Karbonfangst og -lagring

Amerikansk energitopp i Norge: – CO2-fangst fra industrikilder er lavthengende frukt

Synes de norske fangstprosjektene virker svært spennende.

William Christensen, Leder av avdelingen for klima, industri og teknologi (KIT) i OED og Steve Winberg, Assistant Secretary for Fossil Energy, Department of Energy i USA. Sistnevnte er i Norge for å lære mer om norsk CO2-håndtering.
William Christensen, Leder av avdelingen for klima, industri og teknologi (KIT) i OED og Steve Winberg, Assistant Secretary for Fossil Energy, Department of Energy i USA. Sistnevnte er i Norge for å lære mer om norsk CO2-håndtering. (Foto: Forskningsrådet)

Synes de norske fangstprosjektene virker svært spennende.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Assistant secretary for fossil energi i det amerikanske Energidepartementet, Steven Winberg, er på besøk i Norge, for å lære mer om norsk CO2-håndtering.

Han mener den største utfordringen for å kunne realisere flere prosjekter er å få ned kostnadene til karbonfangst. 

Av de naturlige stedene å starte nevner han industrien. 

– Nå er ikke jeg skolert i utslipp i Norge, men i USA i hvert fall, så gir det mening å se mot industrien for CO2-fangst, sier Winberg til Teknisk Ukeblad. 

– Lavthengende frukt

Winberg var på besøk i forbindelse med et samarbeid Norge og USA har hatt om karbonfangst og -lagring i en årrekke. 

I løpet av besøket fikk han blant annet en presentasjon av de norske fangstprosjektene på Norcems sementfabrikk i Brevik, Yaras gjødselfabrikk i Porsgrunn og energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud i Oslo.

15. mai kommer revidert statsbudsjett, hvor den videre gangen i prosjektene blir tema. 

Winberg er forsiktig med å skulle antyde hva norske myndigheter bør gjøre, men er klar på at han synes det er snakk om svært interessante prosjekter. 

– Nå har jeg bare vært her i åtte timer og har ikke dybdekunnskap om disse prosjektene. Men av det jeg har sett og hørt så virker det som veldig gode prosjekter, sier han. 

– La meg si det sånn, i USA ser vi mye på muligheten for å bruke CO2 til økt utvinning. En av de lavthengende fruktene her er å hente denne CO2-en fra industrielle kilder. Nå er ikke jeg skolert i utslipp i Norge, men i USA i hvert fall, så gir det mening å se mot industrien, påpeker Winberg.

Han påpeker at det vil være mindre kilder enn kull og gass, mer konsentrert, samtidig som CO2-fangst her kan begynne å bety noe.

– De jeg har diskutert dette med i Norge vet at dette handler om økonomi og oppskalering av teknologien. Skal du gjennomføre slike prosjekter så må du gjøre det der hvor det gir mest mening økonomisk og hvor muligheten for suksess er størst, poengterer han.

– Det er nøtten vi må knekke

Og nettopp økonomien i karbonfangst mener Winberg er den største utfordringen som må overkommes for at det skal rulles ut i stor grad.  

USAs myndigheter bruker flerfoldige millioner kroner på testing av amerikanske teknologi ved testsenteret for karbonfangst på Mongstad. Foto: TCM

– Kostnadene knyttet til karbonfangst er ganske høye. Et av målene som USA deler med Norge, med Forskningsrådet og TCM, er å få kostnadene ned. Dersom vi kan redusere prisen, kanskje med så mye som 50 prosent, så vil det åpne for muligheter til å bruke CO2 til økt oljeutvinning i USA, forklarer han. 

Han viser til at i slike prosjekter vil selve fangsten stå for 75 prosent av kostnadene, 10 prosent går til gasskompresjon og resten til å bore brønnene som må til. 

– Så å få ned kostnadene på karbonfangst, det er nøtten vi må knekke. 

Også i Norge er det kostnadene det står på. Tidligere i år kom en rapport som viste at ingen av de tre fangstprosjektene var samfunnsøkonomisk lønnsomme. Denne hadde likevel ikke tatt for seg mulige inntekter på fangst og lagring av CO2, noe Sintef siden har sett på. Her var konklusjonen at CO2-håndtering kan skape opptil 70.000 nye arbeidsplasser frem mot 2050

Skatteincentiver i USA

I tillegg trekker Winberg frem en ny lovgivning i USA, kalt 45Q, som ble vedtatt tidligere i år, og gir skattefradrag for selskaper som fanger CO2 til bruk til økt oljeutvinning og CO2-lagring.

Selskaper som lagrer CO2-en de fanger vil kunne få en skattereduksjon på 50 dollar per tonn CO2. De som tar CO2-en i bruk, og økt oljeutvinning er her det vanskeligste bruksområdet, vil kunne få en reduksjon på 30 dollar per tonn.

Målet er at skattefradraget skal kunne akselerere utviklingen av karbonfangst, på samme måte som lignende tiltak har gjort det for sol og vind, ifølge qz.com

– Kombinasjonen av å få ned kostnader og dette skattefradraget vil gjøre det mulig å kunne få til kommersielle prosjekter, påpeker Winberg.

Samtidig mener han det er viktig å få offentlig aksept, og viser til at det i USA er en viss bekymring rundt sikkerheten ved å fange og lagre CO2. Derfor trekker han også frem betydningen av å kunne kommunisere ut at dette er sikker og miljøvennnlig teknologi. 

– Deler av det vi må formidle til folk handler om at hvis verden skal klare å redusere utslipp av drivhusgasser, så kan ikke dette oppnås uten bruk av karbonfangst. Mattestykket går ikke opp. Derfor må vi få folk til å forstå at dette er helt nødvendig teknologi. For fossile drivstoff vil fortsatt bli brukt i mange tiår framover, understreker han.  

Milliontildelinger til TCM-testing

En stor del av Winbergs besøk i Norge handlet om Teknologisenteret på Mongstad (TCM). Nylig tildelte departementet hans 33,7 millioner dollar (omkring 272 millioner kroner) til fire prosjekter for avansert karbonfangst-teknologi som planlegges på TCM.

De fire prosjektene, Membrane Technology and Research, RTI International, SRI International og TDA Research, skal fremme konkurransedyktig drift av landets fossilbaserte kraftproduksjon. Dette skal gjøres gjennom reduksjon av energiforbruk og kostnader knyttet til neste generasjons karbonfangstsystemer. 

– Dette er en viktig anerkjennelse for TCM og viser at det arbeidet vi gjør og den kompetansen som har blitt generert de siste fem årene blir lagt merke til internasjonalt, sa Roy Vardheim, styreleder i TCM, i en melding i forbindelse med tildelingen.

sFra før av har også ION Engineering fra USA testet teknologien sin ved TCM, et prosjekt de gjennomførte i fjor. 

Winberg skryter av TCM, og mener fasilitetene som finnes her er unike. 

– TCM gjør det mulig for amerikanske selskaper å teste sin CCS-teknologi i pilotskala. Det er en kostnadseffektiv metode, i tillegg til at vi kan dele kunnskap og teknologiske fremskritt med hverandre. Dette gode samarbeidet har fått oppmerksomhet opp på ledelsesnivå hos begge lands myndigheter, poengterer han.  

– Global verdi

I dag er Teknologisenteret på Mongstad verdens største anlegg for testing og utvikling av teknologier for CO2-fangst.

Etter at månelandingen ikke ble noe av, prosjektet for rensing og lagring av alle CO2-utslippene fra gasskraftverket på Mongstad, har likevel teknologisenteret klart å reise seg og stå på egne ben – og vist at det er noe annet enn det utskjelte månelandingsprosjektet. 

Fremdeles er det likevel delte meninger her til lands om testsenteret for karbonfangst.

Winberg på sin side mener senteret, slik det fremstår i dag, er en stor suksess med global verdi. 

– Dette er et eksempel på et prosjekt som ble startet med fremtidsvisjon og med en evne til å se forbi horisonten. Noen prosjekter bruker tid på å finne sin rette form, men nå er det flere prosjekter der som potensielt kan være kommersielle, understreker han. 

Nummer tre i energidepartementet

William Christensen i Olje- og energidepartementet var blant dem som tok i mot Winberg. Han forklarer at besøket er en del av samarbeidet med det amerikanske energidepartementet.

– Dette er et samarbeid vi har hatt i mange år, hvor vi har konsentrert oss mest om karbonfangst og -lagring. Vi har et årlig møte med dem, og denne gangen er vi i Norge, sier han til Teknisk Ukeblad.

Han påpeker at han synes det er veldig flott at amerikanerne verdsetter samarbeidet så mye som de gjør.

– Winberg er nummer tre i rekken i det amerikanske energidepartementet. At det er han som kommer viser at dette er noe de prioriterer høyt og at de ser på oss som en god partner. De er tross alt et land med 325 millioner innbyggere. Vi er fem millioner, understreker Christensen.

Offshorelager

Det mest konkrete resultatet av dette samarbeidet er at det nå er flere amerikanske selskaper som tester teknologien sin på TCM.

– Amerikanerne utnytter det flotte anlegget vi har på Mongstad til å teste teknologi. I tillegg har vi utveksling av forskere og deling av kunnskap. USA er blant de beste i verden på CO2-håndtering, og gjennom et nærere samarbeid får vi tilgang på denne kunnskapen. Så tilbyr vi tilbake den kunnskapen vi har, for eksempel gjennom Statoil på CO2-lagring i Nordsjøen, utdyper han. 

I år har møtte handlet mye om nettopp CO2-lagring offshore, ettersom amerikanerne nå også har begynt å se offshore selv, ifølge Christensen.

– Har de tre fangstprosjektene vært tema?

– Jeg har gitt Winberg en skjematisk oversikt, det er interessant å vise hvordan vi jobber med det. Men nå kommer det videre arbeidet i denne saken opp i Stortinget 15. mai, så det har ikke vært et eget tema.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå