KOMMENTAR: Skattelister

Åpenhet om inntekt og skatt er sentralt for demokratiet

Når vi har et velferdssamfunn basert på at innbyggerne finansierer gildet, er det ekstra viktig at vi har innsyn i hva toppene i Equinor eller Tekna har av inntekt, formue og har i utliknet skatt.

Skattelistene får stor oppmerksomhet i norske nettaviser. Innsyn i hva den enkelte har av inntekt og beregnet skatt, er viktig for tilliten til skattesystemet, skriver TU.nos redaktør Ole Petter Pedersen i denne kommentaren.
Skattelistene får stor oppmerksomhet i norske nettaviser. Innsyn i hva den enkelte har av inntekt og beregnet skatt, er viktig for tilliten til skattesystemet, skriver TU.nos redaktør Ole Petter Pedersen i denne kommentaren. (Montasje: TU.no)

Når vi har et velferdssamfunn basert på at innbyggerne finansierer gildet, er det ekstra viktig at vi har innsyn i hva toppene i Equinor eller Tekna har av inntekt, formue og har i utliknet skatt.

Tirsdag 5. november har det igjen vært konkurranse i en rekke medier om å publisere lange lister over hva viktige og mindre viktige personer har hatt av beregnet inntekt, formue og utliknet skatt for 2018.

Selv står jeg oppført med en beregnet inntekt på 898 179 kroner, null i formue og 360 512 i beregnet skatt.  

Les også

Gir ikke nøyaktig bilde

Kritikken mot tallene går gjerne på at de ikke er eksakte. For egen del var bruttoinntekten i fjor litt høyere, nettoformuen er klart høyere, mens skattenivået i listene nesten er riktig siden jeg har et enkelt skatteoppgjør – med unntak av at jeg også har betalt eiendomsskatt til Grimstad kommune. Men at tallene ikke gjenspeiler nøyaktig hva jeg tjente og hva jeg har i formue, betyr det at de ikke skal publiseres?

Slett ikke. Skattelistene gir i stort et godt bilde av hva den enkelte bidrar med til fellesskapet i form av skatt. Listene gjør det også mulig for allmennheten å følge med på hva de med høye og lave inntekter i utgangspunktet bidrar med i form av skatteinntekter som skal drifte eldreomsorg og skolegang.

For det er skatteinntekter fra enkeltpersoner (og arbeidsgiveravgift) som i all hovedsak utgjør skatteinntektene til velferdsstaten. De siste årene har det vært en relativt sett stor overgang til å skattlegge arbeidstakere. Denne gruppa, inkludert avgiften bedriftene betaler for å få lov til å ansette folk, står for den suverent største andelen av skatteinntektene. Per september utgjorde disse inntektene ifølge Statistisk sentralbyrå knapt 80 prosent av totalen – 577 av 735 milliarder kroner.

Olje og gass: Halvert andel på ti år 

Dette henger delvis sammen med at skatteinntektene fra petroleumssektoren har falt betydelig over mange år. Selv om disse har økt igjen de to siste årene, er olje- og gassektorens andel av de totale skatteinntektene bare halvparten av nivået for ti år siden. Regelendringer spiller også inn. Utviklingen gjør at det bare blir enda viktigere at allmennheten har innsyn i hva den enkelte bidrar med til fellesskapet i form av skatt.

«Ligningsopplysninger er grunnleggende for å kunne ha en offentlig, opplyst samtale om samfunnet vårt. Denne informasjonen bidrar til at publikum forstår mer om hvordan økonomiske ressurser er fordelt på egen arbeidsplass og i det samfunnet de er en del av. Det er dessuten et viktig redskap for journalistisk virksomhet, og helt nødvendig for å avdekke organisert kriminalitet og svart arbeid», skrev blant annet Pressens offentlighetsutvalg om spørsmålet for fire år siden.

Les også

Trenger innsyn for å vurdere om systemet fungerer

Skal vi ha et godt skattesystem, må det være en viss rettferdighet. Hva man legger i ordet «rettferdig», varierer imidlertid fra høyre til venstre på den politiske skalaen. Felles for alle vurderinger er at vi faktisk må vite hva de ulike delene av samfunnet har i beregnet skatt, for å ta stilling til om fordelingen er rettferdig eller ei.

Det er ikke noe galt i å tjene mye penger. Høy personinntekt henger sammen med rolle, og særlig i deler av næringslivet er gevinsten ved å sitte på toppen svært høy. Ansvaret er også stort. Går Equinor under, vil mange tape store summer og en rekke personer miste jobben. Men sammen med den gevinsten, følger også et helt naturlig søkelys.

Journalistikk som varer mer enn 24 timer

At listene ikke gir alle svar, betyr ikke at vi ikke kan finne interessante ting i dem. For TU.no er det viktig at dekningen av skattelistene er innhold som er relevant også om mange måneder. Skattelistene kan ikke være ment for 24 timers fråtsing, for deretter å bli lagt helt til side. Derfor vil det komme flere artikler framover som tar utgangspunkt i skattelistene.

Skal vi kritisere skattelistene, må det være at de gir for lite informasjon om hva som betales til fellesskapet. Skatteregler og hull i systemet gjør at man ikke nødvendigvis betaler inn det som oppgis som skatt i listene. Formue vil normalt være undervurdert. Utsatt skatt eller reelt innbetalt skatt er for eksempel elementer som ville økt kvaliteten på oversikten.

Les også

Hva betaler selskapene i skatt?

Skatt handler ikke bare om enkeltpersoner, selv om de har den suverent største skattebyrden. Næringslivet betaler også noe skatt, og det er relevant å se i hvor stor grad de også på den måten bidrar til fellesskapet – ut over det å skape aktivitet og norske arbeidsplasser.

Vi har i flere år hatt en diskusjon om de mikroskopiske skatteinntektene samfunnet får fra Facebook og Google – selv om de har overtatt store deler av annonseomsetningen som tidligere gikk til medieselskaper i Norge; firmaer som betalte betydelig mer skatt. Man kan ikke kreve i et offentlig anbud at selskapet som skal få kontrakten betaler skatt til Norge, men vi kan ha en løpende debatt om ikke skattereglene er utdatert hva gjelder å håndtere selskaper som opererer i mange land. Da må vi også vite hva både selskapene og eierne faktisk står oppført med av utlignet skatt.

Les også

Kommentarer (15)

Kommentarer (15)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå