunnen skal gå ut til 30 meters dyp. Nordsida av øya skal få en steinfylling for å hindre erosjon, og på sørsida skal man bygge en mur for å skille badestranda og sletta.

– Vi sjekker alle laster som kommer inn her med masser. Prøvene sendes til analyse i Tyskland, for vi skal ha hundre prosent rene masser her, sier Bjørn Vadholm, som er innleid som prosjektleder for Miljøtiltak Langøyene.

Han lover at alle massene skal være kortreist. Noe kommer fra tunnelboremaskinenes innsats på Follobanen. Resten er sand fra Holmestrand, Drøbak og Brevik.

Siver fortsatt ut metan

I utgangspunktet hadde ikke kommunen noen mistanke om at det gamle deponiet var noen risiko. I 1989 undersøkte Miljødirektoratet (da SFT) alle norske deponier, og Langøyene ble markert som trygt. Men så begynte altså ting å komme til overflaten igjen.

Det siver også fortsatt ut metan fra det gamle deponiet, noe som kan ses som bobler i vannet ute i bukta. Nå lages det soner langs sidene av sletta hvor eventuelle gasser skal ledes ut.

For tiden ser den kjente badeøya ut som en ørken, men om ett år skal den igjen stå klar for badegjester og campere. 

– Det blir en fin sandstrand til slutt, lover Vadholm.

Les også

Kommentarer (5)

Kommentarer (5)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå