Annette Anfinnsen drar nytte av sin lange erfaring med prototypeutvikling med multidisiplin når hun utvikler sin nye robot.
Annette Anfinnsen drar nytte av sin lange erfaring med prototypeutvikling med multidisiplin når hun utvikler sin nye robot. (Alf Bergin)

Robotic Innovation

Annettes rullende robot skal følge flypassasjerer til riktig gate på Sola

I ledige stunder kan den rydde søppel.

  • Industri

- Jeg sa opp min forrige jobb i april, etablerte Robotic Innovation, og hadde første arbeidsdag i mai, sier den engasjerte gründeren Annette Anfinnsen.

Roboten hennes er først og fremst utviklet for å transportere varer og enheter i næringsbygg og industri. I høst ble den testet i en større maskineringsbedrift på Jæren. Etter en markedsundersøkelse jobbes det også med flere konsepter.

Kun et fåtall nye bedrifter klarer seg, men med godt humør og pågangsmot, er Anfinnsen sikker på at hun skal lykkes.

Solid erfaring er en god grunnmur for en levedyktig bedrift. Nå drar hun nytte av blant annet to fagbrev i elektro og automasjon, samt mange års erfaring som automatiker, programmerer, prosjektleder og markedsfører. For å nevne noe.

Guide og transportør

Den rullende roboten er multifunksjonell, og skal utvikles sammen med sluttbrukerne ut fra deres behov. Guiding på flere språk, eller transport av varer, er noen av bruksområdene. Anfinnsen utvikler, designer og sertifiserer produktene. Bunnen, med hjul, skanner og sensor, kjøpes inn som en standardkomponent.

Da roboten ble vist fram for publikum på de to messene Nordic Edge og Offshore Technology Days i Stavanger tidligere i høst, fikk den mye oppmerksomhet. Kanskje ikke så rart når roboten som rullet bort til deg med fanget fullt av twist, spurte om du vil ha.

– En kombinasjon av bra design og funksjonalitet er viktig, sier hun.

Avgangs-guide

Flere har fått øynene opp for roboten, blant annet Avinor på Sola. Da Anfinnsen var i kontakt med dem, trodde hun først at de ønsket en robot til å frakte bagasje. Det var feil.

– De så for seg en robot som kan være en «guide to gate», sier hun.

Det betyr at roboten, når den er innenfor sikkerhetsslusen, kan vise vei for passasjerer som ikke er kjent på flyplassen. På trykkskjermen kan de velge mellom åtte språkalternativ, og angi gaten de skal til. Deretter følger de etter roboten som ruller av gårde i bedagelige 5 km i timen.

Roboten settes opp ved at den kobles til en joystick for manuell kjøring i området den skal bevege seg i. Skanneren i front av roboten skanner området. Det gir Anfinnsen et 2D-kart hun bearbeider i etterkant i Software Mobile Planner. Destinasjonene, som gater og sikkerhetssluser, legges inn. Teknologien er en AIV (Autonomous Intelligent Vehicle), som betyr at roboten er intelligent. Hvis en ny hindring, som en klynge med mennesker, står i veien, planlegger roboten automatisk en alternativ rute.

Den kommuniserer med dører og heis, og kan bevege seg gjennom hele bygget. Den trenger ikke å integreres i bygget, men navigerer etter eget kart.

En attraksjon

Ellen Ringen er leder for Avinors terminaltjenester på flyplassen kun ti minutters kjøring fra Anfinnsens kontor. Hun tror en slik robot kan bli en attraksjon i seg selv
overfor passasjerene, men også et hjelpemiddel for en enklere arbeidshverdag.

– Jeg tenkte «Wow!» da jeg så den første gang, sier hun.

– Skulle vi velge denne løsningen, er det bare fantasien som setter grenser. I
hovedsak ville jeg brukt den som «guide to gate», men den kan også frakte søppel fra butikker og restauranter, samtidig som skjermen kan brukes til kampanjer og reklame, sier Ringen.

Frakter varer

Anfinnsen ser på flere aktuelle kunder. Ikke minst sykehus. Roboten kan guide
pasienter og pårørende til riktig avdeling, men den kan også frakte utstyr, medisiner og mat.

– Sykehus på størrelse med det i Stavanger, får hver dag inn 300 kolli med varer. Konseptet Smart transport kan frakte varer opp til avdelingene. Slik fristilles helsepersonell til å ta seg av pasientene, sier hun.

Industrien er også interessert. Roboten har en løftekapasitet på 90 kilo. I 2018
lanseres en robot som kan håndtere paller og løfte 1750 kilo.

Gründerstøtte 

Hun har fått 100.000 kroner i markedsavklaringspenger fra Innovasjon Norge og søker nå om 500.000 kroner til kommersialiseringsfasen. Pengene brukes ikke til fancy kontor, for hun holder til i et spartansk lokale på Forus hun disponerer gratis.

– Huseieren syntes det var bedre enn at de stod tomme, sier hun og smiler fornøyd.

Ledige lokaler på grunn av oljekrisa er altså positivt for noen. Anfinnsen tror det vil føre til flere bedrifter, også utenfor oljeindustrien.

– En slik robot kan være til god hjelp for både passasjerer og ansatte på Sola. Dessuten er den en liten attraksjon i seg selv, sier Ellen Ringen (t.v.), Avinors leder for terminaltjenester på Sola. Annette Anfinnsen gleder seg over publikums nysgjerrighet på roboten som trillet inn i avgangshallen.
– En slik robot kan være til god hjelp for både passasjerer og ansatte på Sola. Dessuten er den en liten attraksjon i seg selv, sier Ellen Ringen (t.v.), Avinors leder for terminaltjenester på Sola. Annette Anfinnsen gleder seg over publikums nysgjerrighet på roboten som trillet inn i avgangshallen. Bilde: Alf Bergin

– Nå kan de ledige ingeniørene lettere realisere idéene sine, sier hun.

På grunn av allsidig arbeidsbakgrunn, deriblant i flere gründerbedrifter, har hun valgt å ikke innlosjere seg i distriktets gründerhuber. Hun har likevel flere ganger vært innom Gründerarena Jæren for å få konkrete råd.

– Jeg er for sosialt anlagt. Det er viktig at jeg er strukturert og fokusert, at jeg bruker tida riktig og prioriterer oppgavene. Skulle jeg vært sammen med andre gründere, ville jeg nok brukt tid som ikke ville gagne bedriften. Jeg har et stort nettverk innen de fleste disipliner som jeg bruker aktivt, både teknisk, finansielt, strategisk og juridisk, sier hun.

Tror på vekst

Budsjettet er stramt, men hun tror på roboten. Hun har nettopp ferdigstilt første referanseprosjekt på maskineringsbedriften Aarbakke på Bryne. For å sikre oppetid på dyre maskiner ønsket de å benytte roboten til verktøytransport. Etter som prosjektet skred frem, ble det implementert postrute og varetransport.

Det er kombinasjonen av teknisk og kommersiell kompetanse som gir henne troen på at hun skal lykkes. At hun i tillegg er kvinne, i et teknisk robotmiljø med mange menn, ser hun på som en fordel.

– Når jeg har vært med på en presentasjon, er det meg de husker, ler hun.

Med tida vil hun flytte kontoret fra Forus til Klepp. Det er nærmere hjemmet på
Nærbø, men likevel nær kundene i Stavangerregionen. Hun vil bruke lokale
leverandører i produksjonen. Siden hun var vant med å jobbe internasjonalt i
oljebransjen, er hun ikke fremmed for å satse i utlandet.

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)