KOMMENTAR: Equinor

2020 ble et mareritt for Equinor

To branner og en miljøskandale skygger over satsing på sol, havvind og CCS for Equinor i 2020.

Brann i produksjonsanleggene på Melkøya utenfor Hammerfest. Foto: Bjarne Halvorsen / NTB
Brann i produksjonsanleggene på Melkøya utenfor Hammerfest. Foto: Bjarne Halvorsen / NTB (Foto: Bjarne Halvorsen/NTB)

To branner og en miljøskandale skygger over satsing på sol, havvind og CCS for Equinor i 2020.

To branner med storulykkepotensiale ved landanleggene på Melkøya og Tjeldbergodden og en lekkasje av et ukjent antall tonn forurensende olje under Norges største raffineri på Mongstad, har gjort denne høsten til et mareritt for Equinor.  

Brannene og oljesølet har ifølge selskapet selv sammenheng med manglende vedlikehold av et oljevanndreneringssystem siden det ble installert for 45 år siden. Dette kommer bare noen måneder etter DNs avsløring av selskapets tap på 200 milliarder kroner i USA. 

Petroleumsingeniør Anders Opedal overtok nylig ansvaret som konsernsjef etter økonomen Eldar Sætre. Kan hende var Sætre for tilbakelent i sin rolle etter å ha loset selskapet godt gjennom oljeprisfallet og vridd selskapets investeringer mer i retning av vind- og solkraft. Fornybarifiseringen av Equinor vil garantert få enda mer fart under Opedals ledelse. I tillegg til en historisk satsing på CCS sammen med Shell og Total.

Men hovedproduktet til Equinor Energy er fortsatt leting etter og produksjon av olje og gass, selv om konsernledelsen snakker mindre om det. For et oljeselskap må sikkerhet går foran lønnsomhet.

Politietterforskning

Selv om brannene på Tjeldbergodden og Melkøya ikke medførte personskader, er de svært alvorlige og granskes nå av både Equinor og Petroleumstilsynet. Brannen på Melkøya etterforskes også av politietIndustrianlegget på Tjeldbergodden består av Europas største metanolfabrikk, et gassmottaksanlegg og en luftgassfabrikk. Etter evakuering av ansatte gikk det en time før brannen ble slokket.  

Equinor-sjef Anders Opedal overtok som konsernsjef etter Eldar Sætre i begynnelsen av november og har fått flere alvorlige saker å hanskes med på kort tid. Foto: Eirik Helland Urke

På Melkøya må Hammerfest LNG stanse produksjonen av flytende naturgass i minst ett år etter skadene som oppsto. Det betyr milliarder i tapt omsetning og kostnader. Equinors eget slokkingsanlegg klarte ikke stoppe brannen. To beredskapsbåter og en supplybåt måtte spyle 50.000 kubikkmeter saltvann over anlegget i 7-8 timer. 

Bellona-leder Frederic Hauge mener begge hendelsene har sammenheng med systemsvikt, kostnadskutt og manglende vedlikeholdDette ble bekreftet sist uke da konserntillitsvalgte varslet ledelsen om en ukultur der økonomi prioriteres foran sikkerhet og vedlikehold. 

Svekket sikkerhetsnivå

Petroleumstilsynet har mottatt en urovekkende økning i antall alvorlige hendelser i 2020. I perioden januar-september var det over 50 varsler, en dobling fra året før. Sammenliknet med 2018 er antallet firedoblet!

Dette har medført at ledelsen i alle de største operatørselskapene er blitt innkalt til møte med Ptil-direktør Anne Myhrvold de siste ukene. Konserndirektør Irene Rummelhoff som nå har ansvaret for Equinor UPN (utvikling og produksjon Norge) måtte nylig forklare seg om de to alvorlige brannene.

Hittil i år er det iverksatt 13 granskinger – hele fem av disse er på fem ulike landanlegg: Slagentangen, Mongstad, Kårstø, Tjeldbergodden og Melkøya. Så mange alvorlige hendelser på landanlegg er oppsiktsvekkende, tatt i betraktning av at Ptil også fører tilsyn med hele 140 plattformer og rigger/innretninger og 300 havbunnsinnretninger på norsk sokkel.

Faktagrunnlaget for sikkerheten på norsk sokkel er de fire årlige rapportene som måler Risikonivået i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP). Hovedrapporten for fjoråret ble publisert i april og konkluderte med at hendelser med såkalt storulykkepotensial viste en positiv utvikling, slik tendensen har vært siden 2002. I 2019 var det 38 slike hendelser; signifikant lavere enn gjennomsnittet for perioden 2009-2018. 

I dette pandemiens år, 2020, er det 40 år siden den største ulykken i Norges oljehistorie, Aleksander L. Kielland-ulykken der 123 mennesker mistet livet. Katastrofen endret industrien fordi alle aktører prioriterte sikkerhet i alle ledd.  

Som Ptil-direktør Anne Myhrvold skriver i sin årsrapport: «Vi må derfor bruke denne anledninga til å lære av historia...Det er selskapa som har ansvaret, og det må dei vise kvar dag. Eg trur vi alle kan vere samde om «Aldri ei ny storulykke». 

Les også

Digital revolusjon

Oljeindustrien er inne i en digital revolusjon som skal automatisere og effektivisere virksomheten etter oljeprisfallet. Den preges av kostnadskutt og nedbemanning. 

Ptil har påvist alvorlige brudd på regelverket som krever at man legger til rette for arbeidstakermedvirkning etter et tilsyn av Equinors virksomhet på norsk sokkel fra 15. mai til 1. juli i år. Tilsynet har i flere år avdekket konflikt mellom vernearbeid og faglig arbeid. Det vil si at det ikke sikres nødvendig tid til vernearbeid og manglende opplæring av verneombudene. 

I begrunnelsen for pålegget uttrykker Ptil frykt for at selskapets «forretningsmessige mål kan få konsekvenser for sikkerhet og arbeidsmiljø, og påvirke evnen til å forebygge storulykke». Pålegget ble gitt 4. desember og selskapet må presentere en tidfestet plan innen 8. januar. Frist for å etterkomme pålegget er satt til 1. juni neste år.

Konsernsjef Anders Opedal med sin yrkesfaglige bakgrunn som brønningeniør i Schlumberger og Baker Hughes før han begynte i Statoil i 1997,  forstår forhåpentlig hva som kreves for å styrke sikkerhetsarbeidet i alle ledd. Det er eneste vei ut av kriseåret 2020. 

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå