Verden over kasseres 55 millioner tonn elektronikk i året. I Danmark er mengden av elektronikkavfall steget med 80 prosent fra 1995 til 2015
Verden over kasseres 55 millioner tonn elektronikk i året. I Danmark er mengden av elektronikkavfall steget med 80 prosent fra 1995 til 2015

Reparasjoner og garanti

Apple, Samsung og Microsoft gjør produktene vanskelig å reparere. Nå møter de seriøs motstand

Europaparlamentet og USAs copyrightkontor krever at du skal selv kunne reparere og oppgradere produkter, uten at garantien blir ugyldig.

  • IT

USAs copyrightkontor og Europaparlamentet krever mer åpen programvare og lengre levetid for produkter.

Millioner av durende landbruksmaskiner på den nordlige halvkule strever for tiden med å få høstet grødene.

Ved første øyekast ser alt ut slik som det har gjort i flere årtier. Men på et vesentlig punkt er noe i landbrukssektoren forandret markant i løpet av de siste 15 årene:

Går traktoren, skurtreskeren eller annet utstyr i stykker, kan bonden ofte ikke gjøre noe selv. I motsetning til sine forgjengere, er dagens bonde ofte forhindret fra å ta fram verktøy for raskt å fikse de mekaniske arbeidshestene.

– Tidligere var enhetene primært mekaniske, men når de nå i stadig større grad inneholder elektronikk og programvare, blir det vanskelig for forbrukerne å foreta seg noe selv. I tillegg er det en tendens til at man skifter ut hele deler som for eksempel girkasser, i stedet for å reparere den, sier Henning Sjørslev Lyngvig, som er jordbruksteknolog, bonde og konsulent for bransjeforeningen Danske Maskinstationer og Entreprenører.

Retten til å reparere

Og hvis du synes at bøndenes situasjon virker velkjent, stemmer nok det. De innskrenkninger og forhindringer som bøndene møter når de ønsker å reparere eller oppgradere, gir også problemer med andre produkter i alt fra biler, hvitevarer og sykehusmaskiner til forbrukselektronikk som tv-er, mobiltelefoner og datamaskiner.

Barrierene skyldes blant annet programvarelåser som sperrer for reparasjoner, og at produsentene i mange tilfeller bestemmer at autoriserte verksteder skal ta seg av alle reparasjoner; hvis ikke man vil gjøre garantien ugyldig eller risikere å bli utelukket fra å kunne kjøpe de nødvendige reservedelene.

Noen produsenter pleier også gjerne å avvike fra standarder og benytte lukkede systemer, samt en konstruksjon som krever spesiallagd verktøy for å kunne repareres.

– Vi må da få lov til å reparere vårt eget utstyr. Vi kan ikke vente når ting går i stykker midt i innhøstningen. Produsentene utnytter situasjonen for å flå oss for flere penger, kritiserte formannen for bøndene i den amerikanske delstaten Nebraska, John Hansen, under en høring i år i USA om retten til å reparere produkter som man selv har kjøpt og eier.

Bøndenes spesielle rolle

– Denne problematikken kjenner jeg godt igjen. Maskinene blir hele tiden dyrere, uten at det nødvendigvis ser ut til at driftskostnadene er mindre eller levetiden bedre, sier Karl Henning Mikkelsen. Han er tidligere bygnings- og anleggsingeniør i en dansk kommune, og besluttet i 1997 å dedikere arbeidslivet sitt til biodynamisk landbruk fordelt på 34 hektar midt på heden i Jylland.

Det er ikke tilfeldig at denne historien begynner med bøndene, selv om deres reparasjonskvaler er identiske med andre faggrupper, samt forbrukernes. For bøndene har en særskilt rolle i en teknisk og teknologisk sammenheng, som berører oss alle. Mer om den rollen senere.

Den økende tendensen er nemlig at det lenge har grodd fram en motstand og et opprør blant «fiksere», uavhengige reparatører og gjør det selv-folk. Et oppgjør mot at eiendelene våre i stigende grad er vanskelige eller ganske enkelt umulige å reparere.

Og dette opprøret ser ut til kunne toppe seg nå.

Produsenter skal presses

Både USAs kontor for håndhevelse av opphavsrett (Copyright Office) og Europaparlamentet maner nemlig til kamp for en reparasjonsrevolusjon.

– Vi skal gjøre det mulig å reparere alle produkter på markedet. Vi må sikre oss at batterier ikke lengre limes inn i et produkt, men skrus inn, slik at vi ikke trenger å kaste en telefon når batteriet dør. Vi skal sørge for at forbrukerne er oppmerksomme på hvor lenge produktene holder, og hvordan de kan repareres, sier det franske medlemmet av Europaparlamentet for De Grønne, Pascal Durand, som uttaler seg på vegne av hele parlamentet.

Parlamentet har vedtatt en betenkning med en kraftig oppfordring til EU-kommisjonen om å innføre en merkeordning som angir holdbarheten til et produkt, samt muligheter for reparasjoner og oppgraderinger.

Dessuten bør medlemslandene skape insitamenter som fremmer produksjonen av holdbare produkter som kan repareres, og innføre «passende avskrekkende tiltak» overfor produsenter som avviker fra dette.

Kasserer og kjøper nytt

Men hvorfor er det overhodet verdt å mase om reparasjoner og utskiftninger som vi selv kan utføre?

Prisen på produkter er jo redusert drastisk de siste ti årene. I mange tilfeller er det ikke store penger å spare på å reparere framfor å kjøpe nytt. Legg deretter til at vi ofte skroter velfungerende produkter, fordi vi foretrekker nyere modeller, eller fordi de gamle ikke lengre er energieffektive.

Men dette er en særdeles dårlig tendens, mener reparasjonstilhengerne. De fremhever noen faktorer:

  • For det første gagner det som oftest produksjonen i Asia når vi kaster defekte eller foreldede gjenstander og kjøper nye. Hvis vi i stedet økte de økonomiske aktivitetene i EU relatert til en lengre levetid for produktene våre – blant annet med mer vedlikehold og flere reparasjoner – med 1 prosent, ville det resultere i en samlet effekt med en nettoverdi i disse sektorene på 57,5 milliarder kroner. Det viser en rapport fra EUs komité for det indre markedet.
  • For det andre får produsentene større innflytelse på levetiden av et produkt, desto mindre muligheter er det for at vi selv eller uavhengige reparatører kan fikse eiendelene våre.
  • I tillegg kommer det at søppelbergene over alt i verden vokser med voldsom fart, fordi vi i stadig høyere grad kasserer brødristerne, kjøleskapene, hårtørrerne, oppvaskmaskinene, datamaskinene og mobiltelefonene våre.

Ifølge FN kasserer vi på verdensplan over 55 millioner tonn elektronikk i året. Av dette blir bare 15,5 prosent samlet inn og gjenbrukt i ulike resirkuleringsordninger. I Danmark har mengden av elektronikkavfall, målt i vekt, økt med 80 prosent i perioden 1995-2015.

– Med tanke på at det meste innen elektronikk blir lettere, forteller utviklingen i vekten virkelig om en stigning, sier Keshav Parajuly, som er forsker i miljøteknologi ved Syddansk Universitets Livscykluscenter.

Vi vil gjerne

Og endelig, som det fjerde argumentet mot det å kaste i vei, er det en del ting som tyder på at vi faktisk gjerne vil ha det annerledes:

  • Ifølge en Eurobarometer-undersøkelse, ønsker 77 prosent av europeiske forbrukere å reparere produkter framfor å kjøpe nye – men vi kasserer produkter fordi prisen på reparasjonen eller servicenivået avskrekker oss.

I Danmark ble det brukt, ifølge Danmarks Statistik, 177 danske kroner årlig per hode på reparasjoner av husholdningsapparater i 1998. Denne utgiften var i 2015 redusert til 20 kroner – til tross for at prisen på reparasjoner naturligvis har steget.

I Nederland, som på mange punkter er det landet som dansker best kan sammenligne seg med, er antallet bedrifter som har elektronikkreparasjoner som spesialfelt falt fra 4500 til 2500 på ti år.

I Polen, som ellers er et av de europeiske landene der det tradisjonelt har blitt reparert mest, sank det samme tallet med 16 prosent på to år.

Reparasjoner er vanskelige

Men hvilke hindre står i veien for reparasjoner? De kan deles inn i to grupper: de mekaniske og de som er  tilknyttet programvaren.

Europaparlamentet vil de mekaniske hindrene til livs, og langer ut etter produsentene for at de bevisst motarbeider reparasjoner.

Mange enkeltdeler i elektronikk er for eksempel kapslet inn i lim. Muligheten for oppgraderinger er ofte ikke-eksisterende. Produsenter har en uvane med å fase ut, fordyre eller blokkere for bruk av reservedeler samt benytte spesialproduserte skruer og lukkede standarder.

Viktige komponenter, så som batterier og LED-komponenter er ikke alltid festet i produkter av sikkerhetshensyn, men kanskje snarere for å sette fart i utskiftningssyklusen.

