Nå stikker den første voldgiftskjennelsen hull på forsikringsselskapene forklaring om bruken av MgO-plater
Nå stikker den første voldgiftskjennelsen hull på forsikringsselskapene forklaring om bruken av MgO-plater (Bilde: Martin Kirchgässner/Ing.dk)

Fuktsugende MgO-plater

Arkitekt ble dømt til å betale millionerstatning i «tiårets verste byggeskandale i Danmark»

Entreprenøren som valgte dårlige materialer, slipper unna.

  • Bygg

I den første av et hundretalls saker om fuktsugende MgO-plater (magnesiumoksid, overs. anm.), har den danske voldgiftsretten avgjort at arkitekten må betale erstatning til et borettslag, fordi firmaet unnlot å advare om at platene ikke var gjennomtestede.

Dermed er den første saken blitt avgjort i det som er kalt tiårets verste byggeskandale i Danmark.

Såkalte MgO-plater ble mellom 2007 og 2015 montert som vindsperre i tusenvis av danske boliger og bygninger.

Men i dag må mange av dem skiftes ut.

Årsaken er at de trekker til seg fukt og avgir en saltholdig væske som fører til råte og mugg i trekonstruksjoner, samt korroderer metall i beslag og vinduer.

Reparasjoner for over en milliard

I mars 2015 sendte den danske Byggeskadefonden ut en advarsel om bruken av platene, etter å ha konstatert skader på flere av de bygningene som fondet forsikrer. Men inntil nå har det vært uvisst hvem som skal betale regningen for reparasjonene, som fondets rådgivere tidligere har vurdert vil ende på godt

Fakta om MgO-platene

  • Sammensetningen av MgO-plater kan variere litt, men platene består i hovedsak av et bindemiddel og ulike fyllstoffer. Bindemiddelet er såkalt Sorel-sement, som dannes ved en kjemisk reaksjon mellom magnesiumoksid (MgO) og en oppløsning av magnesiumklorid i vann. Fyllstoffene er ulike mineraler, samt sagmugg/trefibre.
  • De uheldige fuktegenskapene til platene har sammenheng med at det finnes fritt magnesiumklorid (MgCl2) i platene, og det er vannabsorberende. I tillegg er Sorel-sement ustabilt ved en relativ fuktighet over 93 %. Brukes platene som vindsperre i en ventilert fasadekonstruksjon, gjør saltinnholdet i platene at de absorberer vann fra lufta når den relative fuktigheten i den omgivende lufta kommer opp i et visst nivå.
  • Etter to-tre uker med vedvarende høy luftfuktighet blir de mettet, og det begynner å dryppe saltvann fra dem. Det får bl.a. skruer og plater til å korrodere, og kan gjøre skade på andre bygningsdeler.
  • I Danmark er MgO-plater i hovedsak brukt ved nybygging og renovering av lette fasader. De første byggeprosjektene startet i 2007, men bruken akselererte etter 2010.

over en milliard kroner, når man ser på alle de typene bygg som er oppført med platene.

For både entreprenører, rådgivere og forsikringsselskaper har ventet på at dommerne i Byggeriets Voldgiftsnævn skulle avgjøre om ansvaret lå hos entreprenørene, rådgiverne eller byggherrene. Og nå har dommerne tatt en avgjørelse i den første saken, og Byggeskadefonden har lagt ut en oppsummering av avgjørelsen på sine nettsider.

Entreprenør valgte plater – men går fri

Hovedkonklusjonen er at entreprenøren – Enemærke & Petersen, som er en del av MT Højgaard – slipper unna ansvar, selv om det var entreprenøren som foreslo å bruke MgO-plater under renoveringen av borettslaget Lilletoften i Ballerup.

Platene var ifølge dommerne uegnede som vindsperre, men siden entreprenørens forslag om å bruke platene ble godkjent av totalrådgiveren Vilhelm Lauritzen Arkitekter, flyttes ansvaret for bruken til arkitektfirmaet.

«Det var imidlertid ansvarspådragende for rådgiveren at rådgiveren godkjente bruken av MgO-platene uten å legge fram for byggherren de relevante opplysningene om at det var snakk om et nytt, ikke gjennomprøvd produkt som ikke som det foreskrevne, kunne oppnå en generell sertifisering.» Ifølge byggforskriftene er det nemlig et lovkrav at de anvendte materialene og metodene er gjennomtestede, slik at man har erfaring med styrkene og eventuelle svakheter. Det er bare ved avtaler om forsøksbygging at man kan få lov til å avvike fra vanlig byggeskikk.

I 2010, da renoveringen startet, var MgO-platene nye som vindsperreplater i Danmark, så det å velge dem framfor de fibersementplatene som arkitekten opprinnelig hadde planlagt, var et avvik fra dagens byggeskikk.

Erstatning dekker ikke

Arkitektfirmaet hadde, slik praksisen er, en ansvarsbegrensende klausul i kontrakten sin. Så erstatningssummen kan ikke overstige fem millioner kroner – tilsvarende cirka en tredel av hva det ifølge et estimat vil koste å erstatte platene i Lilletoften.

Derfor er direktør for borettslaget AAB som administrerer Lilletoften, Christian Høgsbro, ikke helt tilfreds med dommen.

– Vi er jo glade for at nemnden gir oss medhold i at man ikke skulle ha brukt platene. Men jeg synes at det er litt merkelig at entreprenøren frikjennes helt. Vi hadde forventet å få hele tapet vårt dekket, men det får vi altså ikke nå. Så selv om vi har fått medhold, kan vi ikke bruke det til så mye, sier han.

Beboere må ikke betale

Selv om AAB nå må finne fram tolv millioner kroner for å betale for renoveringen, så vil ikke dette gå ut over beboerne, forsikrer han.

– Vi skal i gang med å finne ut hvordan vi skal finansiere det. Men jeg vil gjerne personlig garantere for at det i hvert fall ikke kommer til å ramme beboerne. De skal ikke bli sittende med regningen.

I fremtiden vil AAB antakelig stille nye krav til rådgivernes forsikring.

– Ansvarsbegrensningen har nærmest vært standard på våre byggprosjekter. Det virket helt rimelig sett i forhold til at rådgiverne kanskje kan tjene et par millioner på et slikt byggprosjekt. Men neste gang vi skal leie inn en totalrådgiver, er vi nødt til å se på beløpsgrensene. Fem millioner dekker jo ikke mye når vi snakker om en byggesak til over 150 millioner kroner. Det vil gjøre det vesentlig dyrere å leie inn rådgivere, men det blir konsekvensen av denne saken.

Den danske nettavisen Ingeniøren har prøvd å få en kommentar fra Enemærke & Petersen og Vilhelm Lauritzen Arkitekter, men klarte ikke å få til dette innen fredagen.

Saken ble først publisert på Ingeniøren.dk

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)