Dette bildet er fra utrullingsseremonien for det første produksjonseksemplaret av F-16 i august 1978, der vi ser Norge er representert sammen med resten av EPAF-nasjonene som hadde bestilt fly.
Dette bildet er fra utrullingsseremonien for det første produksjonseksemplaret av F-16 i august 1978, der vi ser Norge er representert sammen med resten av EPAF-nasjonene som hadde bestilt fly. (Foto: Lockhed Martin)

LOCKHEED MARTIN F-16

40 år siden første F-16 ble levert - kan bli produsert i ti år til

Det legendariske jagerflyet kan bli produsert i hele 50 år.

Bildet øverst viser en merkedag i flyhistorien: Det første F-16-flyet blir levert fra General Dynamics-fabrikken i 1978.

40 år og 4.500 fly senere, ser Lockheed Martin meget optimistisk på kampflyets videre liv. Selskapet tror det kan bli produsert i ytterligere ti år.

– Når jeg i dag ser på markedet i Sentraleuropa, rundt Middelhavet, Sør-Amerika og Sørøstasia og legger til India, ser jeg behov for minst 400 fly de neste 6-10 årene, sa Randall Howard, sjef for F-16-forretningsutvikling i Lockheed Martin, til Reuters under flyshowet i Singapore denne uka.

F-16 Block 70 kan bli produsert av Tata dersom Lockheed Martin vinner fram i India. Foto: Lockhed Martin

Han har tidligere anslått potensialet for videre F-16-produksjon til 200 fly i fem til sju år, men har de siste tre årene merket det han betegner som en voldsom oppsving i interessen for flyet.

Siste fly bygget i Fort Worth

27. oktober 2017 ble det siste F-16-flyet rullet ut fra Lockheed Martin-fabrikken i Fort Worth i Texas. De siste 36 flyene som ble bygget her, er for Irak - F-16IQ.

Nå er produksjonslinja i ferd med å flyttes til Greenville, South Carolina, hvor det skal bygges 16 nye F-16 Viper og oppgraderes 20 eldre maskiner for Bahrain. Dersom Lockheed Martin vinner fram med sin T-38-erstatter, treningsflyet T-50A, er planen å bygge også dette her. Men om det blir flere nybygde F-16 i USA, er et åpent spørsmål. Kanskje er det i India at de siste F-16-flyene blir produsert.

Lockheed Martin forsøker å selge F-16 Block 70 til India som har signalisert et behov for 100-150 énmotorsjagere. Her konkurrerer amerikanerne med Saab og deres nyeste versjon av Jas-39 Gripen (E/F).

Dersom de lykkes med å slå svenskene også i denne konkurransen, er planen å flytte produksjonslinja til Tata Advanced Systems Limited (TASL) som de fra før har samarbeid med på transportflyet C-130J og helikopteret Sikorsky S-92. Da kan det være den indiske fabrikken som også bygger eventuelle flere eksportversjoner, dersom F-16 går til topps i andre kampflykonkurranser som pågår rundt om i verden.

Kun F-35 nå på «Fighter factory»

Flyfabrikken i Fort Worth feiret 75 år 18. april i fjor. Over sju tusen fly er produsert i løpet av disse årene på den såkalte Air Force Plant 4, ei produksjonslinje som er en mile lang (1,6 km).

Majoriteten av flyene er Andre verdenskrig-bombeflyet B-24 Liberator (2.743 eksemplarer) og F-16 (3.630 eksemplarer).

Det ble produsert andre bombefly her også -  B-32 Dominator, B-36 Peacemaker og B-58 Hustler - før jagerflyproduksjonen startet på 1960-tallet med F-111 Aardvark (564 eksemplarer).

På denne tida var det rundt 30.000 ansatte på AF Plant 4 som da fikk kallenavnet «Fighter factory».

Det er produsert 4 588 F-16

De fleste, 3 630 fly, er laget i USA

I tillegg ble det produsert 222 fly av SABCA i Belgia, 300 av Fokker i Nederland, 308 av TAI i Tyrkia og 128 av KAI i Sør-Korea.

Dette var før oppkjøp og sammenslåinger ble til det vi i dag kjenner som Lockhed Martin. Selskapene som produserte fly her var først Consolidated, så Convair og General Dynamics.

På 2000-tallet har det vært en gradvis overgang fram til det nå altså kun produseres F-35 her. I fjor ble det produsert 66 F-35-fly, i tråd med planen, mens det ble levert 46 fly i 2016 og 45 fly i 2015.

YF-16 flyr fra flybasen Edwards i California 20. januar 1974. Den siste versjonen, F-16V, fløy første gang 16. oktober 2015. Foto: Lockhed Martin

Det er fortsatt en formidabel økning i produksjonstakten som gjenstår for å nå full kapasitet, noe som skal skje rundt 2023. Da skal Lockheed Martin være i stand til å produsere hele 160 F-35 per år.

Da F-16-produksjonen var på sitt mest intense, i 1987, ble det rullet ut 30 jagerfly i måneden fra denne fabrikken.

Første kom i 1980

Det er 38 år siden Norge fikk levert det første av 72 bestilte F-16 Fighting Falcon. 15. januar 1980 på Rygge var det nok de færreste som trodde at kampflyet fortsatt skulle være i produksjon i dag og kanskje vil være det langt ut på 2020-tallet.

Det er ikke tilfelle med konkurrentene som kom til kort i 1975: Svenske Saab 37 Viggen, franske Dassault Mirage F-1 og amerikanske Northrop F-17, selv om en del av sistnevnte ble overført til F/A-18 Hornet.

På denne tida var Luftforsvaret vant med hyppig utskifting av flyparken. Et eksempel er F-84 Thunderjet: Mens det siste av hele 208 slike fly ble levert til Norge i 1955, var samtlige faset ut og erstattet av F-86 Sabre allerede i juli 1960.

Noen måneder før Norge mottok sitt første F-16, ble det hevdet fra svensk hold at Saab 37 Viggen ble vraket av politiske hensyn. Ser man på konkurrentenes operative historie i årene som fulgte, var kanskje ikke valget så dumt. Bilde: Teknisk Ukeblad 19.04.79

F-16 Block 70 har utviklet seg mye fra YF-16-prototypen som fløy første gang i januar 1974.

Flyet har lagt på seg betraktelig, men økt vekt kompenseres med 40 prosent mer skyvkraft fra motorene. Nyeste F-16 har evner som skyver det i retning femtegenerasjons-kampflyene, med ny avionikk og våpenkapasiteter og moderne sensorer, med den nye APG-83 aesa-radaren fra Northrop Grumman i spissen.

Våren 1975 kunne TU faktisk rapportere fra prøveturer i Viggen og amerikanske simulatorer. Foto: 12. juni 1975

Norge har til sammen 57 F-16 som har vært gjenstand for oppgraderinger kontinuerlig fra de ble levert.

Multirolle

Flyene Norge brukte på 80- og 90-tallet betegnes som F-16 OCU («Operational Capability Upgrade»). Denne oppgraderingen omfattet blant annet digital motorstyring på motorene (F100-220E) og integrasjon av Kongsberg-missilet Pingvin Mk 3.

I starten av 1985 var Pingvin Mk 2 mod 7 for helikoptre i ferd med å bli ferdig, og Mk 3 for F-16 var i evalueringsfasen. Faksimile: Teknisk Ukebad 14. februar 1985

Den store midtlivsoppdateringen (MLU) ble gjennomført fra slutten av 1990-tallet og bidro til å transformere F-16 fra en antisjø- og kontraluftjager til et multirolle-kampfly med evne til å bruke avanserte og presise luft-til-bakkevåpen.

Denne og senere oppdateringer av flyets programvare, det som kalles «Operational Flight Program» (OFP), har bidratt til å utruste flyet med mer avanserte våpen, sensorer, kommunikasjonsutstyr og egenbeskyttelse. De siste 15 årene har F-16 gjennomgått en rekke OFP-oppdateringer. Disse er M2, M3, M4, M5, M6, M6.5 og S1.

F-16 og Sea King inne til vedlikehold på Kjeller. Flyene er nå i ferd med å erstattes av F-35 og AW101. Bilde:  Per Erlien Dalløkken

Hjelmsikte, datalink (Link-16), JDAM GBU 31 og 38 gps-styrte, såkalte «smarte bomber» kom i M3, mens kortholdsmissilet Iris-T kom med M4-oppdateringen.

24 av de norske flyene tilhører det som kalles Block 10, mens 33 er F-16 Block 15. 24 av de sistnevnte med nye vingesett vil være de siste som pensjoneres i innen fem år fra nå. 

Radarproblemer

Innfasingen av et så komplisert våpensystem vil nødvendigvis støte på en del problemer. Slik var det også med F-16.

I flyets tidlige barndom var det for eksempel en del problemer med at pulsdoppler-radarene serverte flygerne mange falske mål. I hele 1980 og 1981 var det gjentatte tilfeller av at kjøleturbinen sviktet med påfølgende feil på radaren som følge av at denne mistet kjølingen.

De færreste vil bestride at F-16 har vært en stor suksess, men også dette flyet hadde noen barnesykdommer.

Senere var det en periode på hele ti år at Forsvaret ikke opererte sine F-16 enkeltvis i dårlig vær eller i mørke, fordi flyets hoveddatamaskin brøt sammen ganske ofte.

Når det gjelder slitasje i nyere tid, har TU fått forklart at flyet er designet for fine forhold i USA, mens vi flyr i regn og frost fra korte rullebaner. Doktrinene og våpnene har endret seg med årenes løp, og flymaskinene utsettes for større belastning nå enn for snart 40 år siden.

F-16 på utstilling på Farnborough sommeren 1980 - det samme året som Norge tok i bruk sine første fly. Foto: Lockhed Martin

På sent 80-tall og på 90-tallet fløy Norge ganske mye sammenlignet med de andre EPAF-landene, og oppdaget en del skader på flykroppen før partnerne. 

EPAF står for «European Participating Air Forces» og består av Danmark, Nederland, Belgia og Portugal i tillegg til Norge.

Norge har igjen til sammen 57 F-16. Ett av flyene har i rundt 15 år befunnet seg på Edwards-basen i California i USA. Det er lånt ut til EPAF-samarbeidet for uttesting av nye kapasiteter.

F-16 pensjoneres i 2022 

Av de 66 F-35-flyene Lockheed Martin produserte i 2017, ble seks levert til Norge. Tre av dem ble fløyet til Ørland før jul, og i løpet av noen måneder kommer neste leveranse på tre fly. Disse er blant dem som skal begynne å overta oppgaver fra F-16 om under to år.

Framover skal det leveres seks fly i året, sannsynligvis tre og tre på våren og høsten, til og med 2024. Etter dette er planen å bruke stadig videreutviklede F-35-fly i 30 år, altså til 2054.

To av de norske F-35A-flyene på treningstur i Norge.

Det er på senhøsten 2019 at de norske F-35-flyene oppnå det som kalles initiell operativ evne (IOC). Alle dagens F-16-fly skal være faset ut i løpet av 2022. Samme år skal F-35 kunne operere fra en en fremskutt base på Evenes i tillegg til hovedbasen på Ørland.

De andre EPAF-landene ligger bak i løypa når det gjelder F-16-utfasingen. Nederland følger trolig i 2023, Danmark ligger cirka fem år bak Norge, mens Belgia faktisk kan beholde sine siste F-16 operative helt til 2028.

Kommentarer (7)

Kommentarer (7)