For dyrt for oss og miljøet

Den danske medlemsorganisasjonen Forbrugerrådet Tænk kjører for tiden en kampanje for enklere reparasjoner og mer holdbare produkter, og organisasjonens kritikk er stort sett som følger:

– Produktene våre bør ikke være så vanskelig å få reparert. Det er for dyrt for både forbrukerne og miljøet, sier Anja Philip, som er formann i rådet.

At det er hold i denne saken, indikerer tester foretatt av iFixit.org, som er verdens største fiks det selv-bedrift. IFixit tar fra hverandre produkter og gir dem karakter utfra hvor enkle – eller rettere sagt vanskelige – produktene er å reparere eller oppgradere. Altså omtrent slik som den merkingen Europaparlamentet vil innføre.

En gjennomgang av iFixits tester i årenes løp tyder på at det blir stadig vanskeligere å foreta reparasjoner, uansett hvor dyktig og fingernem man måtte være.

Spesielt Samsung og Apple har fått kritikk for dette, men den siste bunnkarakteren er tildelt Microsofts to nye Surface-datamaskiner. De er ifølge iFixit konstruert med henblikk på en begrenset levetid, og på ikke å kunne repareres. Hovedelementene er limt sammen, og vil du ha adgang til innmaten – som forøvrig er loddet fast – må du skjære i stykker stoffdekselet ved tastaturet.

Microsoft har ikke besvart nettstedet Ingeniørens henvendelse om saken.

Tyr til pirat-programvare

Går det slik som Europaparlamentet vil, skal slike mekaniske hindre for reparasjoner bli historie. Men parlamentets fokus på produktenes mekaniske deler tar ikke hensyn til den økende betydningen av programvare.

Der skjer det til gjengjeld ting i USA. Både USAs direktorat for håndhevelse av opphavsrett og lovforslagshøringer i 11 delstater tar sikte på å endre opphavsretten i forbindelse med programvare. Formålet er å gjøre det lovlig å reparere alt man eier – selv om det innebærer at man må hacke programvaren til produktet.

Bedrifter som bilprodusenten Ford, it-giganten Apple, traktorprodusenten John Deere og atskillige elektronikkprodusenter kritiserer tiltaket. De mener at man ved å åpne for adgang til programvare bryter mot opphavsretten, og at uautoriserte modifikasjoner kan ha negativ innvirkning på utstyret og hvordan de for eksempel oppfyller miljøkrav. Slik har diskusjonen bølget fram og tilbake i årevis. Men i løpet av de siste 12 månedene har opphavsrettskontoret og politikerne begynt å lytte og handle for alvor. Og så kan vi endelig gå tilbake til bøndene:

Politikernes lydhørhet har oppstått etter hvert som bøndenes hovedorganisasjoner argumenterer for retten til å reparere egne produkter. Og akkurat som i Danmark, har de amerikanske landbruksorganisasjonene politisk tyngde og sentralt plasserte lobbyister.

Vil åpne og fikse

– Bøndene vil ikke vanne ut noens intellektuelle rettigheter. De vet hvor mye det koster produsentene å utvikle produktene sine. Men de ønsker å være i stand til å åpne dem og fikse dem, sier The American Farm Bureau Federations seniordirektør for relasjoner i kongressen, Mary-Kay Thatcher, til mediet Vice Motherboard.

Bøndene er spesielt bekymrede for hvorvidt produsentene vil ha support på programvaren i hele den forventede levetiden for maskinene deres. En velholdt traktor kan holde i 20 eller 30 år, men det er uvisst om produsentene vil understøtte modellene sine så lenge.

Dessuten medfører de store avstandene i USA at bøndene iblant må vente i dagevis på at en autorisert reparatør dukker opp. Derfor bruker bøndene uautoriserte diagnostiseringskabler og kjøper piratversjoner av traktorprodusentenes programvare i Ukraina og Polen.

Lei av prosedyren

Bøndene klager også til USAs direktorat for opphavsrett, som kan utstede unntak fra opphavsretten i forbindelse med programvare hvis årsaken er behov for en reparasjon. Men ulempen er at unntakene bare gjelder i tre år. Deretter må saken behandles på nytt, og den prosedyren er opphavsrettskontoret lei av. I år 2000 ble de bedt om å fornye 325 unntak. I 2015 tok kontoret imot 40.000 henvendelser.

Kontoret anbefaler USAs regjering å gjøre det til et gjeldende unntak at kunder får programvare å reparere med. Bøndenes påtrykk kan dermed ende med å få store konsekvenser for oss alle.

– Dette er positivt. Så la oss se hvor det ender. For meg er det fremdeles vanskelig å fatte at vi skal måtte be om lov til å reparere de produktene som vi eier, sier Keshav Parajuly fra SDU.

 

Kommentarer (53)

Kommentarer (53)