(Bilde: LARS MAGNE HOVTUN, FORSVARET / HANDOUT)
De seks norske F-16-kampflyene som nå skal bidra i Libya har en teknologi som langt overgår F-16-flyene som deltok i Kosovo-krigen. (Bilde: LARS MAGNE HOVTUN, FORSVARET / HANDOUT)
(Bilde: LARS MAGNE HOVTUN, FORSVARET / HANDOUT)
Bodø 20110321.De norske -16 flyene fra Bodø flystasjon som skal delta i håndhevelsen av FN-resolusjon 1973 i Libya, tok mandag formiddag av fra Bodø på vei til basen på Sicilia i Italia.Foto: Marthe Brendefur / Scanpix (Bilde: Marthe Brendefur / Scanpix)
(Bilde: Trond Høyvik)
(Bilde: Lars Magne Hovtun)
F-16-fly på vei fra Bodø til Libya, 21. mars 2011 (Bilde: Trond Høyvik)
(Bilde: Trond Høyvik)

Dro til krig med utdatert teknologi

Seks F-16 er spydspissen i det norske bidraget til Libya-aksjonen. Kampflyene og et støtteapparat på 120 mann som er satt sammen fra alle tre skvadronene, er nå er på plass på Kreta og klar for aksjon under amerikansk kommando i operasjon Odyssey Dawn.

Akkurat nå: Norske F-16 på tokt i Libya

Forsvaret framhever i dag at dette er et meget avansert kampfly, ettertraktet i internasjonale operasjoner.

Det var ikke tilfellet da norske fly deltok i det første norske bidraget i krig siden Andre verdenskrig, altså i Kosovo i 1998 og 1999.

1980-modeller

F-16-flyene som dro til Kosovo var teknologisk langt mindre kapable enn flyene som nå skal bidra til å håndheve flyforbudssonen over Libya og eventuelt angripe bakkemål.

Flyene som deltok i Kosovo-krigen betegnes som F-16 OCU. Med andre ord fly som i stor grad var uendret fra de ble levert Norge på starten av 1980-tallet. Bortsett fra at motorene var oppgradert med digital motorstyring (F100-220E).

Den store midlivsoppdateringen (MLU) var forberedt fra tidligere på 1990-tallet og var i gang i 1998, men ikke tidsnok til å brukes på skarpe oppdrag.

– Den massive oppgraderingen av F-16 var i ferd med å gjennomføres rett før Kosovo-krigen. Flyene var ikke klare til bruk, og pilotene var ikke kampklare på det oppgraderte flyet. Dette medførte at vårt F-16-bidrag ikke ble benyttet til de mest krevende oppdragene, og man var mindre relevant i forhold til det situasjonen krevde, sa oberst Inge Kampenes på Luftmaktseminaret i Trondheim i 2008.

Fersk med ukjent utstyr

Andre internt i Luftforsvaret vurderte sin egen deltakelse som noe beklemmende, ettersom de kun fløy defensive oppdrag og ikke engang fikk fly om natta.

En av dem som måtte takle å dra på skarpt oppdrag med minimal trening i 1999, var den da nyutdannede flygeren Martin Tesli.

På Luftmaktseminaret i 2009 fortalte han om de norske kampflyenes begrensninger på både våpen-, sensor- og selvbeskyttelseskapasitet.

Mest vesentlig for egenbeskyttelse var den elektroniske jammepoden ALQ-131 som de norske kampflyene fikk låne av Nederland.

Dette bukmonterte utstyret skulle beskytte flyene mot serbiske SA-6 Gainful, altså sovjetiskbygde mobile SAM-systemer av typen 2K12 Kub.

Han hadde ikke sett ALQ-131 tidligere. Ei heller hadde han sett et Amraam-missil tidligere, altså et AIM-120 luft-til-luftmissil, langt mindre skutt med ett.

Det er verdt å merke seg at F-16 oppfører seg helt annerledes i lufta med jammepodden og tre meter lange Amraam-"telefonstolper" i vingetuppene.

AIM-120 Amraam (lengst ut på vingen) var nytt og ukjent i 1999, mens IRIS-T (nærmere skroget) ikke fantes. Foto: Forsvaret LARS MAGNE HOVTUN, FORSVARET / HANDOUT

– Den gamle analoge radaren var sørgelige greier. Selv om vi hadde våpen som kunne operere utenfor visuell rekkevidde, så kunne knapt flyet det. Vi prøvde å finne lavtflygende helikoptre og fly. Problemet var at den gamle OCU-radaren også viste biler som mulige mål. Jeg låste på alt som rørte seg. Det var da 338-skvadronen ble oppsatt med MLU at jeg innså hvor utrolig gammeldags OCU var, uttalte Tesli i foredraget "en jagerflygers erfaringer med teknologi".

Nordmennene måtte låne utstyr også da de reiste til Afghanistan i 2002. Da handlet det om målbelysningsutstyr (targeting pod) som de lånte av danskene til bruk sammen med laserstyrte bomber.

2011 vs. 1999

Inge Kampenes var operativ leder for de norske styrkene i Kosvo-krigen for tolv år siden.

– Du kan godt si at våre F-16 i 1999 ikke var helt modent for oppdragene det ble satt til. Men i dag har vi det beste målbelysningsutstyret, vi har våpnene og piloter som er topptrente på alle rollene. Akkurat nå er vi veldig godt oppsatt til å utføre det vi skal, understreker Kampenes.

De seks maskiner som nå er stasjonert på Souda-basen på Kreta er F-16 M4, hvilket betyr at de har hatt ytterligere tre oppgraderinger etter MLU.

Kort fortalt omdannet MLU F-16 fra en antisjø- og kontraluftjager til et multirolle-kampfly med evne til å bruke avanserte og presise luft-til-bakkevåpen.

Blant annet har 2011-pilotene følgende å rutte med som ikke 1999-pilotene hadde:

  • Hjelmsikte, datalink (Link-16), JDAM GBU 31 og 38 GPS-styrte såkalte «smarte bomber» (alt i M3), Iris-T kortholdsmissil som erstatter Sidewinder (i M4).
  • Nattkompatibel cockpit, slik at nattlysbriller (Night Vision Goggles – NVG) kan benyttes av flygeren, to flerfunksjonsskjermer (Multi Function Displays – MFD) i cockpit for å øke situasjonsoversikten.
  • Sniper Advanced Targeting Pod (ATP), målbelysning- og navigasjonsutstyr som fungerer autonomt og kan sende tv-bilder ned til bakken og benyttes sammen med laserstyrte bomber, GBU 10, 12 og 24.
  • Intern datalink mellom flyene (IDM), forbedret radar med større rekkevidde og oppløsning og interrogator-system for forbedret luft-til-luftkapasitet samt nytt egenbeskyttelsesutstyr.

Riktignok hadde de nattkompatibel cockpit i OCU også, men den eksterne belysningen var ikke kompatibel. De fløy med NVG i 1999, men alle var ikke utsjekket på det tidspunktet.

Her sitter Sniper ATP (tidligere kalt Pantera) som brukes til målbelysning på et norsk F-16 på Kreta. Denne hadde de ikke i Kosovo. Foto: Forsvaret LARS MAGNE HOVTUN, FORSVARET / HANDOUT

Smarte Iris

Av ny kapasitet trekker Kampenes spesielt fram hjelmsiktet som er helt vesentlig for å få oversikt og designere mål utenfor neseretningen, der man tar med seg siktemidlene bak og til siden, i kombinasjon med det nye kortholdsmissilet.

Det samme gjør Kurt Svensson som er total prosjektkoordinator kampfly i utviklingsavdelingen i Luftforsvarsstaben på Rygge.

– Iris-T er et helt unikt varmesøkende missil. Det er spesielt manøvreringsdyktigheten som gjør det spesielt, sammen med at det har stort vidsyn og er smart, sier Svensson.

I dag er de norske F-16-flyene utstyrt med GPS-styrte GBU-31 og GBU-38-bomber.

Enkelt forklart er dette klassiske mark 82- eller 84-bomber som er gjort smarte ved hjelp av JDAM (Joint Direct Attack Munition). Bombelegemet får et JDAM-kit kledd på seg, bestående av styrefinner, sender og søker.

Skroget knirker

Det er gjort flere skrogforsterkninger på F-16 siden anskaffelsen, men det er kanskje her hvor alderen merkes best på de 57 kampflyene Norge har igjen av typen.

332-skvadronsjef Øivind Gunnerud har til Teknisk Ukeblad beskrevet på avionikken i de norske F-16-maskinene som særdeles moderne.

– De er på lik linje, om ikke bedre, enn de polske block 50-flyene som er de sist bygde F-16. Det er skroget som knirker. Sammen med hydraulikk, drivstofftilførsel, motor og aircondition er det ingen tvil at man merker at de har vært gjennom 30 års aktiv jobbing, sier skvadronsjefen.

Les mer i disse sakene:

Potent jubilant

Veteranen F-16: Akutt mangel på teknikere

Nye oppgraderinger

Flyene som skal bidra over Libya er oppgradert til M4, men det finnes enda nyere oppgraderinger her i Norge.

– Cirka en tredel av flyene våre er nå oppgradert til M5, så vi er midt i prosessen. Dessuten har vi nettopp fått godkjent oppgraderingene M6 og M6,5, forteller Svensson.

– Hva er det som ligger i disse oppgraderingene?

– Det kan jeg dessverre ikke si, annet enn at det er hovedsakelig software og at det er en trend i programmet at oppgraderingene blir mindre og mindre omfangsrike, sier han.

Han legger samtidig til at de er bedt om å anskaffe nye såkalte Small Diameter Bomb (SDB) som vil bli integrert i M-programmet.

Like scenarier

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen påpekte på Luftmaktseminaret i 2007 at Nato-operasjonen i Kosovo kan tjene som eksempel på nettopp luftmaktens begrensninger.

Det tok 78 dager å knekke Milosevic som kunne disponere sine styrker ut fra at trusselen utelukkende kom fra oven og ikke på bakken.

– Med unntak av at slike begrensninger på eventuell bruk av landmakt, vurderer jeg det militære scenariet i Libya som ganske likt det i Kosovo. Selv om Jugoslavia vel var en mer potent motstander, sier Kampenes som er sjef for utviklingsavdelingen i Luftforsvarsstaben.

Med de seks norske F-16-flyene følger 120 mann og mye materiell hvorav noe her er levert av C-130J Super Hercules-maskinen "Nanna". Foto: Forsvaret Lars Magne Hovtun

F-22 mot Gaddafi

– F-35 er ikke bygget for flyshow