Resveratrol mot muskelsvinn i verdensrommet

Astronauter får svekket helse i rommet.  Forskere tror rødvin hjelper

Tror på resveratrol mot muskelsvinn.

NASA har ambisjoner om å sende mennesker til Mars i 2030. Rovere skal etter planen assistere.
NASA har ambisjoner om å sende mennesker til Mars i 2030. Rovere skal etter planen assistere.

Tror på resveratrol mot muskelsvinn.

  • Romfart

Ved eksponering for en svakere gravitasjon enn Jordens, begynner astronautenes muskler å reduseres. Nå mener et studium at prosessen kan motvirkes av resveratrol – en antioksidant som finnes i blant annet rødvin. 

De generelle helseeffektene av å drikke rødvin debatteres, men det er helt klart at drikken inneholder stoffer som kan ha en positiv påvirkning. 

En av antioksidantene er resveratrol som finnes i druenes kjerner og skall. I dag selges det først og fremst som et helsekostpreparat.

Nå mener en gruppe forskere at det kan være nyttig under fremtidige ekspedisjoner til Månen og videre til Mars. Ifølge et nytt studium publisert i Frontiers in Physiology skal resveratrol kunne hjelpe astronauter med å motvirke effektene av et langvarig opphold i lav gravitasjon.

Musklene svinner hos romfarere 

Muskelatrofi rammer de såkalte antigravitasjonsmusklene. Her inngår leggene, musklene på framsiden av lårene, samt nakke og rygg. Muskelsvinn er et problem som dukker opp forbausende raskt i rommet – faktum er at NASA allerede etter elleve dager ombord på romstasjonen ISS har sett et muskeltap på 20 prosent hos enkelte astronauter. Derfor mosjonerer de som oppholder seg ombord på ISS 2,5 timer hver dag. 

Med en tiltrekningskraft som tilsvarer drøyt en tredel av Jordens, kommer langvarige besøk på Mars til å slite på pionerenes fysikk. En spesialdiett kan være den enkleste måten å motvirke effektene av den røde planetens slappe gravitasjon, og resveratrol kan utgjøre en viktig del. Man vet allerede at stoffet har en positiv innvirkning på pasienter med redusert beintetthet. 

Utgangspunktet er forskning utført ved Harvard Medical School/Beth Israel Deaconess Medical Center. Marie Mortreux har jobbet i flere år med å få fram en gravitasjonsanalog beregnet på mus, som skal etterligne forholdene på Månen og Mars. 

I 2018 publiserte hun modellen sin, og med resultatet for muskelnedbrytningen fikk forskeren en idé. Hvis det er slik at små doser resveratrol kan brukes for å hemme nedbrytningen av bein på Jorden, så skulle kanskje stoffet også kunne bremse at musklene svinner på Mars.

Det hadde ikke blitt utført noen spesifikke studier rundt resveratrol i forhold til muskelsvinn, men det fantes visse forskningsresultater om at stoffet kunne hjelpe mus med diabetes med å få tilbake muskelmasse, samt muskelprotein som følge av en økt insulinfølsomhet der muskelfibrene tar opp mer glukose. 

I rommet reduseres insulinfølsomheten til astronautene, noe som kan være en faktor bak muskelsvinnet. 

Les også

Vellykket resultat i rotteforsøk 

For å teste hypotesen ble 24 hannrotter utstyrt med seler. Halvparten fikk avlastet kroppsvekten med 60 prosent, mens den andre kontrollgruppen fikk samme belastning som på Jorden. En del fikk 150 milligram resveratrol per liter vann, mens den andre gruppen fikk vanlig vann. 

– Eksperimentet var faktisk svært vellykket. Resveratrol hjalp til med å gjenopprette gripeevnen i både fram- og bakbeinene hos de rottene som levde i en simulert Mars-gravitasjon. Disse rottene fikk også en økt muskelmasse i leggene – som er blant de første stedene hvor musklene svinner når man utsettes for nedsatt gravitasjon – og et redusert tap av de langsomme muskelfibrene. I det hele og store ble både vekt og matinntak påvirket av at de fikk resveratrol, sier Mortreux till Popular Science

Ved andre tester har man pumpet inn så høye doser som 700 mg/kilo og dag i forsøksrotter, uten noen synlige bivirkninger. Det er ikke helt klart hvor mye en astronaut ville trenge, men Mortreux tror at det for en mann eller kvinne på 60 kg kan dreie seg om 1440 mg per dag.

Forsøkene med rotter ble utført på hanner, og det er uklart om hunner ville reagere annerledes. Forskeren understreker at verken hun selv eller kollegene enda har et krystallklart bilde over de mekanismene som ligger bak stoffets gode egenskaper. 

Artikkelen ble først publisert hos NyTeknik.se

Les også

Kommentarer (6)

Kommentarer (6)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå