KLIMA

Advarer mot bading i Mjøsa etter oppblomstring av cyanobakterier

Hamar kommune: Ikke bad der det er grønnfarget vann.

Koloni av cyanobakterier.
Koloni av cyanobakterier. Foto: Romanenko Alexey, Colourbox
26. juli 2019 - 15:30

Etter oppblomstring av cyanobakterier (blågrønnalger) advares innbyggerne ved Mjøsa mot å bade i innsjøen.

Hamar kommune har fredag sendt ut SMS med advarsel til både tobeinte og firebeinte innbyggere mot Mjøsbading, skriver Hamar Arbeiderblad.

– Blågrønnalgene kan potensielt produsere giftstoffer. Inntil videre anbefales det ikke å bade der Mjøsa er grønnfarget, verken for mennesker eller dyr, står det i meldingen.

– Kan gi allergiske reaksjoner

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) advarer mot å bade der algene er, før det er klarlagt om algene er giftige eller ikke. 

Ifølge seniorforsker Anne Lyche Solheim ved NIVA kan algene være ganske giftige, avhengig av næringsforhold og genetikk. Hun sier til Oppland Arbeiderblad at algene kan medføre ubehag og allergiske reaksjoner ved bading, som er noe hun sterkt fraråder.

I en smitteveileder på Folkehelseinstituttets hjemmesider opplyses det at eksponering for cyanobakterier i badevann kan resultere i allergiske reaksjoner som ligner på høyfeber, astma samt hud-, øye- og øreirritasjoner. 

Algene spiser CO2 fra røykgass, uten å ta opp i seg tungmetaller eller skadelige stoffer fra røykgassen. Det må enorme algetanker til for å rense de årlige 300.000 tonn CO2-utslippene. Foreløpig er det kun småskalaforsøk ved Finnfjord smelteverk.
Les også

Nytt laksefôr kan løse to problemer

12 arter i Norge som produserer giftstoffer

Cyanobakterier er en gruppe fotosyntetiske mikroorganismer som er karakterisert av forskjellige pigmenter: blågrønne, røde eller svarte, skriver FHI. De ble tidligere betraktet som alger, fordi de får energi gjennom fotosyntese, har den strukturell likhet og funksjon med bakterier.

Bakterien kan finnes i nesten alle norske innsjøer. Selv om de finnes i brakkvann, saltvann og ferskvann, er det forekomsten i ferskvann som gir flest problemer.

Av de 40 artene som danner toksiner (giftstoffer), finnes det 12 i Norge. 

Toksinene som kan gi særlige skade er microcystiner, som gi leverskader, og anatoksiner og BMAA (beta-N-methylamino-L-alanine) som kan gi nerveskader, skriver FHI.

Planprosjektleder i Nye Veier, Harald Monsen.
Les også

Nye Veier har bestemt seg for hvor den nye Mjøsbrua skal gå

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.