TROMSØ: Månen lyser rund og klar ned på Tromsø by. Lyset er blått. Klokken er 12 midt på dagen. Men nå går det mot lysere tider. Forhåpentligvis også for Troms Kraft:
– Vi har aldri opplevd noe lignende, og forhåpentligvis får vi aldri oppleve et slikt trykk igjen, sier konsernsjef i Troms Kraft, Oddbjørn Schei, og serverer kaffe og wienerbrød. Teknisk Ukeblad har i lang tid forsøkt å få til et intervju med sjefen for det nordnorske kraftselskapet.
– På det meste hadde vi over hundre mediehenvendelser om dagen og nær tusen nyhetsartikler om oss i uka, sier han og rister på hodet.
– Det har vært heftig.
I valgåret 2009 ga Troms kraft og Eidsiva Energi 200.000 og 500.000 kroner til Senterpartiet i forbindelse med prosjektet “Fornybar energi”.
– Er dere slepphendt med pengene i Troms Kraft?
– Det er vanlig med felles regionale prosjekter i denne bransjen. De regionale kraftselskapene møter de samme utfordringene. Det er derfor ikke unormalt at vi støtter prosjekter som fremmer energisaker. Vi fikk spørsmål om vi ville bidra og det sa vi ja til. Det er ikke noe galt med det, sier Schei.
– I ettertid har det vist seg at store deler av pengen gikk rett inn i Sps valgkampkasse. Burde dere ikke forsikret dere om at det ikke ville skje?
– Når et parti står som mottaker burde vi bedt om budsjett og regnskap. Her kan jeg ta selvkritikk, men vi ga pengene til et prosjekt ikke som partistøtte.
Like før jul bestemte Økokrim seg for å etterforske Senterpartiet, som har sendt fakturaer påført teksten “prosjektstøtte”. Økokrim vil avklare om utstedelsen av fakturaene utgjør straffbare overtredelser av regnskapslovgivningen. Troms Kraft anser seg derimot som ferdig med saken:
– Ja, saken har vært oppe i styret, bedriftsforsamlingen og i administrasjonen, og vi er ferdig med den saken. Men vi tar til etterretning at Økokrim nå etterforsker saken, og vil selvsagt bidra hvis det skal være noe.
Les også: – Skjulte partistøtte i faktura
First House
Samtidig som Senterpartisaken raste som verst avslørte regionalpresse at lederen for bedriftsforsamlingen i det offentlig eide Troms Kraft engasjerte First House for å påvirke sine eiere. Målet var å få gjennom sitt forslag til eierskapsmelding i selskapet. Her skal det ikke åpnes for private eiere, men selskapet skal få vide fullmakter til å kunne fusjonere med andre nordnorske kraftselskap.
– Regionalt har det vært mye oppmerksomhet rundt First House og eierskapsmeldingen i Troms Kraft. Det hele ble utløst av en e-post som ble stjålet fra ordførerens kontor. Vi var ikke inne i denne saken, forsikrer han.
Les også: Troms Kraft skal granskes
– Hvordan gikk det med den så omtalte eierskapsmeldingen?
– Den ble vedtatt sånn som den var. Vår eiere ønsker at Troms kraft skal drive forretning og industri, og selskapet vil trenge kapitaltilførsel, sier Schei, og viser til at selskapet i sommer kjøpte andeler i Nordkraft og Salten kraftsamband for 2,19 milliarder kroner.
– Det var store oppkjøp og vi vil trenge kapital til videre fornybar satsing. Troms Kraft planlegger nå Fakken vindpark på Vannøya til en verdi av 700 millioner kroner. Norge vil øke produksjonen og da er kapital nødvendig, sier Schei, og viser til at Statkraft før jul fikk tilført kapital fra sin eier nærings- og handelsdepartementet.
– Skal vi øke produksjonen vil vi også trenge kapital.
Les også: Trekker seg etter lobbyglipp
First House-saken fikk lederen i bedriftsforsamlingen, Tor Zachariassen til å trekke seg. Tidligere styreleder i Troms Kraft, Robert Hermansen er siktet for korrupsjon og nåværende styreleder Odd Roger Enoksen er inhabil i Senterpartisaken.
– Ja, det var ganske tomt her. Det er aldri greit og det har vært en ekstra utfordring. Heldigvis er vi en robust organisasjon og vi har fått støtte av bedriftsforsamlingen og styret. Alle våre 500 medarbeidere har fått mange spørsmål. Selv om vi har hatt våre diskusjoner internt, har det aldri gått ut over produktet vi leverer.
– Opplever du at tilliten til Troms kraft er svekket?
– Denne typen støy slår negativt ut når det står på, men på lang sikt tror jeg at vi vil komme greit ut av det. Det er opp til oss å gjøre ting riktig fremover og fremme de riktige prosjektene, da vil tilliten komme tilbake.
Et skattekammer
Schei tror at Nord-Norge går en lys fremtid i møte.
– Nordområdesatsingen vil tvinge seg frem. Nord-Norge er et skattkammer med olje, gass og bergressurser. I tillegg har vi turismen og energi. Dette er enorme ressurser for Norge, som vi som land må nytte gjøre oss.
– Politikerne har i lang tid snakket om Nordområdessatsingen. Opplever du at det har blitt noe mer enn festtaler så langt?
– Det er mye som har skjedd. Blant annet er delelinjen snart på plass. Det bores etter aluminium og kobber. Vi har de marine ressursene. Klimaendringen vil i første omgang føre til at fisken flytter til kaldere farvann og vi får isfrie passasjer.
– Bør Lofoten åpnes for oljeaktivitet?
– Det er et vanskelig politisk spørsmål, men hvis det er olje og gass der vil vi utvinne det på et eller annet tidspunkt. Miljø- og sikkerhetskravene vil bli høyere enn de vi har i dag i Nordsjøen.
– Er mange nordlendinger engasjert i denne saken?
– Jeg opplever at engasjementet er like stort andre steder i landet. Det er like mange som er i for som imot. Selv om det er sterke følelser i sving, så har vi en tradisjon for å finne en løsning etter hvert.
Les også: Heller olje enn sjark
Batteri for svenskene
Schei understreker at energi er en nøkkel for å få til en satsing i nord.
– Vi vil trenge energi for å gjennomføre alt dette.
– Er Statnetts nettplaner for landsdelen tilstrekkelig for alle disse planene?
– Det har blitt bygd for lite linjer de siste hundre årene, og vi har nord for oss et meget svakt nett, sier Schei, som roser Statnetts planer for å forsterke nettet opp til Hammerfest.
– Nettet i landsdelen blir bygd ut og det er bra.
Les også: Vil bygge 37 mil strømledning i nord
Konsernsjefen mener at selv om det er langt fra Nord-Norge til forbruket i Europa, så kan de nordnorske magasinene være et batteri for vindkraftprodusenter i Sverige.
– Svenskene vil bygge vind og vi har vannmagasinene. De vil sette opp 1000 vindturbiner i Bottenvika (Det nordligste havområdet i Østersjøen) og det er ikke så langt dit. Da vil de trenge balansekraft, men dette er langsiktige planer.
Les også:
– Hvilke konsekvenser tror du krafteksporten vil få for norsk kraftkrevende industri?
– Jeg håper og tror at de blir og at vi får til kraftavtaler. Kraften de bruker er en jevn belastning som er greit å ha.
Følger Midt-Norge
– Hvordan står det til med vannmagasinene i nord i vinter?
– Vi ligger omtrent på samme nivå som i fjor og er noe bedre forspent enn mange andre. Men det er ikke noe å rope hurra for, vi har aldri før hatt så lite vann. Hvis den kalde vinteren fortsetter, kan vi få en vanskelig situasjon. Vi er avhengige av at svenskene klarer å kjøre kjernekraften sin. Heller ikke vi som industri er tjent med disse prisene som hopper opp, sier Schei, som mener at løsningen er mer nett og flere kabler.
