– Med en nedgang i asfaltbudsjettene på 25 prosent i forhold til fjoråret, kan dette bli et hardt år for asfaltentreprenørene.
Det sier fagansvarlig for vei og samferdsel i Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg, Arne Aakre til Veier24.
2019 ble et rekordår for omsetning av asfalt i Norge, men nå tyder mye på at det dette året kan bli en kraftig nedtur for bransjen.
Regionreformen har gjort at fylkene får ut asfaltoppdrag som ligger 20-30 prosent lavere enn det som ble brukt på fylkesveiene i fjor. Statens vegvesen har fått redusert sine budsjetter til reasfaltering av riksveinettet med 200 millioner kroner. Samtidig vil volumet av nyanlegg som skal asfalteres bli kraftig redusert i år.
Klimakrav: Kostet 15 mill. ekstra å legge asfalt: – Det lever vi godt med
Påvirker politikerne
Aakre forteller at entreprenørforeningen nå jobber intenst mot partigruppene på Stortinget, i håp om at det skal komme midler særlig til fylkeskommunene og kommunene. Det vil i sin tur bety mer asfalt på det norske veinettet.
– Det må en milliard ekstra til for at det skal monne. Fylkene og kommunene har foreløpig ikke fått en eneste krone av midlene som er bevilget for å kompensere for konsekvensene av korona-epedemien, og de trenger sårt penger til å sette inn i blant annet veivedlikeholdet, mener Arne Aakre.
Slår alarm om europeiske bedrifter: Utsatte og ute av stand til å forsvare seg
Nå får man mer asfalt for pengene
Han mener dessuten at dette er en gunstig tid å øke asfaltbudsjettene, siden kostnaden for asfalt nå er lavere enn på lenge. Etter årsskiftet har de internasjonale prisene på bitumen gått ned mellom 30 og 40 prosent, og dette har her hjemme resultert i lavere priser på asfalt.
– Det betyr at man nå får mer asfalt for pengene, noe som jo vil være positivt for offentlige budsjetter, sier Aakre.
På 90-tallet bygget de Oslofjordtunnelen på tre år. Nå er byggetiden nær doblet
