I konsekvensutredningen av Barentshavet sørøst ble brutto beregnet total produksjon (pr. 2050) doblet i forhold til tallene som egentlig lå til grunn. (Bilde: Statoil)

KOMMENTAR: Åpningen av Barentshavet sørøst

Å gjøre feil er menneskelig - spesielt i regneark

Men lavere oljepris vil gjøre tabber mer synlige.

Fremtidens oljeaktivitet vil ikke være like tilgivelig for feil som før. All kompetanse for å regne, beregne og bruke regneark bør skjerpes. Det vil også hjelpe om de som plugger tall i Excel kan litt om hvordan olje utvinnes.

Som TU skrev for noen dager siden, gjorde norske oljemyndigheter en spektakulær og elementær feil i regnearket Excel. I konsekvensutredningen av Barentshavet sørøst ble brutto beregnet total produksjon (pr. 2050) doblet i forhold til tallene som egentlig lå til grunn.  

Resultatet ble en voldsom oppblåsing av grunnlaget for konsekvensutredningen. Politikerne endte opp med å åpne Barentshavet sørøst, der Statoil nå har boret sin første letebrønn.

Bagatelliserer feilen

Departementet bagatelliserer feilen. Mange politikere gjør det samme. Det kan de gjøre fordi beslutningen fortsatt fremstår som lønnsom. For selv med halverte brutto-tall, viser beregningene at det er lønnsomt å åpne områdene i nord.

Så lønnsom har norsk oljeindustri vært, at selv grove feil har blitt dekket inn og kan bagatelliseres. Konsekvensene av å regne feil har rett og slett blitt kompensert av en spektakulær lønnsomhet. Det er slett ikke sikkert det blir slik i fremtiden.

Lang historie med blundere

Excel-feilen fra OD er ikke den eneste blunderen opp gjennom norsk oljealder. Både feilkalkulasjoner og kostnadsbomber har vært en del av våre femti år som oljenasjon. De med lang hukommelse vil for eksempel dra kjensel på både Mongstad og Kårstø. Men de huskes knapt i dag. Og for to år siden omtalte vi her i TU at norske oljeprosjekter hadde sprukket med mer enn 200 milliarder de siste 14 årene.

Etter hvert betød kostnadssprekkene lite i forhold til pengene som ble pumpet opp fra kontinentalsokkelen og inn i Statens pensjonsfond utland.

I tillegg til direkte kostnader forbundet med slike kostnadssprekker, kommer et oppblåst kostnadsnivå i oljenæringen. Hvor mange milliarder ble sløst bort da bransjen lot kostnadsnivået suse mot himmelen – og som førte til at enkelte felt måtte ha en oljepris oppunder 100 (!) dollar fatet for å bli lønnsome?

Tabbene og kostnadskarusellene summerer seg til hundrevis av milliarder opp gjennom årene. Men vi har «glemt» det. Det ble ikke viktig. Bort sett fra noen få toppledere som måtte gå fra jobben, har ikke konsekvensene vært store. Heldigvis for oss nordmenn har inntektene vært så formidable at alle tidligere blundere har blitt druknet i inntekter som ble langt høyere enn vi hadde regnet med. I dag er Statens pensjonsfond utland fylt med mer enn 8000 milliarder kroner. Et beløp lang høyere enn hva selv spenstige optimister torde håpe på for få år siden.

Skitten energi

Så, hvorfor bry seg nå, da? Jo, fordi vi har kommet inn i en ny tid der olje fremstår som en skitten energiform. Vi kan like det eller ei, men vi må innse at oljealderen kommer til å ende. Nye og miljøvennlige energibærere vil ta over. Ikke i morgen – og ikke om ti år. Men på sikt er svaret er gitt.

Vår stolte historie som oljenasjon vil ta slutt. En gang i fremtiden vil oljen miste sin verdi som energibærer. Da vil oljeprisen sannsynligvis falle. Og trolig vil andre produsenter kunne utvinne olje til en lavere kostnad enn hva vi får til i Nordsjøen.

I fremtiden vil vi dermed ikke ha samme mulighet til å drukne tabber og regnefeil i spektakulær underliggende lønnsomhet. Presisjonsnivået må økes. Både blant embedsmenn, politikere og i oljeindustrien.

Manglende innsikt

I tillegg vil det hjelpe om de som plugger tall inn i regneark forstår litt om hvordan industrien fungerer. Enhver med basis kunnskap om oljeproduksjon ville ha undret seg over at det etter 20 år med fallende aktivitet plutselig kom et produksjonsår som utvinner like mye som de foregående 20 år til sammen. Med litt praktisk forståelse, ville feilen i ODs beregninger umiddelbart stått frem som en ulv blant sauer.

Fokuset bør nå likevel ikke være på å gi buksevann til den eller de som lot feilen i regnearket skje og passere. Det er langt viktigere å ta lærdom av tabben og sørge for at vi håndterer fremtidig risiko for fallende oljepris på en best mulig måte.

Kommentarer (8)

Kommentarer (8)