– Vi må tåle naturinngrep.
– Det er mye fokus rundt strømprisene i Midt-Norge, men vi hører lite fra Nord-Norge selv om prisene ofte er like. Hvorfor det?
– Ja, det er mye fokus selv om vi har en like kritisk situasjon. Vi og Midt-Norge følger hverandre og Sverige.
– Flere analytikere mener at det er Østlandet som kan komme dårligst ut, når svenskene innfører flere prisområder. Hva tror du om det?
– Det er spennende. Noen mener at det kan bety lavere pris, men det er vanskelig å si hvordan det vil slå ut før det er på lufta. Kraft er et komplisert marked og det er vanskelig å treffe, sier konsernsjefen, og viser til at det er mye som skjer i energibransjen for tiden. Politikerne lover grønne sertifikater og i tillegg kommer Fornybardirektivet.
– Kraften må brukes til noe. Markedet vil regulere seg selv. Ingen vil bygge ut uten avkastning.
Les også: Vi har aldri importert mer strøm
Kraft og kultur
Troms Kraft er ikke bare store i Nord-Norge. Det norske kraftselskapet er gjennom selskapet Kraft & Kultur Sveriges sjette største kraftselger med en omsetning på om lag tre milliarder svenske kroner.
– Ja, det er en spesiell satsing som står for en tredel av vårt resultat. De siste tre årene har Kraft & Kultur doblet resultatene.
I porteføljen er mer enn 60.000 privatkunder og halvparten av Sveriges kommuner. Og oppskriften er kombinasjonen strøm og kultur:
– Vi leverer miljøvennlig kraft. I Sverige er det en helt annen bevissthet rundt dette, da det finnes mye kull- og atomkraft. Og det har vist seg at de kundene som er miljøbevisste også er kulturbevisste, sier Schei, og fortsetter:
– I tillegg til å selge energi selger vi også kulturprodukter i form av bøker, magasiner, operaforestillinger og driver blant annet Nordens største internettvarehus for økologiske varer. Vi har også Sveriges tredje største internettbokhandel.
Norsk strøm er ikke ren: Halvparten er kull- og atomkraft
– Bortskjemte i Norge
Kraft & Kultur har vært etablert i Finland i 1,5 år og har allerede 35.000 kunder.
– Det har vi fått uten markedsføring. Dette har vært en hyggelig reise, men det er en komplisert forretningsmodell. Vi trenger høy kompetanse på mange områder, både innen kultur, miljø og kraft. Men tallene lyver aldri, dette fenger.
Nå vurderer Troms Kraft å starte opp Kraft & Kultur i Norge. Norske strømkunder skiller seg derimot fra svenske, mener Schei:
– I Norge er vi bortskjemte med at kraften er ren og fornybar.
Les også: Svensk frykt for sertifikatsamarbeid
Mangler kompetanse
Schei, som selv er hjemflyttet nordlending etter mange år hos Telenor på Fornebu, mener at en av de største utfordringene for satsingen i nord blir kompetanse:
– Vi er allerede i dag en stor netto importør av arbeidskraft. Vi bruker milliardbeløp på å kjøpe kompetanse. Vi er få mennesker i et stort geografisk område. Det er krevende, sier han og rister på hodet.
– Troms Kraft må også leie inn arbeidskraft. Det dreier seg først og fremst om høy kompetent arbeidskraft, men det er også lite av fagarbeidere.
– Hvordan kan dette problemet løses?
– Vi har bra utdanningsinstitusjoner, men hovedkontorene til industrien ligger ikke her. Når folk er ferdig utdannet eksporteres de ut. De blir etablert og har ikke lyst til å flytte tilbake. Det samme skjedde med meg, sier Schei, som ikke beklager at han flyttet hjem.
– Det er fordeler og ulemper med det meste. Jeg savner ikke å stå i kø for eksempel. Da vi flyttet hit fikk jeg så god tid på ettermiddagen at jeg måtte finne meg en hobby.
