FNs klimapanels rapport om bruk av landareal

FN-rapport: Endringer i landbruk og kosthold kan gi store klimakutt

FNs klimapanel (IPCC) mener vi må gjøre drastiske endringer for å kutte klimautslippene. 

Endringer i landbruket må til for å kutte klimautslippene, slår FNs klimapanel (IPCC) fast i en ny rapport. Illustrasjonsbilde fra Fatland slakteri på Furuset i Oslo 2018.
Endringer i landbruket må til for å kutte klimautslippene, slår FNs klimapanel (IPCC) fast i en ny rapport. Illustrasjonsbilde fra Fatland slakteri på Furuset i Oslo 2018. (Foto: Cornelius Poppe/Scanpix)

FNs klimapanel (IPCC) mener vi må gjøre drastiske endringer for å kutte klimautslippene. 

– Verdens matproduksjon må legges om, fastslår Ola Elvestuen (V) etter en ny FN-rapport om hvordan landbruket påvirker og rammes av klimaendringene.

FNs klimapanel (IPCC) har utarbeidet en ny rapport om hvordan landbruk og annen arealbruk påvirker klimaet – og blir påvirket når klimaet endrer seg.

I rapporten vises det blant annet til de store utslippene av klimagassen metan fra husdyr. Samlet sett kommer 23 prosent av de menneskeskapte klimautslippene fra landbruk, skogbruk og annen bruk av verdens landarealer.

Samtidig går en stor del av den totale matproduksjonen tapt som følge av matsvinn og avlingstap.

– Vi må legge om verdens matproduksjon slik at den ikke fører til like store utslipp som i dag. Vi må ta vare på naturen, stoppe naturødeleggelse og reetablere natur, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen til NTB.

Les også

– Må spise mindre kjøtt

Også det norske landbruket og norske forbrukere må forberede seg på endringer, ifølge Elvestuen.

– Vi i Norge må også kutte vårt forbruk, vi må spise mindre kjøtt og stanse matsvinnet som i dag er altfor høyt.

Han viser til klimaavtalen som regjeringen inngikk med norske bondeorganisasjoner i vår. Her forpliktet organisasjonene seg til å kutte 5 millioner tonn klimagasser fram mot 2030.

Fakta om IPCCs rapport om klima og landarealer

Her er noen av hovedpunktene i den nye rapporten fra FNs klimapanel (IPCC) om klimaendringer og landarealer:

* Endringer i landbruk og kosthold kan gi store kutt i utslippene av klimagasser. Husdyrhold og kjøttproduksjon forårsaker store utslipp av metan og andre klimagasser.

* Mennesker påvirker i dag over 70 prosent av den isfrie landjorda.

* Jordbruk, skogbruk og annen bruk av landarealer står i dag for 23 prosent av verdens samlede utslipp av drivhusgasser.

* Global oppvarming påvirker allerede nå den globale matvaresikkerheten. Mange steder i verden opplever bønder mer ekstremt vær.

* Matsikkerheten vil bli truet dersom den globale oppvarmingen passerer 1,5 grader. Risikoen vil være svært høy hvis jorda blir 2 grader varmere.

* Gjennomsnittstemperaturen på jorda er nå nesten 1 grad høyere enn i førindustriell tid. Men hvis man utelukker havet og bare ser på landjorda, har oppvarmingen her allerede nådd 1,5 grader.

* Jordbruk og matproduksjon gir klimagassutslipp, men landarealer kan også brukes til å lagre CO2, for eksempel ved å plante trær. Jordbunnen kan også brukes til å binde CO2.

* For mye treplanting kan imidlertid legge beslag på store landarealer og føre til nye problemer.

Kilder: IPCC, Cicero, Ritzau, Miljødirektoratet

Elvestuen understreker at utslipp også fra andre kilder må reduseres, og at vi må kutte bruken av alle fossile drivstoff så raskt som mulig.

– En perfekt storm

Samtidig som landbruket fører til store utslipp av klimautslipp, kan endringene i klimaet skape betydelige problemer for landbruket og matproduksjonen.

Faren for «mat-usikkerhet» vil være høy hvis den globale oppvarmingen passerer 1,5 grader, ifølge IPCC. Risikoen vil være svært høy hvis jorda blir 2 grader varmere.

Hovedårsaken er mer tørke og annet ekstremt vær etter hvert som jorda blir varmere.

– Dette er en perfekt storm, sier professor Dave Reay ved University of Edinburgh i en uttalelse.

– Begrensede landområder, en voksende befolkning i verden, dekket av et kveldende teppe av klimakrise. Jorda har aldri framstått mindre, og dens naturlige økosystemer har aldri vært så direkte truet, sier Reay, som har deltatt i arbeidet med klimapanelets nye rapport.

Forskere og utsendinger fra nesten alle verdens land har denne uka vært samlet i Genève for å fullføre rapporten. Den ble offentliggjort torsdag sammen med en oppsummering av de viktigste funnene.

Les også

Kamp mot avskoging

Gjennomsnittstemperaturen på jorda er nå nesten 1 grad høyere enn i førindustriell tid. Men hvis man utelukker havet og bare ser på landjorda, har oppvarmingen her allerede nådd 1,5 grader.

Et mer plantebasert kosthold kan bidra til mindre utslipp fra kjøttproduksjon. IPCC viser til de store klimautslippene fra husdyrhold, men kommer ikke med noen tydelig anbefaling om å slutte å spise kjøtt.

Den nye rapporten omhandler ikke bare landbruk, men også andre typer bruk av verdens landarealer. Ett eksempel er planting av ny skog – som kan suge store mengder CO2 ut av lufta.

For mye skogplanting og dyrking av vekster til biodrivstoff kan imidlertid legge beslag på store landarealer og skape nye problemer.

Lederen for Regnskogfondet, Øyvind Eggen, mener FN-rapporten bekrefter viktigheten av Norges innsats for bevaring av tropisk regnskog.

– Norges viktigste klimatiltak i årene som kommer, vil være å videreføre denne politikken – også når det er politisk motvind, sier Eggen, som er spesielt bekymret for økende avskoging i Brasil.

Han mener det norske landbruket må gjøre seg mindre avhengig av importert soya til dyr- og fiskefôr, og heller bygge opp egen næring for produksjon av alternative proteinkilder.

Les også

Kommentarer (22)

Kommentarer (22)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå