Hege Skryseth i Kongsberg Digital

3 massive digitaliseringsmuligheter Hege Skryseth mener Norge ikke kan gå glipp av

– Norske ingeniører er verdens mest effektive, mener Kongsberg Digital-sjefen.

Hege Skryseth og Kongsberg Digital ønsker å digitalisere norsk industri.
Hege Skryseth og Kongsberg Digital ønsker å digitalisere norsk industri. (Bilde: Montasje: Mathias Klingenberg)

– Norske ingeniører er verdens mest effektive, mener Kongsberg Digital-sjefen.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

TRONDHEIM: – Hva tenker dere om Data Science?

Hege Skryseth, sjef i Kongsberg Digital (KDI), bryter inn i presentasjonen som NTNU-kybernetikerne Morten Breivik og Harald Martens holder på et litt slitent møterom i Elektroblokk D på Gløshaugen.

Hun besøker NTNU for å diskutere det nye professoratet innen big data cybernetics, som Kongsberg Gruppen finansierer de første fem årene av. Gaven skal bidra til det hun mener er en ny æra i industrihistorien: digitalisering.

Ordet digitalisering favner buzz-ord som business analytics, tingenes internett, industri 4.0 og nevnte big data. Og ikke minst Data Science.

Skryseth lener seg fremover i stolen og gestikulerer engasjert. KDI-sjefen snakker mørkere, langsommere og med mer tyngde etter hvert som viktighetsgraden i det hun sier øker.

Hege Skryseth (49):

  • Gift, to sønner
  • Tidligere leder i Geodata og Microsoft Norge. Kom til Kongsberg Gruppen i 2013.
  • Har ledet Kongsberg Digital siden oppstarten i 2016.

– Nesten alle ledere jeg møter leter etter mennesker med kompetanse innen Data Science, fortsetter Skryseth.

I denne artikkelen forteller Skryseth hvorfor hun mener digitaliseringen kan gi Norge tilbake en del av konkurransekraften vi mistet ved globaliseringen. Ved hjelp av eksempler tegner hun opp spesielt tre områder hvor norsk industri kan vokse ved hjelp av digitalisering.

Hege Skryseth snakket også med sine ansatte i Trondheim under besøket.
Hege Skryseth snakket også med sine ansatte i Trondheim under besøket. Foto: Mathias Klingenberg

Digitaliseringslokomotiv

For drøye to år siden analyserte Kongsberg Gruppen seg frem til at digitalisering var fellesnevneren for de fleste disruptive trendene som truet deres forretningsområder. For å møte dette, bestemte konsernet seg for å bli et digitaliseringslokomotiv, og opprettet Kongsberg Digital.

Det nye selskapet tok med seg programvaredelen av olje og gass- og maritim-virksomheten, simuleringsmiljøet i konsernet og satsningen innen vindkraft og fornybar energi.

Skryseth, med over femten års ledererfaring fra IT-selskapene Geodata og Microsoft, ble valgt til leder for selskapets knappe 500 ansatte.

Kongsberg Digital

  • Omsatte for rundt 800 millioner kroner i 2016
  • I underkant av 500 ansatte

Et drøyt år etter oppstart er selskapet godt i gang med arbeidet. Nå er de i ferd med å lansere det de håper vil bli industriens svar på App store – mer om det senere.

Å påstå at Skryseth er mer enn gjennomsnittlig opptatt av IT, er ingen overdrivelse. Hun er lederen som kjøpte seg Tesla Model X ikke hovedsakelig fordi det er en fin bil, men fordi det er en datamaskin på hjul. At bilen var fin, kom som en bra bonus.

Hva er Data Science?

Hege Skryseth på NTNU.
Hege Skryseth på NTNU. Foto: Mathias Klingenberg

Nå sitter Skryseth på NTNU-møterommet og venter på et svar fra Breivik og Martens om Data Science. For å slippe å bruke engelske ord, kan vi kalle disiplinen datavitenskap.

– Det er et forsøk på å bringe matematikken tilbake i programmeringen. Men definisjonen er litt ullen. Det gjør det vanskeligere som fagfelt, sier Martens.

Skryseth noterer responsen ned på en sort notatbok uten linjer. Svaret var ikke akkurat det KDI-sjefen hadde håpet å høre. Hun hadde ønsket at Breivik og Martens ville kaste seg over oppgaven med å utdanne mennesker med kompetanse innen datavitenskap.

Dette er et områdene hvor man skal utdanne mennesker til å bli noe man ikke helt vet hva er – for Martens har helt rett i at disiplinen er noe ullent definert. Mens en artikkel i Harvard Business Review omtaler datavitenskap som den mest sexy jobben i det 21. århundre, mener den kjente dataknuseren Nate Silver at det kun er et mer sexy begrep for en statistiker. 

Enkelt forklart er datavitenskap nøkkelen til Big Data. Mennesker med denne kompetansen skal finne mening i enorme mengder data. Ved hjelp av avansert dataanalyse struktureres, ryddes og vaskes datamengdene slik at det gir mening for beslutningstakeren. For å gjøre dette, må datavitenskapskvinnen eller -mannen ha programmeringskompetanse.

– Skal vi lykkes i digitaliseringen, må vi ha denne kompetansen, sier hun.

Digitalisering – Industri 4.0, Norge 6.0. Det er alle ord som kommer med bud om en ny industriell æra.   

– Kan ta tilbake konkurransekraft

I mange år skrev mediene om jobbene som forsvant fra norsk jord i takt med globaliseringen. I de senere årene har avisene advart om jobbene som står i fare for å bli digitalisert, automatisert og robotisert vekk.

Skryseth mener imidlertid at digitaliseringen representerer en unik mulighet for Norge å ta tilbake en del av konkurransekraften.  

– Norge er et høykostland. Alt vi greier å effektivisere i produksjon og verdikjeder, vil øke konkurransekraften vår internasjonalt. Mye av bekymringen rundt digitaliseringen er reell. Samtidig må vi spørre: Når dette skjer, hvilken posisjon skal vi ta, og innen hvilke industrier og områder? sier hun.

– Skal vi være en robotutvikler? Skal vi være den neste huben til å utvikle autonome og automatiserte systemer? Jeg tror vi noen ganger bruker uforholdsmessig mye energi til å bekymre oss for utfordringen, i stedet for å bestemme oss for hvilken posisjon vi ønsker å ta, fortsetter hun.

Tre om Hege Skryseth

  • Håkon Haugli, leder i Abelia, hvor Skryseth sitter som nestleder i styret:    – Hege er av de menneskene som tydeligst setter ord på hva digitalisering er og hva Norge må gjøre. Hun har en rå latter som bare må oppleves. I tillegg har hun en spesiell evne til å rydde og strukturere i kompliserte saker. Hun kommer ofte med en forløsende kommentar eller observasjon. Hun er aller best til å se sammenhenger, og ikke la seg overvelde av bitene.
  • Astrid Simonsen Joos, administrerende direktør for Philips Danmark og Philips lysdivisjon i Norden. Jobbet med Skryseth i flere år i Microsoft:                  – Hege er genuint opptatt av folk, og har en evne til å få folk til å følge seg. Hun er god på å involvere gode folk og gi dem muligheter. Hun scorer høyt på å skape gode rammer og god kultur. Hun er et forbilde i å se hva som rører seg i markedet. Jeg har bodd i rundt ti år i Danmark, og Hege er blant dem jeg snakker mest med fra Norge. Hun er en god venn og inspirasjonskilde.
  • Dagfinn Ringaas, administrerende direktør i Schneider Electric Norge. Jobbet med Skryseth i Microsoft:           – Hege er en inkluderende leder som gir veldig stor frihetsgrad. Hun har høye krav til at du er selvgående og ansvarsfull, og driver ikke med micromanaging. I tillegg er hun flink til å fronte selskapet eksternt, og flink til å beholde roen når det blåser. Hege er veldig lite snobbete og har beina godt plantet på jorda. Hun liker det enkle og gode, og spiser gjerne en god hamburger fremfor jålete mat. Hun er ikke den første som går og legger seg på fest, men oppfører seg samtidig eksemplarisk. Hun er glad i fart og spenning, en dame med fart i.

– Verdens mest effektive ingeniører

Hun er ikke i tvil om hva som er Norges fremste verktøy i digitaliseringen.

– Norge har verdens mest effektive ingeniører, og det er mange av dem. Det handler om at de like lett jobber med fagarbeiderne i den spisse enden, som med lederne oppover i organisasjonen.

Det siste året har Skryseth fartet rundt på evangeliseringsferd i Norge, som hun selv kaller det. På et stort antall konferanser, treff og møter har hun snakket om mulighetene som ligger i digitaliseringen.

Samtidig har hun bygget opp Kongsberg Digital. Hun fremhever hvor heldig hun er som har fått akkurat de menneskene hun vil ha til å jobbe med seg. Det er ikke så rart når du leser hvordan tidligere og nåværende kolleger beskriver hennes lederegenskaper og evne til å tiltrekke seg mennesker (se faktaboks).

Kongsberg Digitals forretningsmodell er å få andre til å digitalisere. Det er spesielt tre områder Skryseth fremhever som spennende.

Olje og gass

På oppdrag for KDI har McKinsey regnet seg frem til at digitaliseringen kan øke utbyttet fra norsk sokkel med 35 milliarder per år.

– Det tilsvarer et nytt oljefelt, sier Andreas Jagtøyen, direktør for selskapets energi-seksjon i Trondheim.

KDI har gode forutsetninger for å digitalisere denne industrien, ettersom de er leverandør til 20 av verdens 30 største oljeselskaper.

KDI mener det særlig er spennende å digitalisere brønnboring, ettersom det utgjør rundt halvparten av kostnadene ved et oljefelt. Ettersom operasjonene er svært spesialiserte, er det ikke ett stort, men mange små digitaliseringsprosjekter som må gjennomføres, ifølge Jagtøyen.

Utfordringen er å lage helhetlige systemer som kan samle dataene fra de ulike operasjonene, og trekke ut relevant kunnskap. KDI utvikler to systemer for å gjøre dette.

I tillegg lager KDI såkalte digitale tvillinger til sine fysiske produkter. Disse brukes til å gjennomføre simuleringer av operasjonene. På den måten kan man finne avvik ved produktene uten å fysisk anvende dem.

Eli Ystad (til høyre), konserndirektør for organisasjonsutvikling i NTE, sammen med Hege Skryseth.
Eli Ystad (til høyre), konserndirektør for organisasjonsutvikling i NTE, sammen med Hege Skryseth. Foto: Mathias Klingenberg

Energibransjen

Fra å være et oversiktlig markedssystem hvor kraftselskapet leverer strøm generert fra vannkraftverkene til forbrukeren, går energibransjen mot en mer kompleks fremtid.

Solceller er et av tiltakene som endrer dynamikken. På den andre siden av Atlanterhavet utvikler Elon Musk hustak med integrerte solceller og batterier for å lagre strømmen. Smarthus-teknologi åpner den nokså konservative energibransjen opp for store aktører som Google-eide Nest og Apple, så vel som små IT-selskaper med innovative ideer.

Dette er et forholdsvis nytt område for Kongsberg Digital. I desember i fjor investerte KDI 100 millioner kroner i eSmart Systems, som leverer digitale tjenester til kraftbransjen.

NTEs tre digitaliseringsområder:

  • Kutte vedlikeholdskostnader i kraftproduksjonen: Ved å utstyre turbinene med sensorer som forteller om det faktiske behovet for vedlikehold, kan man planlegge og optimalisere vedlikeholdet.
  • Kutte vedlikeholdskostnader i strømnettet: NTE har rundt 50.000 trestolper. I dag inspiseres disse manuelt ved hjelp av scootere og helikoptre, men det er mulig å gjøre dette ved å montere sensorer som rapporterer om egen tilstand.
  • Kutte infrastrukturkostnaden ved å jevne ut forbruket: Strømselskapene har leveringsplikt ovenfor kunden. Samtidig bruker kundene gjerne strøm samtidig, og vi må derfor bygge nettet kraftig nok til å levere til alle når alle vil ha. Med smarte strømmålere kan vi variere prisingen ut ifra etterspørselen, noe som legger til rette for et jevnere forbruk gjennom dagen. Det er for eksempel ikke sikkert alle må bruke vaskemaskin eller oppvaskmaskin samtidig. Hvis toppene i strømforbruket utjevnes, blir infrastrukturen billigere.

I disse dager ferdigstiller KDI også en analyse for Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) som undersøker hvor det er penger å spare ved å digitalisere. Eli Ystad, konserndirektør for organisasjonsutvikling i NTE, forteller at de har et mål om innen 2030 å halvere driftskostnaden i nettet, blant annet ved hjelp av digitalisering.

Det er spesielt tre områder hun ser for seg at digitaliseringen vil ha effekt: vedlikehold i produksjon og nett, samt utjamning av strømforbruket (se faktaboks for utdypende beskrivelse).

I tillegg ser NTE på hvilke ekstratjenester kunden er villig til å betale ekstra for, slik at de også kan nyte godt av det voksende smarthjem-markedet.

Vindkraft

Selv om vindkraft ikke er særlig dominerende i Norge, har blant andre amerikanske energimyndigheter satt mål om at det skal dekke 20 prosent av verdens energibehov innen 2030.

KDI utvikler programvare som ved hjelp av sensordata kan forutse at girboksen i en vindmølle vil feile åtte måneder før det skjer. Dette gir nye muligheter til å planlegge vedlikehold.

Her viser Per Norman Oma KDIs programvare for vindmøller til sjef Hege Skryseth.
Her viser Per Norman Oma KDIs programvare for vindmøller til sjef Hege Skryseth. Foto: Mathias Klingenberg

Programvaren kan også sammenstille værvarselinformasjon med sensordata, slik at man får et presist anslag på produksjonen et døgn fremover. Dette er til hjelp for vindparkeierne, ettersom de må melde inn anslag for produksjonen til kraftselskapene, og dekke opp for eventuelle avvik.

Programvaren brukes blant annet i Smøla vindpark og i Statoils flytende vindturbin Hywind Demo.

App store for industrien

Poseidon er det foreløpige navnet på neste punkt i Kongsbergs digitaliseringsplan. Poseidon er en åpen digitaliseringsplattform. Gjennom den skal alle kunne tilby sin digitaliseringsprogramvare.

Skryseth omtaler det som industriens svar på App store. Får den noe i nærheten samme utbredelse som Apples og Googles programvarebutikker, vil KDI være godt på vei til å realisere sine digitaliseringsvisjoner.

Det er utvilsomt et langt lerret KDI vil forsøke å bleke. Skryseth fremhever at Kongsberg Gruppen er tuftet på sin evne til å utnytte spisset domenekompetanse i tverrindustriell verdiskaping. Denne kompetansen vil komme godt med i digitaliseringen av Norge, tror Skryseth.   

Bakt inn i plattformen ligger blant annet sikkerhetsteknologi, databehandlingsrutiner, datakvalitetsrutiner, analysesystemer, maskinlæringsalgoritmer og systemer for visualisering. Tanken er at mindre programvareselskaper skal kunne bruke plattformen til å utvikle det kunden etterspør, men slippe å tenke på andre, grunnleggende elementer.

Når plattformen etter planen lanseres om knappe to måneder, vil den også inkludere alle Kongsbergs egenutviklede programmer.

I likhet med Apple og Googles programvarebutikker, vil også KDI ta en prosentandel av det som omsettes gjennom plattformen.

Big data cybernetics-professoratet

Slik beskriver NTNU big data cybernetics-professoratet:

"Dagens state-of-the-art metoder for Big Data Analytics er svarte bokser. De behandler store mengder data og finner korrelasjoner og mønstre, men ingen kan forklare hvordan metodene kom frem til resultatene.

Dersom vi mennesker gjør oss avhengig av svarte bokser til å tolke det som skjer og produsere vårt beslutningsunderlag, har vi i praksis outsourcet beslutningsprosessen til maskiner. Det vil ikke bare være et teknisk problem men også et demokratisk problem. Vi må ha som mål å utvikle metoder som inkluderer mennesket i datamodelleringsprosessen, ved å utvikle menneskelig tolkbare og «gjennomsiktige» modeller. Vi ønsker samtidig metoder som kan påvise kausalitet (årsaksforhold) i tillegg til korrelasjon (samvariasjon), og der vi mennesker til enhver tid kan forklare hvordan metodene kom frem til resultatet. Da er det vi som har kontroll på beslutningene som tas, og ikke en svart boks. Dette er målet med det nye fagfeltet Big Data Cybernetics (BDC)."

– Dette gjør det mye enklere for mindre bedrifter å få programvaren sin ut i verden. Det kutter tiden fra utvikling til lansering markant, i og med at du har hele grunnstammen, sier Skryseth.

Vil samarbeide om studentoppgaver

I møterommet på Gløshaugen tygger Skryseth på en tørr småkake mens hun holder hendene rundt en tom tekopp. Hun er nysgjerrig på når instituttet skal ansette noen i det nevnte big data-professoratet. Kongsbergs 10-millionergave til NTNU ble først kjent i 2015 (se faktaboks).

– Som dere skjønner, er vi utålmodige med å komme i gang med professoratet, sier hun.

Instituttleder Morten Breivik ber om tålmodighet, og sier at de ønsker å ansette den som er best kvalifisert. Breivik spør om et mulig samarbeid om studentoppgaver. Skryseth er ikke vond å be.

Skryseth vil ikke angi hvor mange timer hun jobber, annet enn at det er mange. Når hun ikke er på jobb, liker Skryseth å være ute med langrennski på beina.
Skryseth vil ikke angi hvor mange timer hun jobber, annet enn at det er mange. Når hun ikke er på jobb, liker Skryseth å være ute med langrennski på beina. Foto: Mathias Klingenberg

 – Jeg er overbevist om at vi må få med oss studenter i digitaliseringen. Jeg tror mange av våre kunder vil være interessert i at studentene kan få tilgang til reelle data for å utvikle algoritmer og applikasjoner. Jeg setter Christian Møller (teknologidirektør i Kongsberg Digital, journ. anm.) på det, sier Skryseth.  

– Det går noen tog nå

Knappe to og en halv time etter møtet startet, har Skryseth brettet småkakepapiret og servietten oppi den tomme tekoppen. Hun setter koppen på midten av bordet. Den tilmålte møtetiden er overskredet.

– Det går noen tog nå. Det går alltid noen tog, men de som går nå er viktige. Vi må bestemme oss om vi skal kaste oss på dem, sier Skryseth.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå