Forsker Graham Gilbert måler temperaturen i permafrosten i Longyearbyen. Temperaturmålere er utplassert i borehull i bakken en rekke steder på Svalbard og i andre arktiske områder.
Forsker Graham Gilbert måler temperaturen i permafrosten i Longyearbyen. Temperaturmålere er utplassert i borehull i bakken en rekke steder på Svalbard og i andre arktiske områder. (Foto: NTB Scanpix)

FNs klimakonferanse COP24

Arktiske utslipp kan forsterke klimaendringene

Klimagasser siver ut fra landskap og havbunn som gradvis tines opp i Arktis. Utslippene kan forsterke den globale oppvarmingen.

FNs klimakonferanse COP24 har startet i den polske byen Katowice. Delegater fra nesten 200 land skal de neste to ukene følge opp Parisavtalen.

Forhandlerne som samles i Katowice skal prøve å få på plass et regelverk for gjennomføringen av Parisavtalen.

Regelverket blir sett på som svært viktig for å sikre at klimaavtalen blir effektiv. Avtalen inneholder flere overordnede ambisjoner, men færre konkrete detaljer om hvordan målsettingene skal iverksettes.

Bakketemperaturen stiger

Samtidig i Norge: – Vi finner jevnt over det samme signalet med hensyn til permafrostens respons på klimaendringene. Siden lufttemperaturen går opp, så stiger også bakketemperaturen, sier forsker Graham Gilbert.

I Longyearbyen på Svalbard forteller den unge canadieren om temperaturmålinger som gjøres i bakken i de enorme områdene som utgjør Arktis. I Canada, Alaska, Russland og på Svalbard blir frossen jord gradvis varmere.

Årsaken er den globale oppvarmingen, som går raskere i Arktis enn andre steder på kloden. Utviklingen har lenge vært en kilde til bekymring for at selvforsterkende effekter kan få oppvarmingen til å gå enda fortere.

Råtnende planter

I store deler av Arktis er bakken alltid frossen litt under overflaten. Der hvor bakken består av jord, og ikke fjell, kan permafrosten inneholde store mengder gammelt plantemateriale.

Hvis permafrosten tiner, begynner mange tusen år gamle planterester å råtne. Denne nedbrytningen er én av flere kilder til naturlige arktiske utslipp av klimagassene CO2 og metan.

– Jeg er mest bekymret for endringene i permafrosten på land. Og forandringene i våtmarkene i nordområdene, sier seniorforsker Cathrine Lund Myhre ved Norsk institutt for luftforskning (NILU).

Metan som strømmer opp i atomsfæren, blir ikke værende like lenge som CO2. Til gjengjeld viser beregninger at ett tonn metan fører til 32 ganger så kraftig oppvarming som ett tonn CO2.

Kratre i Sibir

I tillegg til smeltende permafrost på land kan metan også slippe ut fra våtmarker, permafrost under grunne havområder og såkalte gasshydrater. Hydratene inneholder frossen metan og finnes både under havbunn og under permafrost på land.

I Sibir er det de siste årene oppdaget store kratre forårsaket av voldsomme metan-utblåsninger som kan skyldes smeltende hydrater.

Fakta om globale klimaendringer

  • Gjennomsnittstemperaturen på jorda ligger nå omtrent 1 grad over nivået på slutten av 1800-tallet. Noen deler av verden opplever raskere temperaturøkning enn andre.
  • Mesteparten av økningen siden 1950-tallet er høyst sannsynlig menneskeskapt, ifølge FNs klimapanel (IPCC).
  • Menneskenes påvirkning på klimaet skyldes i hovedsak utslipp av CO2, metan og andre klimagasser som forsterker atmosfærens naturlige drivhuseffekt.
  • Utslippene stammer fra forbrenning av kull, olje og gass, avskoging, landbruk og industriprosesser. Dette kommer i tillegg til utslipp av klimagasser fra naturlige kilder.
  • Økende temperatur på jorda fører til stigende havnivå, nye nedbørsmønstre, tørke, flom og utryddelse av arter. Bebodde områder risikerer å bli oversvømt, og verdens matproduksjon kan bli truet.
  • Endringene i klimaet ventes å bli kraftigere i løpet av de neste tiårene.

(Kilder: IPCC, NASA, NOAA, NTB)

Etter hvert som Arktis varmes opp, vokser det også opp mer vegetasjon som trekker CO2 ut av lufta. Ny skog kan bidra til å veie opp for økende klimautslipp fra jordsmonnet.

Dette er en av grunnene til at arktiske metanutslipp så langt ikke er tillagt stor vekt i prognosene til FNs klimapanel. Men de siste årene har flere forskere sagt de frykter disse utslippene er blitt undervurdert.

Samtidig har mengden metan i atomsfæren begynt å øke igjen, etter å ha ligget stabilt i noen år etter årtusenskiftet.

NILU har gjort målinger som tyder på at økningen de siste årene ikke stammer fra lekkasjer fra verdens olje- og gassproduksjon – men i stedet fra naturlige kilder eller landbruk.

– Må kutte mer

Enorme mengder karbon er lagret i permafrosten, og i verste fall kan utslippene herfra bli store.

I så fall blir det enda vanskeligere å nå målene om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 eller 2 grader. Én fersk studie tyder på at menneskeskapte klimautslipp må kuttes rundt ti prosent mer enn antatt fordi utslippene fra permafrost og våtmarker er undervurdert.

Selv mengdene karbon i permafrost blir småtterier sammenlignet med metanet som er lagret i gasshydrater både i Arktis og under havbunn mange andre steder i verden. Nyere forskning har imidlertid bidratt til å dempe frykten for store utslipp herfra, i alle fall de neste hundre årene.

Det er likevel for tidlig å slå fast at hydratene ikke utgjør noen fare, ifølge professor Karin Andreassen, direktør ved det norske forskningssenteret CAGE.

– I områder hvor store isbreer trekker seg tilbake, kan gasshydrater bli ustabile, sier Andreassen.

Kommentarer (44)

Kommentarer (44)