DEBATT: Næringsliv og klimagassutslipp

At store byer går foran i klimakampen, kan bli næringslivets største fortrinn

Trenden med at store byer går foran vokser, og blant disse er Oslo helt fremst. Det dummeste norsk næringsliv kan gjøre er å motsette seg endringene. Vi må gjøre denne trenden til vårt fremste konkurransefortrinn.

Det er helt essensielt at kommunen tilrettelegger og sørger for at infrastruktur er på plass slik at næringslivsaktører kan gå til innkjøp av nullutslippskjøretøy, skriver Bjørn K. Haugland i dette innlegget. Bildet viser postbud Toril Svenkerud med elektrisk tralle.
Det er helt essensielt at kommunen tilrettelegger og sørger for at infrastruktur er på plass slik at næringslivsaktører kan gå til innkjøp av nullutslippskjøretøy, skriver Bjørn K. Haugland i dette innlegget. Bildet viser postbud Toril Svenkerud med elektrisk tralle. (Foto: Birger Morken)

Trenden med at store byer går foran vokser, og blant disse er Oslo helt fremst. Det dummeste norsk næringsliv kan gjøre er å motsette seg endringene. Vi må gjøre denne trenden til vårt fremste konkurransefortrinn.

  • Debatt

Verden er i endring. Siden Greta Thunberg innledet skolestreik for klima utenfor den svenske Riksdagen i august i fjor har millioner av barn og unge verden over streiket. Og de fortsetter. Bak oss har vi nok en sommer preget av varmerekorder over hele verden. Miljødirektoratet la 8. august frem FNs spesialrapport om sammenheng mellom klima og landarealer. Den viser at vi ikke kutter klimagassutslipp fort nok. Mot dette bakteppet fremstår for eksempel Oslo kommunes klimastrategi som et offensivt og nødvendig svar.

To av tre bedrifter: Vi må ta større ansvar

I Oslo kommunes klimaundersøkelse sier 66 % av bedriftene seg enige i at næringslivet i Oslo bør ta et større ansvar for å redusere sine klimagassutslipp. Siden i fjor har andelen bedrifter som ser nye kommersielle muligheter i overgangen til en grønnere økonomi doblet seg; fra 19 % til 40 % i år. Samtidig har bare én av fem bedrifter i Oslo satt egne mål for reduksjon av klimagassutslipp, og én av fem har endret strategi for å møte en grønnere økonomi. Dette er ikke bra nok, men når Oslo nå har lagt frem sin nye strategi ser vi flere områder hvor kommunen og næringslivet kan samarbeide for å nå målene.

Næringslivet må forvente at innkjøp, incentiver og reguleringer fra kommunens side gjennomgående vil etterspørre varer og tjenester med null eller lavest mulige CO2-utslipp, og tilpasse seg dette

Klimanettverket Skift ble etablert for at næringslivet kan lære av hverandre for å redusere sine utslipp raskere. Vi representerer 18 store selskaper som er de mest ambisiøse på klima. Vi støtter den nye klimastrategien til Oslo kommune og vil bidra til at byen kan nå målet om 95 % utslippsreduksjon innen 2030. Delmålet om 65 % kutt innen 2025 gir oss bare seks år på å få til gjennomgripende endringer.

Et av satsingsområdene i strategien er klimavennlig vare- og nyttetransport. I strategien heter det blant annet at kommunen skal legge til rette for overgangen til fornybart drivstoff slik at nyttetransporten skal være utslippsfri eller bruke bærekraftige fornybare drivstoff innen 2030. Det er helt essensielt at kommunen tilrettelegger og sørger for at infrastruktur er på plass slik at næringslivsaktører kan gå til innkjøp av nullutslippskjøretøy. Gjennom et av prosjektene våre jobber vi nettopp med dette. Et eksempel er Posten som kun skal benytte fornybare energikilder i biler og bygg innen 2025.

Sirkulær økonomi

Videre ønsker kommunen å satse på at Oslo skal ha en kretsløpsbasert avfalls- og avløpshåndtering basert på ombruk, materialgjenvinning og energigjenvinning som ikke gir utslipp av klimagasser. Å omstille økonomien fra lineær til sirkulær er en av de store utfordringene vi står ovenfor. Her må vi tenke helt nytt for å få til den nødvendige systemendringen. Sammen med Oslo kommune ønsker virksomhetene i Skift å gjennomføre et pilotprosjekt som blant annet skal jobbe med sirkularitet. Vi har sammen med Virke og Circular Norway tatt initiativ til en kartlegging av Norges potensial i sirkulærøkonomien.

Like viktig er det at strategien legger vekt på at Oslo skal tilrettelegge for grønn innovasjon og omstilling gjennom tett samarbeid og god kommunikasjon mellom kommunen og byens næringsliv. Dette er helt sentralt og noe vi i Skift støtter. Å gå sammen og bruke innkjøpsmakten til å etterspørre de nye teknologiene reduserer risikoen for den enkeltes virksomhet, skaper økt etterspørsel og tidligmarkeder for klimaløsninger, og gjør at man kan teste ut løsninger det ikke er mulig å gå for som en enkelt aktør.

Nødvendig standard

Oslo har satt en standard for grønn og klimavennlig byutvikling som er helt nødvendig i klimakampen. Tidligere byrådsleder Stian Berger Røsland startet omstillingen ved blant annet å gå foran i utfasingen av oljefyr og starte utrullingen av utslippsfri kollektivtrafikk. Det rødgrønne-byrådet har løftet ambisjonsnivået både i bredden og dybden. Nå må klimastrategien konkretiseres og følges opp. Næringslivet må uansett forvente at innkjøp, incentiver og reguleringer fra kommunens side gjennomgående vil etterspørre varer og tjenester med null eller lavest mulige CO2-utslipp, og tilpasse seg dette.

Både politikk og næringsliv trenger modige ledere for å gjøre en forskjell. I næringslivet vil de som lykkes være de som forstår klimatrenden. De må sette seg ambisiøse mål, og klare å få med seg egne ansatte, samarbeidspartnere og underleverandører. Slik Skift ser det er topplederne og næringslivet en helt nødvendig del av omstillingen. Alle virksomheter som ikke forholder seg til det grønne skiftet vil fra nå av tape terreng. Vi tror omstillingen både vil gi Oslos innbyggere en bedre by å bo i, og gi byens virksomheter mulighet til å bygge grønn konkurransekraft og dermed være riktig posisjonert for fremtiden.

Les også

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå