Gevinstene
- Lettere kontakt med det offentlige
- Bedre service
- Enklere system for brukerne
- Økt tilgjengelighet og fleksibilitet
- Samordning av data
- Synergier og samordningseffekter
- Bedre samhandling med andre dataeiere
- Mer oppdaterte og raskere oppdaterte data
- Raskere saksbehandling
- Bedre sikkerhet
- Færre feil
- Bedre personvern
- Mer miljøvennlig
- Økt tillit til/bedre omdømme for offentlig sektor
- God PR for tjenesteeier
- Reduksjon av antall skjemaer
- Forenkling og standardisering
- Bedre dokumentasjon og sporbarhet
- Lettere planlegging
Usikkerhetene
- Høyere brukerterskel for enkelte, spesielt eldre personer
- Endring av eksisterende rutiner
- Mulig forverring der det i dag finnes mulighet for å behandle mange saker (personer) i sammenheng
- Motstand i organisasjoner mot å ta ut effektiviseringsgevinster
- Evne til gevinstrealisering hos tjenesteeiere og brukere
- Prosjektgjennomføring, koordinering mellom offentlige virksomheter og påfølgende forsinket gevinstrealisering
Slik er det beregnet
- I dag er 100 tjenester i gang eller under planlegging på den nye Altinn-plattformen, som sto klar i november i fjor.
- Altinn II-prosjektets egne anslag bygger på forventet gevinst av 24 av de mest modne av disse tjenestene.
- Etatene (tjenesteeierne) selv har rapportert inn beregningene om hva de forventer av innsparte årsverk.
- Dette er en gitt en timepris på kr. 500,-, og tilsvarende gevinstmulighet er teoretisk gitt for privat sektor.
- Basert på disse anslagene har Metier beregnet hva samtlige 100 tjenester vil gi av gevinst.
- Forutsetningen er at det blir tatt i bruk fem nye tjenester hvert år på Altinn-plattformen i levetiden frem til 2026.
Prosjektledelsens egne analyser viser at Altinn II kommer til å spare forvaltningen, næringslivet og innbyggerne for minst ni milliarder kroner.
I tillegg har analyseselskapet Metier vurdert usikkerheten i vurderingene.
Disse ekspertene kom frem til en gevinst på 16,5 milliarder kroner.
Alle vinner
Teknisk Ukeblad har fått innsyn i begge rapportene, der beregningene er basert på at den nye it-plattformen blir brukt i 15 år frem til 2026.
38 prosent vil tilfalle offentlig sektor, 31 prosent næringslivet og 31 prosent privatpersoner.
Virkningene består i stor grad av redusert tidsbruk til registrering, færre manuelle arbeidsoppgaver, reduserte portokostnader og redusert drift og vedlikehold av enkeltstående tjenester og datasystemer.
Færre manuelle arbeidsoppgaver er er den klart største gevinsten.
410_44_13_Cropped 1101191244.jpg)
Billig billett
Inngangsbilletten var en investering på snaut en milliard kroner, det vil si kostnaden på Altinn II-prosjektet. Edvard Pedersen ved Brønnøysundregistrene har hatt ansvaret for å kartlegge gevinstene. Han legger ikke skjul på sin overraskelse.
– Da vi så totalbeløpet, var det en del av oss som løftet på øyenbrynene. Dette overgikk våre forventninger, sier Pedersen til Teknisk Ukeblad.
– Hvor realistiske er disse anslagene?
– Usikkerhetsanalysen viser at det kan gå både bedre og dårligere. Hvis alle parter drar i samme retning, tror jeg dette kan være et konservativt anslag, svarer Pedersen.
Og dette er blant de kritiske punktene som Metier peker på. Det er knyttet usikkerhet til i hvilken grad offentlig sektor er villig til å kaste gamle vaner over bord og jobbe på nye måter for å utnytte teknologien.
Les også:
Én av fem it-kontrakter uten konkurranse
Høl i siloene
Mye av gevinsten handler om mer digital kommunikasjon mellom det offentlige og brukerne. Spesielt skal en rekke skjemaer håndteres mest mulig automatisk. Og mye informasjon skal ikke lenger hentes inn av den enkelte etat, siden data som rapporteres inn ett sted skal brukes på nytt av andre etater som har behov for dem. Nå skal det for alvor «skytes høl i siloene»: Ulike fagområder må samarbeide på tvers av vante grenser for at innbyggere og næringsliv skal få bedre og samordnede tjenester.
– Det betyr at enkelte medarbeidere i offentlig forvaltning vil få nye oppgaver. Her ligger det med andre ord en organisatorisk og gjennomføringsmessig utfordring, som det er knyttet stor usikkerhet til, sier Svein Olaussen hos Metier. Han er direktør med ansvar for større it-prosjekter og ledet analysearbeidet.
Fiaskoene
Stat og kommunes evne til å gjennomføre it-prosjekter er et kapittel for seg. Altinn II er en felles plattform for utveksling av data og som hver etat skal bygge sine nye digitale tjenester på. Det blir med andre ord en rekke nye it-prosjekter i tiden fremover, og fra før er fiasko-historiene mange.
– Og vi vet at evnen til å ta ut gevinster av disse prosjektene er usikker. På den annen side er dette et nytt område hvor potensialet sannsynligvis er langt større enn hva som er kartlagt så langt, sier Olaussen til Teknisk Ukeblad.
– Hovedkonklusjonen fra analysen viser imidlertid at Altinn og e-forvaltning er samfunnsøkonomisk lønnsomt, og trolig svært lønnsomt selv om beløpet er usikkert, sier han.
Les også:
Altinn II: Han holder ruta
